Avansert søk

13 treff

Bokmålsordboka 6 oppslagsord

cello

substantiv hankjønn

Uttale

selˊlo eller  (t)sjelˊlo

Opphav

forkorting for italiensk violoncello, diminutiv av violone ‘kontrabass’; beslektet med fiolin

Betydning og bruk

firestrenget strykeinstrument som ligger mellom kontrabass og bratsj i format og toneomfang

strykekvintett

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

strykekvartett (1) med ekstra (stemme for) bratsj eller cello

strykekvartett

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. ensemble med to fioliner, en bratsj og en cello
  2. musikkverk for strykekvartett (1)

sonate

substantiv hankjønn

Opphav

fra italiensk; av latin sonare ‘lyde’

Betydning og bruk

musikkstykke i flere satser for ett eller noen få instrumenter, ofte piano og et annet instrument
Eksempel
  • en sonate for cello og klaver

cellist

substantiv hankjønn

Uttale

selisˊt eller  (t)sjelisˊt

Betydning og bruk

musiker som spiller cello

fiolonsell, violoncell

substantiv hankjønn

Uttale

fiolångselˊl eller  violåntsjelˊl

Opphav

fra italiensk; jamfør cello

Betydning og bruk

eldre betegnelse for cello

Nynorskordboka 7 oppslagsord

cello

substantiv hankjønn

Uttale

selˊlo eller  (t)sjelˊlo

Opphav

forkorting for italiensk violoncello, diminutiv av violone ‘kontrabass’; samanheng med fiolin

Tyding og bruk

firstrengja strykeinstrument som i format og toneomfang ligg mellom kontrabass og bratsj

strykekvintett

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

strykekvartett (1) med ekstra (stemme for) bratsj eller cello

strykekvartett

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. ensemble med to fiolinar, ein bratsj og ein cello
  2. musikkverk for strykekvartett (1)

sonate

substantiv hankjønn

Opphav

frå italiensk; av latin sonare ‘lyde’

Tyding og bruk

musikkstykke i fleire satsar for eitt eller nokre få instrument, ofte piano og eit anna instrument
Døme
  • ein sonate for cello og klaver

cellist

substantiv hankjønn

Uttale

selisˊt eller  (t)sjelisˊt

Tyding og bruk

musikar som spelar cello

fiolonsell, violoncell

substantiv hankjønn

Uttale

fiolångselˊl eller  violåntsjelˊl

Opphav

frå italiensk; jamfør cello

Tyding og bruk

eldre nemning for cello

purisme

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk

Tyding og bruk

  1. det å arbeide for å erstatte lån (2, 3) frå andre språk med heimlege ord;
  2. retning i fransk målarkunst i tida etter kubismen med hovudvekt på enkle og klåre uttrykksformer
  3. det å ikkje ville blande inn noko nytt eller framandt;
    det å halde noko stilreint
    Døme
    • her er det slutt på purismen, dei blandar trekkspel, cello og andre instrument