Bokmålsordboka
budbringer
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en budbringer | budbringeren | budbringere | budbringerne |
Betydning og bruk
- person som bringer et bud (1);
- talsperson for en sak
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en budbringer | budbringeren | budbringere | budbringerne |