Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
18 treff
Bokmålsordboka
12
oppslagsord
blåst
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
blåse
(
2
II)
Betydning og bruk
vind
(
1
I)
Eksempel
regn og
blåst
;
være ute i blåsten
vannstråle som hvalen sender til værs ved utånding
;
hvalblåst
Artikkelside
blåst
2
II
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
av
blåse
(
2
II)
Betydning og bruk
helt ryddig
Eksempel
huset var blåst
helt uten
;
tom
Eksempel
gatene var blåst for mennesker etter mørkets frambrudd
uten tegn på tankevirksomhet
;
dum
Eksempel
han virket helt blåst
Artikkelside
blåse
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
blása
Betydning og bruk
om luft: være i strømmende bevegelse
Eksempel
blåse friskt
;
det
blåser
fra havet
;
vinden blåser mot land
om vind: få noe til å velte eller til å fare gjennom lufta
Eksempel
vindkastet blåste bussen av veien
bli ført av vinden eller en annen luftstrøm
Eksempel
hatten blåste på sjøen
;
taket blåste av huset
puste ut gjennom munn eller nesebor
;
fnyse
Eksempel
oksen blåste i nesen
;
blåse sigarrøyk ut i rommet
;
han bare blåste av det jeg sa
–
avfeide det jeg sa
frambringe toner eller lydsignaler ved å puste luft i musikkinstrument eller annen innretning
Eksempel
blåse
på horn
;
dommeren blåste i fløyta
;
blåse
en solo
lage noe ved å la luftstrøm forme en flytende masse
Eksempel
blåse
såpebobler
;
blåse
glass
sende ut luftstrøm med et redskap eller annen innretning
Eksempel
blåse håret tørt med føner
Faste uttrykk
blåse av
i idrett: avslutte en kamp ved å blåse stoppsignal i fløyte
dommeren blåste av kampen
blåse i
ikke bry seg om
han blåste i advarselen
blåse liv i
få i gang igjen
blåse opp
begynne å blåse
;
blåse stadig kraftigere
blåse
opp til storm
få til å øke i størrelse ved å blåse inn luft eller annen gass
blåse opp en luftmadrass
utvide, forstørre
blåse opp et fotografi
i overført betydning
: gjøre større eller viktigere enn fortjent
;
overdrive
hele saken har blitt blåst opp
blåse rødt
blåse i
alkometer
og få positivt utslag
sjåføren blåste rødt og ble fratatt førerkortet på stedet
blåse seg opp
hisse seg opp
blåse seg opp over ledernes grådighet
blåse støvet av
i overført betydning
: ta opp igjen
;
aktualisere
blåse støvet av gamle utbyggingsplaner
blåse ut
slukke flamme (på lys) ved å blåse på den
blåse
ut et lys
skjønne hvilken vei vinden blåser
skjønne hvordan en sak utvikler seg
vel blåst
godt gjennomført
;
bra utført
en vel blåst valgkamp
;
vel blåst, alle sammen!
Artikkelside
blåse opp
Betydning og bruk
Se:
blåse
begynne å blåse
;
blåse stadig kraftigere
Eksempel
blåse
opp til storm
få til å øke i størrelse ved å blåse inn luft eller annen gass
Eksempel
blåse opp en luftmadrass
utvide, forstørre
Eksempel
blåse opp et fotografi
gjøre større eller viktigere enn fortjent
;
overdrive
Eksempel
hele saken har blitt blåst opp
Artikkelside
oppblåst
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
av
opp
og
blåse
(
2
II)
Betydning og bruk
full av luft som er blåst inn
Eksempel
oppblåste
ballonger
tykk og oppsvulmet
;
pløsen
Eksempel
vere
oppblåst
i ansiktet
i overført betydning
: som er overdrevent stor
Eksempel
et
oppblåst
budsjett
i overført betydning
, om person: arrogant og selvhøytidelig
;
hoven
(2)
Eksempel
han var
oppblåst
og stor på det
Artikkelside
vel blåst
Betydning og bruk
godt gjennomført
;
bra utført
;
Se:
blåse
Eksempel
en vel blåst valgkamp
;
vel blåst, alle sammen!
Artikkelside
drive
1
I
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
drífa
‘snøfokk, drive’
;
av
drive
(
3
III)
Betydning og bruk
haug av snø eller sand som har blåst sammen
;
fonn
(1)
Eksempel
vinden gjorde at det bygget seg opp høye driver
snø, sjøsprøyt, sand eller lignende som
driver
(
3
III)
i lufta
;
drev
(4)
,
fokk
(
2
II)
Artikkelside
østafra
,
austafra
,
østenfra
preposisjon
Betydning og bruk
fra (et sted i)
øst
(
1
I
, 1)
;
østfra
(1)
Eksempel
de kom
østafra
skogene
brukt som
adverb
: fra
øst
(
1
I
, 1)
;
østfra
(2)
Eksempel
det hadde blåst
østafra
i dagevis
Artikkelside
stryke
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
strjúka
Betydning og bruk
gni lett
Eksempel
stryke
en over håret
;
stryke
seg over munnen (med håndbaken)
;
katten strøk seg rundt beina mine
jevne
,
glatte
(
2
II)
stryke
laken, skjorter
gni
,
tørke
(
2
II)
stryke
av beina på dørmatta
;
stryke
av tavla
;
sinnet var som strøket av henne
–
blåst bort
dra
,
rive
(
2
II
, 4)
stryke
av seg lua
kline
,
smøre
stryke
på tjære, maling
føre buen over strengene på strykeinstrument
Eksempel
han
stryker
så mykt og fint på fela
streke over, utslette
Eksempel
hele kapitalen var strøket
;
stryke
ut og skrive på nytt
sløyfe, la utgå
bli strøket som medlem
;
stryke
seg av lista
ikke (la) bestå
stryke
en kandidat til eksamen
;
fem kandidater strøk
fire
(
2
II)
minske
stryke
seil
fare raskt
Eksempel
flyene strøk like over hustakene
;
skuta strøk inn fjorden for god bør
;
stryke
på dør
;
stryke
av gårde
som
adverb
i
presens partisipp
:
gå
strykende
–
raskt, feiende
Faste uttrykk
stryke flagget
også: kapitulere
stryke med
gå tapt; sette livet til
stryke opp
spille opp (en springar)
stryke sin kos
forsvinne
Artikkelside
sandblåse
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
slipe glass, metall
og annet
med sand som blir blåst ut ved hjelp av trykkluft
Artikkelside
Nynorskordboka
6
oppslagsord
blåst
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
blåse
(
2
II)
Tyding og bruk
vind
(
1
I)
Døme
regn og
blåst
;
vere ute i blåsten
vasstråle som kvalen blæs i vêret når han pustar ut
;
kvalblåst
oppstyr
,
ståk
;
blest
Døme
skape
blåst
kring noko
Artikkelside
blåst
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
blåse
(
2
II)
Tyding og bruk
heilt ryddig
Døme
rommet er heilt blåst
heilt utan
;
tom
Døme
sentrum var blåst for folk
utan teikn på tankeverksemd
;
dum
Døme
eg er ikkje heilt blåst
Artikkelside
blåse
2
II
blåsa
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
blása
Tyding og bruk
om luft: vere i strøymande rørsle
Døme
det blæs i fjellet
;
nordavinden bles gjennom byen
om vind: få noko til å velte eller til å fare gjennom lufta
Døme
eit vindkast som bles trea over ende
;
stormen blæs sand og jord over vegen
bli ført av vinden
eller
ein annan luftstraum
Døme
hatten bles på sjøen
puste ut gjennom munn eller nasebore
;
ande tungt
;
fnyse
Døme
oksen frøste og bles
;
blåse røyk gjennom nasen
;
ho berre blæs av alle rykta
–
avviser alle rykta
få fram tonar eller lydsignal ved å puste luft i musikkinstrument eller anna innretning
Døme
blåse på horn
;
domaren bles i fløyta
;
blåse til avmarsj
lage noko ved å la luftstraum forme ein flytande masse
Døme
blåse såpebobler
;
blåse glas
sende ut luftstraum med ymse reiskapar
Døme
blåse håret tørt med fønar
Faste uttrykk
blåse av
i idrett: avslutte ein kamp ved å blåse stoppsignal i fløyte
domaren bles av kampen
blåse i
ikkje bry seg om
eg blæs i kva folk meiner
blåse liv i
få i gang att
saka bles liv i gamle politiske motsetnader
blåse opp
ta til å blåse
;
blåse stadig kraftigare
blåse opp til storm
få til å auke i storleik ved å blåse inn luft eller annan gass
blåse opp ein ballong
forstørre
blåse opp eit bilete
i
overført tyding
: gjere større eller viktigare enn fortent
;
overdrive
blåse opp dramatiske enkelthendingar
blåse raudt
blåse i
alkometer
og få positivt utslag
han bles raudt og vart fråteken førarkortet
blåse seg opp
øse seg opp
folk som blæs seg opp over politisk satire
blåse støvet av
i
overført tyding
: ta opp att
;
aktualisere
blåse støvet av lyntogvisjonane
blåse ut
sløkkje flamme (på lys) ved å blåse på henne
blåse ut lyset
skjøne kva veg vinden blæs
skjøne korleis ei sak utviklar seg
vel blåst
bra utført
stemnet er vel blåst
;
vel blåst, alle saman!
Artikkelside
vel blåst
Tyding og bruk
bra utført
;
Sjå:
blåse
Døme
stemnet er vel blåst
;
vel blåst, alle saman!
Artikkelside
blest
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
dansk
blese
‘blåse’
Tyding og bruk
blåst
(
1
I
, 3)
Døme
skape blest om ei sak
Artikkelside
alvblåst
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
samanheng med
alv
med omsyn til folketru om at sjukdommen vart blåst på folk av overnaturlege alvar
Tyding og bruk
hudsjukdom som gjev utslett og kløe
;
elveblest
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 2
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100