Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
384 treff

Bokmålsordboka 185 oppslagsord

del

substantiv hankjønn

Opphav

av lavtysk de(i)l

Betydning og bruk

  1. avgrenset stykke (1, 1) av en helhet;
    Eksempel
    • mangle en del;
    • sette inn nye deler;
    • bilen består av mange deler
  2. delmengde av en helhet
    Eksempel
    • alle deler av befolkningen;
    • i første del av programmet;
    • store deler av året;
    • det var en del av avtalen
  3. mulig alternativ
    Eksempel
    • jeg vil ikke anbefale noen av delene;
    • begge deler er riktig
  4. det å ha eierskap i eller være med på;
    Eksempel
    • ta del i feiringen;
    • ha del i foreldreansvaret;
    • få sin del av arven;
    • også barna kan ta del i arbeidet

Faste uttrykk

  • bli noen til del
    bli gitt til noen;
    falle i noens lodd (1
    • oppmerksomheten som ble henne til del;
    • kritikkene som har blitt dem til del
  • en del
    nokså mange eller mye
    • i en del tilfeller;
    • dette medfører en del arbeid;
    • det kom en del mennesker;
    • han var en del skadet i fjor
  • for all del
    mer enn noe annet;
    framfor alt
    • husk for all del å drikke nok vann!
  • for den del
    for den saks skyld;
    i og for seg
    • eller noe annet for den del;
    • det holder med en kopp kaffe for den del
  • for noens del
    • etter noens ønske eller preferanse
      • for min del vil jeg si meg enig;
      • direktøren synes for sin del at det var en god idé;
      • for hans del passer det bra
    • for noen eller noe;
      på grunn av
      • sesongen var over for hans del;
      • det blir for dyrt for vår del;
      • vi gjør ikke dette for pengenes del
  • i alle deler
    på alle måter
    • det er i alle deler en sørgelig historie
  • til dels
    til en viss grad;
    delvis
    • det var meldt opphold og til dels pent vær
Artikkelside

østre, austre

adjektiv

Opphav

norrønt eystri; opprinnelig komparativ av øst (2

Betydning og bruk

som er lengst øst
Eksempel
  • på østre siden av dalen;
  • den østre delen av vannet
  • brukt i stedsnavn:
    • Østre Toten
Artikkelside

bak 3

preposisjon

Opphav

norrønt (á) bak; samme opprinnelse som bak (1

Betydning og bruk

  1. på motsatt side av;
    bakenfor, etter;
    motsatt foran
    Eksempel
    • gjemme seg bak gardinene;
    • sola forsvant bak fjellene;
    • det danner seg kø bak oss;
    • komme i mål like bak vinneren
  2. om tid: tidligere, før
    Eksempel
    • det vi har arvet fra generasjonene bak oss;
    • ha 10 år på sjøen bak seg
  3. i overført betydning: som er skyld i, som har æren for
    Eksempel
    • drivkraften bak festivalen;
    • oppfinneren bak telefonen;
    • gjerningsmennene bak attentatet
  4. i overført betydning: til støtte for, på samme side som
    Eksempel
    • ha folket bak seg;
    • ha flertall bak forslaget
  5. brukt som adverb: på, ved eller i bakerste delen av noe
    Eksempel
    • stå for langt bak til å høre noe;
    • ikke vite hva som er foran og bak;
    • buksa har hull bak;
    • se bak i boka

Faste uttrykk

  • bak/innenfor murene
    i fengsel
    • sitte ti år bak murene
  • bak fram
    med baksida fram
    • sette på seg lua bak fram
  • bak ryggen
    i overført betydning: i hemmelighet, uten at en bestemt person vet om det
    • de har gått bak ryggen på oss;
    • diskutere noe bak noens rygg
  • bak/ved rattet
    i førersetet
    • sitte bak rattet;
    • sette seg bak rattet i en traktor;
    • sovne ved rattet
  • legge bak seg
    • forlate, passere
      • legge flere mil bak seg;
      • legge fjellene bak seg
    • gjøre seg ferdig med
      • jeg prøver å legge alt det vonde bak meg;
      • de har lagt den bitre konflikten bak seg
  • ligge bak
    i overført betydning: være (skjult) forutsetning, årsak, grunn
    • det ligger noe mer bak denne avgjørelsen;
    • jeg vet ikke hva som ligger bak
  • stå bak
    • ha æren eller ansvar for;
      være skyldig i
      • stå bak en idé;
      • firmaet står bak mesteparten av metalleksporten;
      • to personer står bak innbruddet
    • stille seg bak;
      være for;
      støtte
      • et flertall på Stortinget står bak forslaget
Artikkelside

marulke

substantiv hankjønn eller hunkjønn

marulk

substantiv hankjønn

Opphav

førsteleddet mar-, av norrønt mǫrulfr, av marr ‘hav, sjø’

Betydning og bruk

  2. i flertall: orden av saltvannsfisker der den første delen av finnen sitter på hodet og kan minne om en fiskestang;
    Lophiiformes
Artikkelside

rundstek, rundsteik

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

kjøttstykke av den tykkeste delen av et dyrelår, ofte brukt i gryteretter eller supper eller som stek;
jamfør rundbiff;
til forskjell fra flatbiff
Artikkelside

russisk-ortodoks

adjektiv

Betydning og bruk

som gjelder eller hører til den delen av den ortodokse kirken som har hovedsete i Moskva
Artikkelside

grunnvann, grunnvatn

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

vann under jordoverflaten i den delen av jordoverflaten der alle sprekker er helt fylt med vann
Eksempel
  • bore seg ned til grunnvannet
Artikkelside

grovarbeid

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. tungt kroppsarbeid;
  2. arbeid med den delen av et prosjekt eller lignende som er tyngst, og som legger grunnlaget for videre arbeid
    Eksempel
    • være ferdig med grovarbeidet
Artikkelside

retrofleks 2

adjektiv

Opphav

fra latin, av retroflectere ‘bøye tilbake’

Betydning og bruk

om språklyd: som uttales med tungespissen mot den bakre delen av tannryggen eller mot den harde ganen;
Eksempel
  • tjukk l i ‘bord’, for eksempel i østnorsk dialekter, er en retrofleks lyd
Artikkelside

oppi

preposisjon

Betydning og bruk

  1. i den øvre delen;
    oppe i
    Eksempel
    • høyt oppi lufta;
    • et par mil oppi åsen
  2. brukt for å uttrykke retning opp i noe
    Eksempel
    • få noe oppi hånden
  3. brukt som adverb: om bevegelse opp i noe
    Eksempel
    • sette seg oppi

Faste uttrykk

  • midt oppi det
    i sentrum av en hendelse;
    med direkte erfaring
    • det er vanskelig å tenke klart når en står midt oppi det
Artikkelside

Nynorskordboka 199 oppslagsord

del

substantiv hankjønn

Opphav

av lågtysk de(i)l

Tyding og bruk

  1. avgrensa stykke (1, 1) av ein heilskap;
    Døme
    • utskiftbare delar;
    • dele kaka i to delar;
    • uret består av mange delar
  2. delmengd av ein heilskap
    Døme
    • denne delen av verda;
    • den første delen av boka;
    • dei er ein viktig del av samfunnet;
    • forskarane skal ha ein stor del av æra
  3. mogleg alternativ
    Døme
    • ingen av delane;
    • begge delar er like bra
  4. det å ha eigarskap i eller vere med på;
    Døme
    • få sin del av arven;
    • ta del i arbeidet;
    • ha del i sameiget;
    • ha del i foreldreansvaret

Faste uttrykk

  • bli nokon til del
    bli gjeven til nokon;
    falle på nokon sin part
    • gåva som vart meg til del
  • ein del
    nokså mange eller mykje
    • ein del elevar trivst ikkje på skulen;
    • gjere ein del endringar;
    • ein god del dyrare enn forventa;
    • dei syklar ein del
  • for all del
    meir enn noko anna;
    framfor alt
    • hald deg for all del i ro!
  • for den del
    for den saks skuld;
    i og for seg
    • eller noko heilt anna for den del
  • for nokon sin del
    • etter ynsket eller preferansen til nokon
      • eg for min del er lei av alt maset;
      • for hennar del passa det fint;
      • ho er for sin del skeptisk til ideen
    • for nokon eller noko;
      på grunn av
      • dei kjøpte huset mest for utsikta sin del;
      • ete sunt for helsa sin del
  • i alle delar
    på alle måtar
    • alternativet er i alle delar det same no som før
  • til dels
    til ei viss grad;
    delvis
    • påstanden er til dels sjølvmotseiande
Artikkelside

austre

adjektiv

Opphav

norrønt eystri; opphavleg komparativ av aust (2

Tyding og bruk

som er lengst aust
Døme
  • austre delen av vatnet
  • brukt i stadnamn:
    • Austre Moland
Artikkelside

bak 3

preposisjon

Opphav

norrønt (á) bak; same opphav som bak (1

Tyding og bruk

  1. på motsett side av, på baksida av;
    bakanfor, etter;
    Døme
    • det er nokon bak oss;
    • liggje bak ein stein;
    • andremann kom i mål like bak vinnaren
  2. om tid: tidlegare, før
    Døme
    • det vi har arva frå generasjonane bak oss;
    • ha 10 år på sjøen bak seg
  3. i overført tyding: som er skuldig i, som har æra for
    Døme
    • drivkrafta bak festivalen;
    • oppfinnaren bak telefonen;
    • personen bak innbrotet
  4. i overført tyding: til støtte for, på same side som
    Døme
    • ha folket bak seg;
    • ha fleirtal bak forslaget
  5. brukt som adverb: på, ved eller i den bakarste delen av noko
    Døme
    • stå langt bak i salen;
    • setje seg bak;
    • buksa har hol bak;
    • sjå bak i boka;
    • få eit spark bak

Faste uttrykk

  • bak/innanfor murane
    i fengsel
    • sitje fleire år bak murane
  • bak fram
    med baksida fram
    • setje på seg lua bak fram
  • bak ryggen
    i overført tyding: i løynd, utan at ein viss person veit om det
    • diskutere noko bak ryggen på nokon;
    • dei har gått bak ryggen på oss
  • bak/ved rattet
    i førarsetet
    • sitje bak rattet;
    • setje seg bak rattet i ein traktor;
    • sovne ved rattet
  • leggje bak seg
    • forlate, passere
      • leggje fleire mil bak seg;
      • leggje fjella bak seg
    • gjere seg ferdig med
      • prøve å leggje det vonde bak seg;
      • dei har lagt den bitre konflikten bak seg
  • liggje bak
    i overført tyding: vere (løynd) føresetnad, årsak, grunn, føremål eller liknande
    • det ligg noko meir bak denne avgjerda;
    • eg veit ikkje kva som ligg bak
  • stå bak
    • ha æra eller ansvar for;
      vere skuldig i
      • stå bak ein idé;
      • stå bak store utslepp;
      • to personar stod bak innbrotet
    • stille seg bak;
      støtte eller vere for
      • eit fleirtal på Stortinget står bak forslaget
Artikkelside

russisk-ortodoks

adjektiv

Tyding og bruk

som gjeld eller høyrer til den delen av den ortodokse kyrkja som har hovudsete i Moskva
Artikkelside

rundsteik

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

kjøtstykke av den tjukkaste delen av eit dyrelår, ofte brukt i gryterettar eller supper eller som steik;
jamfør rundbiff;
til skilnad frå flatbiff
Artikkelside

rekrutt

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk recrue; av eldre fransk recreute ‘tilvekst’

Tyding og bruk

  1. soldat i første delen av opplæringstida
  2. yngre person som kan (eller er peika ut til å) ta over etter ein eldre;
    nybyrjar
    Døme
    • nye rekruttar er klare til å ta over
Artikkelside

reling

substantiv hokjønn

Opphav

frå nederlandsk eller lågtysk

Tyding og bruk

øvste delen av båtside;
Artikkelside

grunnvatn

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

vatn under jordoverflata i den delen av grunnen der alle sprekkane er heilt fylte med vatn
Døme
  • bore ned til grunnvatnet
Artikkelside

grovarbeid

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. tungt kroppsarbeid;
  2. arbeid med den delen av eit prosjekt eller liknande som er tyngst, og som legg grunnlaget for vidare arbeid
    Døme
    • no er grovarbeidet unnagjort
Artikkelside

pull

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk ‘topp’

Tyding og bruk

øvste delen på hatt;
Artikkelside
Side 1 av 20