Avansert søk

13 treff

Bokmålsordboka 6 oppslagsord

cello

substantiv hankjønn

Uttale

selˊlo; (t)sjelˊlo

Opphav

forkorting for italiensk violoncello, diminutiv av violone ‘kontrabass’; beslektet med fiolin

Betydning og bruk

firestrenget strykeinstrument som ligger mellom kontrabass og bratsj i format og toneomfang

strykekvintett

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

strykekvartett med ekstra bratsj- eller cello(stemme)

strykekvartett

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. ensemble med to fioliner, en bratsj og en cello
  2. musikkverk for strykekvartett (1)

cellist

substantiv hankjønn

Uttale

selisˊt; (t)sjelisˊt

Betydning og bruk

musiker som spiller cello

fiolonsell, violoncell

substantiv hankjønn

Uttale

fiolångselˊl; violåntsjelˊl

Opphav

fra italiensk; jamfør cello

Betydning og bruk

eldre betegnelse for cello

sonate

substantiv hankjønn

Opphav

fra italiensk; av latin sonare ‘lyde’

Betydning og bruk

musikkstykke i flere satser for piano eller et annet instrument med piano
Eksempel
  • en sonate for cello og klaver

Nynorskordboka 7 oppslagsord

cello

substantiv hankjønn

Uttale

selˊlo; (t)sjelˊlo

Opphav

forkorting for italiensk violoncello, diminutiv av violone ‘kontrabass’; samanheng med fiolin

Tyding og bruk

firstrengja strykeinstrument som i format og toneomfang ligg mellom kontrabass og bratsj

sonate

substantiv hankjønn

Opphav

frå italiensk av; latin sonare ‘lyde’

Tyding og bruk

musikkstykke i fleire satsar for piano eller eit anna instrument saman med piano
Døme
  • ein sonate for cello og klaver

cellist

substantiv hankjønn

Uttale

selisˊt; (t)sjelisˊt

Tyding og bruk

musikar som spelar cello

strykekvintett

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

strykekvartett med ekstra (stemme for) bratsj eller cello

strykekvartett

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. ensemble med to fiolinar, ein bratsj og ein cello
  2. musikkverk for strykekvartett (1)

fiolonsell, violoncell

substantiv hankjønn

Uttale

fiolångselˊl; violåntsjelˊl

Opphav

frå italiensk; jamfør cello

Tyding og bruk

eldre nemning for cello

purisme

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk

Tyding og bruk

  1. det å arbeide for å erstatte lån (2, 3) frå andre språk med heimlege ord;
  2. retning i fransk målarkunst i tida etter kubismen med hovudvekt på enkle og klåre uttrykksformer
  3. det å ikkje ville blande inn noko nytt eller framandt;
    det å halde noko stilreint
    Døme
    • her er det slutt på purismen, dei blandar trekkspel, cello og andre instrument