Avansert søk

72 treff

Bokmålsordboka 7 oppslagsord

botn 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt botn

Betydning og bruk

innerste del av en dal eller fjord;
rundaktig, bratt dal eller uthulning i fjellet

bunn 1, botn 2

substantiv hankjønn

Opphav

av dansk bunn; norrønt botn

Betydning og bruk

  1. nederste, underste flate, underdel
    Eksempel
    • båten lå med bunnen i været;
    • bunnen av kista
    • innerst (2
      • i bunnen av hjertet;
      • i bunnen av sjelen;
      • være god på bunnen
  2. innerste enden av en innhul ting eller et hulrom;
    innerste, dypeste enden av en dal, fjord, et vann
    Eksempel
    • i bunnen av dalen
  3. Eksempel
    • bluse med hvit bunn
  4. grunn under vann
    Eksempel
    • havets bunn;
    • se bunnen
  5. Eksempel
    • konjunkturene har nådd bunnen;
    • bunnen er nådd

Faste uttrykk

  • dobbel bunn
    i overført betydning: dobbel mening
  • fra bunnen av
    fra selve starten og helt til endes
    • lage mat fra bunnen av
  • gå til bunns i
    fordype seg i
  • i bunn og grunn
    helt igjennom, dypest sett, egentlig
    • hun er i bunn og grunn et sympatisk menneske
  • ikke være bunn i noen
    være umettelig
    • det er ikke bunn i ham
  • kjenne til bunns
    kjenne fullt ut
  • komme til bunns i
    oppklare, finne ut av
  • skrape bunnen
    i overført betydning: ta i bruk det siste en har

bunne, botne

verb

Betydning og bruk

  1. sette bunn i
    Eksempel
    • bunne en tønne
  2. nå, ta bunnen
    Eksempel
    • den bunner ikke
  3. ligge nederst (på tabell, rankingliste eller lignende)
    Eksempel
    • laget bunner tabellen

Faste uttrykk

  • bunne i
    være resultat av, bero på

dobbeltform

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

hver av to likestilte skrift- eller bøyingsformer;
til forskjell fra eneform
Eksempel
  • ‘bunn’ og ‘botn’ er dobbeltformer

vågsbotn

substantiv hankjønn

Opphav

av botn (1

Betydning og bruk

innerste delen av en våg (2

vassbotn

substantiv hankjønn

Opphav

av botn (1

Betydning og bruk

innerste (eller øverste) enden av et vann

fjordbotn 1

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør botn (1

Betydning og bruk

innerste del av en fjord (1)

Nynorskordboka 65 oppslagsord

botn

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt botn

Tyding og bruk

  1. underside, underdel i eit kar eller ein annan innhol ting
    Døme
    • botnen i ei tønne;
    • ein kjel med tjukk botn
  2. inste ende av ein innhol ting eller eit holrom;
    inste ende av ein dal, fjord, eit vatn
    Døme
    • sjå botnen i brønnen
  3. grunn under vatn (i sjø og liknande);
    fast grunn til dømes under eit gjørmelag
    Døme
    • det er leire i botnen under matjorda
    • i overført tyding: lågmål
      • no må vi ha nådd botnen
    • i overført tyding: det djupaste, inste av noko
      • på botnen av sjela;
      • på botnen av trassen låg ein tvil
  4. grunn(voll);
    Døme
    • byggje på ustø botn;
    • ein kjole med raude roser på kvit botn
  5. fjerde og bakarste av mageavdelingane hos jortarar;

Faste uttrykk

  • dobbel botn
    overført tyding: dobbel meining
  • frå botnen av
    frå sjølve byrjinga og heilt gjennom
    • lage mat frå botnen av
  • i botn og grunn
    heilt opp, fullt ut; i grunnen
  • ikkje vere botn i nokon
    aldri bli mett
    • det er ikkje botn i henne
  • til botnar/botns
    til full klarleik, heilt inn;
    fullt ut
    • det er viktig å kome til botnar i saka;
    • vi må til botns i kva som har skjedd

botne

botna

verb

Opphav

av botn

Tyding og bruk

  1. setje botn på eller i
  2. nå botnen, ta botn, kome på botnen
  3. ende i ein botn (2)
    Døme
    • dalen botnar
  4. strekkje til, vere nok
    Døme
    • det botnar ikkje pengar hos han

Faste uttrykk

  • botne i
    ha sin grunn i, kome av

teltbotn

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

botn eller golv i telt

tel

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt þel ‘grunn, botn’

Tyding og bruk

  1. hard, steinete grunn;
  2. botn i vove stoff (til skilnad frå broderi eller dekorasjon som er sydd på)
  3. kort og fin ull inst mot skinnet hos sau

såld

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt sáld; jamfør (6

Tyding og bruk

open, vid behaldar med holete botn til å reinse frø, korn, sand og liknande i

sediment

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå latin, av sedere ‘sitje’

Tyding og bruk

  1. samling av partiklar som er sokne til botn i ei væske;
  2. masse av einsarta partiklar som er avleira i jordskorpa eller på botnen av hav eller innsjø;

trebotn

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. botn av tre
    Døme
    • ei kasse med trebotn
  2. Døme
    • trebotnar frå Holland

dørstokk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. tverrtre som dannar botn i ein dørkarm;
    Døme
    • lakkere dørstokken
  2. brukt i uttrykk for å gå inn eller ut, la noko eller nokon kome inn, vitje nokon eller liknande
    Døme
    • gjestene stig over dørstokken til det ærverdige hotellet;
    • naboane kom aldri innanfor dørstokken;
    • dei sleppte ingen fotograf over dørstokken

Faste uttrykk

  • trakke/trø ned dørstokken
    vitje svært ofte
    • dei trødde ikkje ned dørstokken i kyrkja;
    • eg trakkar ned dørstokken på biblioteket

sengebotn, sengbotn

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

botn (av småfjøler) i ei seng

havsens

adjektiv

Opphav

opphaveleg genitiv av hav (1

Tyding og bruk

som gjeld eller høyrer til havet
Døme
  • skuta søkk i havsens djup

Faste uttrykk

  • på havsens botn
    på havbotnen
    • sjørøvarskattar på havsens botn