Avansert søk

5 treff

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

budbringer

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. person som bringer et bud (1);
  2. talsperson for en sak

ordonnans

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk; beslektet med ordinere, opprinnelig ‘befaling, forordning’

Betydning og bruk

militær budbringer

nuntius

substantiv hankjønn

Uttale

nunˊsius; nunˊtsius

Opphav

fra latin ‘budbringer’

Betydning og bruk

sendemann fra pavestolen;

herold

substantiv hankjønn

Opphav

av gammelfransk heralt, av middelalderlatin heraldus; opprinnelig fra germansk ‘en som rår over en hær’

Betydning og bruk

  1. i riddertiden: embetsmann ved et hoff som blant annet hadde som oppgave å være budbringer, lede turneringer, kjenne merkene og genealogien til de adelige ættene og granske våpenmerkene i turneringene;
    jamfør heraldikk
  2. om eldre forhold: offisiell utroper av meddelelser fra øvrigheten
  3. speaker (2), for eksempel ved idrettsstevner

sendebud

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • kongens sendebud

Nynorskordboka 0 oppslagsord