Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
55 treff

Bokmålsordboka 24 oppslagsord

brød

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt brauð

Betydning og bruk

  1. bakverk laget ved at mel, væske og gjær blir blandet til en deig og stekt
    Eksempel
    • bake brød;
    • grovt brød;
    • pølse med brød
  2. brukt som etterledd i betegnelser for kaker og andre bakverk
  3. det som trengs for å overleve;
    jamfør levebrød
    Eksempel
    • den enes død den annens brød

Faste uttrykk

  • brød og sirkus
    mat og underholdning (i stedet for reformer og endringer i samfunnet)
    • folkelig misnøye kan kureres med brød og sirkus
  • brød og vin
    symbol på Jesu legeme og blod i nattverden
  • dum som et brød
    svært dum
  • ha i sitt brød
    være arbeidsgiver for
  • sitte på vann og brød
    sitte i fengsel
  • steiner for brød
    noe verdiløst i stedet for noe nyttig
  • ta i sitt brød
    ansette
  • tjene sitt brød
    arbeide for å få inntekter
    • han tjente sitt brød som eiendomsmegler
Artikkelside

høre til

Betydning og bruk

Se: høre
  1. være en del av;
    Eksempel
    • brødet hører til måltidet;
    • det hører framtiden til;
    • det hører til alderen
  2. passe inn
    Eksempel
    • ha et sted å høre til;
    • jeg hører ikke til i det miljøet
Artikkelside

opp

adverb

Opphav

norrønt upp

Betydning og bruk

  1. fra lavere til høyere sted, grad, trinn eller lignende;
    motsatt ned (1)
    Eksempel
    • klatre opp på taket;
    • dra opp i åsen;
    • kom hit opp!
    • løfte noe opp;
    • gå opp til eksamen;
    • saken skal opp i retten
    • brukt som preposisjon
      • løpe opp trappa
  2. til sittende eller stående stilling
    Eksempel
    • sette seg opp;
    • stå opp tidlig
  3. fra et punkt under en overflate og gjennom den;
    fram i lyset, til syne
    Eksempel
    • grave opp;
    • dukke opp;
    • ugjerningen kom opp til slutt;
    • lete opp noen;
    • finne opp noe nytt
  4. fra kysten, innover i landet;
    nordover
    Eksempel
    • reise opp til Tromsø
    • brukt som preposisjon
      • seile opp elva;
      • de kjørte opp dalen
  5. brukt i uttrykk for at noe øker eller stiger
    Eksempel
    • svelle opp;
    • gå opp i vekt;
    • prisene går opp;
    • varme opp huset;
    • lade opp før konkurransen;
    • dette blir dobbelt opp
  6. brukt i uttrykk for at noe har retning fram mot noe eller er tett ved det
    Eksempel
    • gå opp til talerstolen;
    • båten kom opp på siden av oss;
    • legge skuta opp mot vinden
  7. om tid: fram
    Eksempel
    • helt opp til vår tid
  8. brukt i uttrykk for at noe går fra lukket til åpen tilstand eller at noe blir oppløst eller splittet
    Eksempel
    • lukke opp døra;
    • sperre opp øynene;
    • låse opp skrinet;
    • løse opp en knute;
    • rive opp arket;
    • skjære opp brødet
  9. brukt i uttrykk for at noe blir samlet i en hop eller kommer i en viss rekkefølge eller orden
    Eksempel
    • hope seg opp;
    • legge seg opp penger;
    • elevene stilte opp;
    • han ropte opp navnene;
    • måle opp avstanden
  10. brukt i uttrykk for at en prosess blir ført helt til endes
    Eksempel
    • spise opp maten;
    • huset brant opp;
    • rydde opp;
    • bygge opp gården igjen

Faste uttrykk

  • opp og ned
    • fram og tilbake (på)
      • gå opp og ned på gulvet;
      • vandre opp og ned gatene
    • fra en tilstand til en annen
      • det går opp og ned her i livet
  • rett opp og ned
    • i rett, oppreist stilling
    • urørlig, uten å foreta seg noe
      • de stod rett opp og ned og ventet på beskjed
  • se opp til
    sette høyt;
    beundre
  • sette seg opp mot
    gjøre motstand eller opprør mot
    • de satte seg opp mot politiet
  • være opp til noen
    brukt for å uttrykke at noen har rett (og makt) til, eller ansvar for, å avgjøre noe
    • det er ikke opp til henne å bestemme dette;
    • hadde det vært opp til meg, ville vi gått rett hjem
Artikkelside

muggsmak

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • brødet har muggsmak
Artikkelside

mugg 3

substantiv hankjønn

Opphav

samme opprinnelse som norrønt mugga ‘tåkeregn’; beslektet med mygl og myk

Betydning og bruk

  1. hvitt eller grågrønt lag av muggsopp på organiske stoffer, særlig på matvarer;
    Eksempel
    • det har kommet mugg på brødet
Artikkelside

myke 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av myk

Betydning og bruk

det myke i brødet;
til forskjell fra skorpe (1, 1)
Artikkelside

mygl

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt mygla; beslektet med mugg (3

Betydning og bruk

hvitt eller grågrønt lag av muggsopp på organiske stoffer, særlig på matvarer;
Eksempel
  • det er kommet mygl på brødet
Artikkelside

mygle

verb

Opphav

norrønt mygla

Betydning og bruk

få mygl;
Eksempel
  • brødet er myglet
Artikkelside

langsetter

preposisjon

Opphav

av langs

Betydning og bruk

  1. nær ved og parallelt med;
    Eksempel
    • ro langsetter kysten
  2. bortover, på;
    Eksempel
    • gå langsetter stien
  3. brukt som adverb: i lengderetningen, på langs
    Eksempel
    • skjære brødet langsetter
Artikkelside

mel 2, mjøl

substantiv intetkjønn

Opphav

av dansk mel, norrønt mjǫl; beslektet med male (1

Betydning og bruk

  1. pulverlignende masse, oftest finknust eller malt, av korn eller andre plantedeler
    Eksempel
    • sammalt mel;
    • siktet mel;
    • bruke både fint og grovt mel i brødet
  2. finknust masse av dyriske eller mineralske stoffer

Faste uttrykk

  • ha rent mel i posen
    ikke ha noe å skjule;
    ha god samvittighet
    • jeg tviler på at de har rent mel i posen
Artikkelside

Nynorskordboka 31 oppslagsord

brød

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt brauð

Tyding og bruk

  1. bakverk av est deig, elta saman av mjøl, væske og gjær og steikt
    Døme
    • grovt brød;
    • heimebakt brød;
    • pølse med brød
  2. brukt som etterledd i nemningar for kaker og andre bakverk
  3. alt som trengst til å leve;
    jamfør levebrød
    Døme
    • det daglege brød

Faste uttrykk

  • brød og sirkus
    mat og underhaldning (i staden for reformar og endringar i samfunnet)
    • ingen i valkampen vil love meir enn fire nye år med brød og sirkus
  • brød og vin
    symbol på Kristi lekam og blod i nattverden
  • dum som eit brød
    svært dum
  • ha i sitt brød
    vere arbeidsgjevar for
    • staten har mange i sitt brød
  • sitje på vatn og brød
    sitje i fengsel
  • steinar for brød
    noko verdilaust i staden for noko nyttig
  • ta i sitt brød
    tilsette
    • han tek slektningar i sitt brød
  • tene sitt brød
    arbeide for å få inntekter
    • han tente sitt brød på sjøen
Artikkelside

passe 5

passa

verb

Opphav

av lågtysk passen ‘ha rett mål’; jamfør pass (5 og passe (1

Tyding og bruk

  1. høve eller vere lagleg;
    ha rett storleik;
    eigne seg
    Døme
    • dei passar i hop;
    • sjekke at skoa passar;
    • han passar ikkje til dette arbeidet;
    • no passar det å kome i gang;
    • dette brødet passar godt til toast;
    • området passar dårleg som beite
  2. brukt som adjektiv: høveleg, sømeleg, lagleg, rimeleg, velvald
    Døme
    • ei passande straff;
    • ved eit passande høve

Faste uttrykk

  • få så hatten passar
    få sterk kritikk
    • dei fekk så hatten passa av kritikaren
  • passe seg
    søme seg
    • ein kan vere i tvil om kva som passar seg
Artikkelside

muggsmak

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

Døme
  • brødet har muggsmak
Artikkelside

mugg 3

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

same opphav som norrønt mugga ‘skodderegn’; samanheng med mygl og mjuk

Tyding og bruk

  1. kvitt eller grågrønt lag av muggsopp på matvarer og anna organisk materiale;
    Døme
    • det har kome mugg på brødet
Artikkelside

muldre

muldra

verb

Opphav

jamfør mole (1 og smule (1

Tyding og bruk

Døme
  • brødet muldrar seg
Artikkelside

mjuke 1

substantiv hokjønn

Opphav

av mjuk

Tyding og bruk

  1. det mjuke i brødet;
    til skilnad frå skorpe (1, 1)
Artikkelside

mygle

mygla

verb

Opphav

norrønt mygla

Tyding og bruk

få mygl;
jamfør mygla
Døme
  • brødet myglar sikkert snart om vi ikkje et det opp
Artikkelside

mygl

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør norrønt mygla; samanheng med mugg (3

Tyding og bruk

kvitt eller grågrønt lag av muggsopp på matvarer og anna organisk materiale;
Døme
  • det er kome mygl på brødet
Artikkelside

mjøl

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt mjǫl; samanheng med male

Tyding og bruk

  1. pulverliknande masse, oftast finknust eller malen, av korn eller andre plantedelar
    Døme
    • sikta mjøl;
    • sammale mjøl;
    • nytte både fint og grovt mjøl i brødet
  2. finknust masse av dyriske eller mineralske emne

Faste uttrykk

  • ha reint mjøl i posen
    vere uskuldig;
    ha godt samvit
Artikkelside

høyre

høyra

verb

Opphav

norrønt heyra

Tyding og bruk

  1. oppfatte lyd;
    sanse med høyrsla
    Døme
    • høyre dårleg;
    • høyre ein lyd;
    • høyre ein stemme;
    • høyre naboen kome;
    • høyre kva ein seier
  2. få vite, bli fortalt;
    frette, røyne
    Døme
    • høyre nytt;
    • eg høyrer du har kjøpt bil;
    • har du høyrt maken!
    • der kan du høyre;
    • eg skal høyre om toget er i rute
  3. høyre med full merksemd;
    Døme
    • høyre på radio;
    • høyre på musikk;
    • sitje og høyre på ei historie;
    • høyr kva eg seier!
    • nei, høyr no her!
  4. innrette seg etter rådet eller oppfordringa til nokon
    Døme
    • når skal de høyre?
    • eg har prøvd å snakke til henne, men ho vil ikkje høyre
  5. spørje ut;
    Døme
    • bli høyrd i leksa
  6. i jus: la nokon få formidle si side av saka;
    jamfør høyring
    Døme
    • høyre båe partar i rettssaka;
    • mange instansar vart høyrde i samband med utgreiinga

Faste uttrykk

  • høyre etter
    lyde etter;
    lytte merksamt
    • høyre etter når nokon snakkar
  • høyre frå
    bli kontakta av;
    få bod frå
    • vente på å høyre frå nokon;
    • eg høyrde frå dei for nokre dagar sidan
  • høyre heime
    • ha opphavet sitt eller heimstaden sin
      • deltakarane høyrer heime i Fyresdal
    • ha plassen sin;
      passe inn
      • låta høyrer heime i rocken;
      • det høyrer ingen stad heime
  • høyre hit
    ha rette plassen sin her, i denne samanhengen
    • av forfattarar som høyrer hit, kan ein nemne Undset
  • høyre inn under
    bli omfatta av, bli rekna til
    • området høyrer inn under ansvaret til politiet
  • høyre innom
    ta ein tur innom
  • høyre med
    vere knytt til;
    vere viktig å ha med
    • litt vin høyrer med;
    • det høyrer med til historia at det berre var eit uhell
  • høyre noko til
    høyre nytt eller tale om einkvan
    • høyrer du noko til sonen din?
  • høyre om
    få vite om;
    erfare (2)
    • det har eg aldri høyrt om;
    • det var det første eg høyrde om saka
  • høyre saman
    danne ein heilskap;
    passe saman
    • høyre saman med nokon;
    • jakka høyrer saman med buksa
  • høyre til
    • vere ått av;
      vere del av, bli rekna med til;
      tilhøyre
      • brødet høyrer til måltidet;
      • det høyrer framtida til;
      • det høyrer til alderen
    • passe inn, i hop
      • ha ein stad å høyre til;
      • eg høyrer ikkje til i det miljøet
  • la høyre frå seg
    seie ifrå, gje beskjed;
    gje lyd frå seg
    • ho har ikkje late høyre frå seg på ei stund
Artikkelside
Side 1 av 4