Avansert søk

19 treff

Bokmålsordboka 10 oppslagsord

bindingsverk

substantiv intetkjønn

Opphav

av binding

Betydning og bruk

rammeverk av tre, særlig fylt med teglsteinsmur;
Eksempel
  • en bygning i bindingsverk

stolpe 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stolpi

Betydning og bruk

  1. faststående stokk, påle
    Eksempel
    • grindstolpe, gjerdestolpe, lyktestolpe, telefonstolpe
    • målstang
      • skuddet gikk i stolpen og inn
    • loddrett stokk i bindingsverk
  2. oppstående stykke, for eksempel distinksjon på uniformslue, søyle i diagram, stavlignende figur i stoff, hekle- eller strikkearbeid og lignende
    Eksempel
    • en skjorte med stolpe foran

Faste uttrykk

  • opp ad stolper og ned ad vegger
    i det uendelige;
    i det vide og det brede
    • saken er blitt diskutert opp ad stolper og ned ad vegger

fag

substantiv intetkjønn

Opphav

av lavtysk fak, opprinnelig ‘noe sammenføyd’

Betydning og bruk

  1. avgrenset del av en større helhet;
    felt mellom to stendere i bindingsverk;
    felt som begrenses av én vindusramme
  2. gren av yrke;
    vitenskap eller kunst
    Eksempel
    • undervise i flere fag;
    • matte er det morsomste faget på skolen;
    • kunne faget sitt;
    • være rørlegger av fag;
    • en tariffavtale for flere fag

Faste uttrykk

  • alt til faget henhørende
    alt det en trenger i en viss forbindelse

stenderverk

substantiv intetkjønn

Opphav

av stender

Betydning og bruk

skråbånd, skråband

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. skrå støtte (1, 1) i bindingsverk
  2. kantebånd som er skåret på skrå, brukt til å sy på stoffkanter

bindingsverkshus

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

hus oppført i bindingsverk

fagverk

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

reisverk

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

vegg (eller annen konstruksjon) av tettstående loddrette planker eller stokker;
jamfør verk (2, 6);
til forskjell fra bindingsverk og lafteverk

losholt

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. horisontalt spikerslag i bindingsverk, oftest til å avgrense dør- og vindusåpning
  2. tverrstokk i vindu med mer enn én ramme i høyden

lafteverk

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør verk (2

Betydning og bruk

konstruksjon eller vegg med laftet tømmer;
til forskjell fra bindingsverk og reisverk

Nynorskordboka 9 oppslagsord

bindingsverk

substantiv inkjekjønn

Opphav

av binding (1

Tyding og bruk

rammeverk av tre, særleg fylt med teglsteinsmur;
Døme
  • fargerike hus i bindingsverk

stolpe 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stolpi

Tyding og bruk

  1. (fastståande) stokk;
    påle, tjukk stong
    Døme
    • gjerdestolpe;
    • grindstolpe;
    • lyktestolpe;
    • telefonstolpe;
    • bruke berre impregnerte stolpar
    • målstong
      • skotet gjekk i stolpen og inn
    • loddrett stokk i bindingsverk
      • svalvegger av stavverk med dekorativt utforma stolpar på hjørna
  2. oppståande stykke, til dømes merke i ei uniformslue, søyle i eit diagram, loddrett strekfigur i stoff, hekle- eller strikkearbeid
    Døme
    • ei skjorte med stolpe i halsen
  3. (ledd som er ei) måleining i målband brukt på storfe
    Døme
    • ein stolpe er ¹⁄₃₂ av ei alen

skråband

substantiv inkjekjønn

Opphav

av skrå (3

Tyding og bruk

  1. skrå stø (2 i bindingsverk
    Døme
    • stive av reisverket med skråband
  2. kanteband som er skore på skrå, brukt til å sy på stoffkantar

fagverk

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

fag

substantiv inkjekjønn

Opphav

av lågtysk fak, opphavleg ‘noko samanføydd’

Tyding og bruk

  1. avgrensa del av noko større;
    felt mellom to stolpar i bindingsverk;
    felt innanfor ei ramme i vindauge
  2. grein av yrke;
    vitskap eller kunst
    Døme
    • ha mange fag på skulen;
    • undervise i mange fag;
    • spansk er det dårlegaste faget mitt;
    • kunne faget sitt;
    • ei tariffavtale for fleire fag;
    • prate fag med kollegaer

lafteverk

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør verk (2

Tyding og bruk

konstruksjon eller vegg med lafta tømmer;
til skilnad frå bindingsverk og reisverk

losholt

substantiv hankjønn

Opphav

lågtysk

Tyding og bruk

  1. vassrett trestykke i bindingsverk, oftast til avgrensing av vindauge eller dør
  2. tverrstokk i vindauge med meir enn éi ramme i høgda

bindingsverkshus

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

reisverk

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

vegg (eller annan konstruksjon) av tettståande loddrette plankar eller stokkar;
jamfør verk (2, 6);
til skilnad frå bindingsverk og lafteverk