Avansert søk

28 treff

Bokmålsordboka 14 oppslagsord

brakke 2

verb

Opphav

av brakk (2

Betydning og bruk

bearbeide jord og la den ligge usådd
Eksempel
  • brakke en mark

brakke 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

gjennom tysk; fra fransk

Betydning og bruk

enkel trebygning brukt til midlertidig innlosjering, som midlertidig undervisnings- eller kontorlokale eller lignende
Eksempel
  • 1500 anleggsarbeidere skal bo i brakker under byggingen av veien;
  • mange elever starter skolehverdagen i brakker

Faste uttrykk

  • stinn brakke
    stappfullt lokale;
    fullt hus
    • spille for stinn brakke;
    • i puben var det stinn brakke og stor stemning

brakk 2

adjektiv

Opphav

samme opprinnelse som brakk (1

Betydning og bruk

om mark: som ikke lenger blir dyrket;
ikke sådd;
Eksempel
  • kjøpe opp brakk jord

Faste uttrykk

  • ligge brakk
    • om jord: ligge ubrukt
      • stadig flere åkre blir liggende brakk
    • i overført betydning: være uvirksom;
      ligge nede
      • kulturlivet lå brakk;
      • forhandlingene har ligget brakk i et år

brakk 3

adjektiv

Opphav

av lavtysk brack eller nederlandsk brak ‘saltholdig’

Betydning og bruk

som er en blanding av ferskvann og saltvann
Eksempel
  • vannet i elveosen er brakt

hvilebrakke

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

brakke et arbeidslag kan hvile i

mannskapsbrakke

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

brakke (1 for et mannskap

per definisjon

Betydning og bruk

ut fra betydningen;
ifølge innholdet i begrepet eller ordet;
Eksempel
  • en brakke er per definisjon ikke luksuriøs;
  • dette er per definisjon korrupsjon

stinn brakke

Betydning og bruk

stappfullt lokale;
fullt hus;
Se: brakke
Eksempel
  • spille for stinn brakke;
  • i puben var det stinn brakke og stor stemning

barakke

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • de ble innlosjert i barakker

brakkesyke, brakkesjuke

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

sløv, tiltaksløs tilstand som kan oppstå etter at en har oppholdt seg på et begrenset område med liten variasjon og aktivitet (opprinnelig brukt om soldater med lange opphold i brakke (1)

Nynorskordboka 14 oppslagsord

brakke 2

brakka

verb

Opphav

av brakk (2

Tyding og bruk

la åkerjord liggje usådd og arbeide henne på ymse måtar

brakke 1

substantiv hokjønn

Opphav

gjennom tysk; frå fransk

Tyding og bruk

enkel trebygning brukt til mellombels innlosjering, som mellombels undervisnings- eller kontorlokale eller liknande
Døme
  • arbeidarane budde i brakker;
  • soldatane låg i brakka;
  • barnehagen held til i brakker

Faste uttrykk

  • stinn brakke
    stappfullt lokale;
    fullt hus
    • bandet samla stinn brakke i klubbhuset;
    • det var stinn brakke på dansegolvet

brakk 2

adjektiv

Opphav

same opphav som brakk (1

Tyding og bruk

om mark: som ikkje blir dyrka lenger;
ikkje sådd;
ubrukt, unytta
Døme
  • gjere brakk jord om til beitemark

Faste uttrykk

  • liggje brakk
    • om jord: liggje unytta
      • matjord som ligg brakk
    • i overført tyding: ikkje vere i aktivitet;
      liggje nede
      • partiorganisasjonen låg brakk

brakk 3

adjektiv

Opphav

av lågtysk brack eller nederlandsk brak ‘salthaldig’

Tyding og bruk

som er ei blanding av ferskvatn og saltvatn
Døme
  • vatnet er brakt i elveosen

mannskapsbrakke

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

brakke (1 for eit mannskap

barakke

substantiv hokjønn

Opphav

gjennom fransk; frå italiensk baracca ‘fjølbu; telt’

Tyding og bruk

Døme
  • dei sette opp nokre mellombelse barakker

stinn brakke

Tyding og bruk

stappfullt lokale;
fullt hus;
Sjå: brakke
Døme
  • bandet samla stinn brakke i klubbhuset;
  • det var stinn brakke på dansegolvet

per definisjon

Tyding og bruk

ut frå tydinga;
ifølgje innhaldet i omgrepet eller ordet;
Døme
  • ei brakke er per definisjon ikkje luksuriøs;
  • dette er per definisjon korrupsjon

kvilebrakke

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

brakke eit arbeidslag kan kvile i

brakkesjuke

substantiv hankjønn eller hokjønn

brakkesykje

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

sløv, tiltakslaus tilstand som kan oppstå etter at ein har opphalde seg på eit avgrensa område med liten variasjon og aktivitet (opphavleg brukt om soldatar med lange opphald i brakke (1)