Avansert søk

28 treff

Bokmålsordboka 19 oppslagsord

brems 1

substantiv hankjønn

Opphav

av mellomnorsk brims; beslektet med brumme

Betydning og bruk

humlelignende insekt med larver som snylter på dyr som for eksempel hester, kyr og reinsdyr

brems 2

substantiv hankjønn

bremse 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

fra lavtysk premese, av pramen ‘stanse, trykke’

Betydning og bruk

  1. innretning til å redusere eller stoppe farten på hjul, maskin eller kjøretøy med
    Eksempel
    • dra i bremsen;
    • hydrauliske bremser;
    • tråkke inn bremsen;
    • bremsene sviktet
  2. i overført betydning: noe som hindrer eller reduserer farten på en utvikling eller en aktivitet
    Eksempel
    • partiet er en brems i arbeidet for miljøet;
    • loven har vært en brems for den økonomiske utviklingen
  3. redskap med et bånd til å stramme omkring overleppen på ustyrlige hester

brems 3

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • gjøre en brå brems

bremse 2

verb

Betydning og bruk

  1. redusere eller stanse farten;
    Eksempel
    • sjåføren greide ikke å bremse;
    • syklisten bremset så hardt at han veltet
  2. i overført betydning: dempe;
    holde igjen
    Eksempel
    • bremse utviklingen av sykdommen;
    • bremse veksten i norsk økonomi
    • brukt som adjektiv:
      • tiltakene hadde en bremsende effekt
  3. roe ned hest ved å bruke brems (2, 3)

Faste uttrykk

  • bremse ned
    sette ned farten (ved å bruke brems)
    • bremse ned for en fotgjenger
  • bremse opp
    stoppe helt eller sette farten kraftig ned (ved å bruke brems)
    • togføreren klarte ikke å bremse opp før toget traff bilen;
    • veksten i økonomien har bremset opp

bremse opp

Betydning og bruk

stoppe helt eller sette farten kraftig ned (ved å bruke brems);
Se: bremse
Eksempel
  • togføreren klarte ikke å bremse opp før toget traff bilen;
  • veksten i økonomien har bremset opp

bremse ned

Betydning og bruk

sette ned farten (ved å bruke brems);
Se: bremse
Eksempel
  • bremse ned for en fotgjenger

kubrems

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør brems (1

Betydning og bruk

insekt som legger egg i huden på storfe;

navbrems

substantiv hankjønn

navbremse

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

brems i navet på sykkelhjul;
til forskjell fra felgbrems

nødbrems

substantiv hankjønn

nødbremse

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

brems (2, 1) (for eksempel i et tog) som en kan utløse i tilfelle av fare
Eksempel
  • dra i nødbremsen

håndbrems, handbrems

substantiv hankjønn

handbremse, håndbremse

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

brems (2, 1) som betjenes med hånden

Nynorskordboka 9 oppslagsord

brems 1

substantiv hankjønn

Opphav

av mellomnorsk brims; samanheng med brumme

Tyding og bruk

humleliknande insekt med larver som snyltar på dyr som til dømes hestar, kyr og reinsdyr

bremse 1

substantiv hokjønn

brems 2

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk premese, av pramen ‘stogge, trykkje’

Tyding og bruk

  1. innretning til å minke eller stogge farten på eit hjul, ein maskin eller eit køyretøy med
    Døme
    • trø inn bremsa;
    • kvinande bremser;
    • toget sette på bremsene;
    • blokkeringsfrie bremser
  2. i overført tyding: noko som seinkar eller stoggar ei utvikling eller ein aktivitet
    Døme
    • skremsla vart ei effektiv bremse for debatten;
    • leiinga har vore ei bremse for samarbeidet
  3. reiskap med eit band til å stramme kring overleppa på ustyrlege hestar

brems 3

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

Døme
  • gjere ein brå brems

bremse 2

bremsa

verb

Tyding og bruk

  1. minke eller stogge farten;
    Døme
    • sjåføren bremsa for ein fotgjengar;
    • lære ungane å bremse med skia
  2. i overført tyding: dempe;
    halde att
    Døme
    • bremse nedgangen i økonomien;
    • bremse fråflyttinga
    • brukt som adjektiv:
      • tiltaka hadde ein bremsande verknad
  3. roe ned hest ved å bruke bremse (1, 3)

Faste uttrykk

  • bremse ned
    setje ned farten (ved å bruke bremse)
    • han greidde ikkje å bremse ned i tide
  • bremse opp
    stogge heilt eller setje farten kraftig ned (ved å bruke bremse)
    • ho bremsa opp og sette frå seg sykkelen;
    • epidemien er i ferd med å bremse opp

kubrems

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør brems (1

Tyding og bruk

insekt som legg egg i huda på storfe;

bråbrems

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

brå og plutseleg brems (3
Døme
  • tunge gjenstandar fer framover ved kollisjon eller bråbrems

felgbremse

substantiv hokjønn

felgbrems

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

brems på sykkel som bremsar mot felgen;
til skilnad frå navbremse

vere 2

substantiv hankjønn

Opphav

samanheng med vorte

Tyding og bruk

  1. åme av brems (1
  2. knort i huda av vere (2, 1)

brekk 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

av engelsk brake ‘brems’

Tyding og bruk

handbrems på motorkøyretøy;
Døme
  • køyre med brekket på