Avansert søk

19 treff

Bokmålsordboka 9 oppslagsord

bindingsverk

substantiv intetkjønn

Opphav

av binding

Betydning og bruk

rammeverk av tre, særlig fylt med teglsteinsmur;
Eksempel
  • en bygning i bindingsverk

losholt

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. horisontalt spikerslag i bindingsverk, oftest til å avgrense dør- og vindusåpning
  2. tverrstokk i vindu med mer enn én ramme i høyden

lafteverk

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør verk (2

Betydning og bruk

konstruksjon eller vegg med laftet tømmer;
til forskjell fra bindingsverk og reisverk

fagverk

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

fag

substantiv intetkjønn

Opphav

av lavtysk fak, opprinnelig ‘noe sammenføyd’

Betydning og bruk

  1. avgrenset del av en større helhet;
    felt mellom to stendere i bindingsverk;
    felt som begrenses av én vindusramme
  2. gren av yrke;
    vitenskap eller kunst
    Eksempel
    • undervise i flere fag;
    • matte er det morsomste faget på skolen;
    • kunne faget sitt;
    • være rørlegger av fag;
    • en tariffavtale for flere fag

Faste uttrykk

  • alt til faget henhørende
    alt det en trenger i en viss forbindelse

bindingsverkshus

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

hus oppført i bindingsverk

stolpe 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stolpi

Betydning og bruk

  1. faststående stokk, påle
    Eksempel
    • grindstolpe, gjerdestolpe, lyktestolpe, telefonstolpe
    • målstang
      • skuddet gikk i stolpen og inn
    • loddrett stokk i bindingsverk
  2. oppstående stykke, for eksempel distinksjon på uniformslue, søyle i diagram, stavlignende figur i stoff, hekle- eller strikkearbeid og lignende
    Eksempel
    • en skjorte med stolpe foran

Faste uttrykk

  • opp ad stolper og ned ad vegger
    om løst og fast, i det uendelige

skråband, skråbånd

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. skrå støtte i bindingsverk
  2. kantebånd på sydde ting

reisverk

substantiv intetkjønn

Opphav

av verk (2

Betydning og bruk

  1. særlig om eldre forhold: veggkonstruksjon av tre som består av stående planker

Nynorskordboka 10 oppslagsord

bindingsverk

substantiv inkjekjønn

Opphav

av binding (1

Tyding og bruk

rammeverk av tre, særleg fylt med teglsteinsmur;
Døme
  • fargerike hus i bindingsverk

losholt

substantiv hankjønn

Opphav

lågtysk

Tyding og bruk

  1. vassrett trestykke i bindingsverk, oftast til avgrensing av vindauge eller dør
  2. tverrstokk i vindauge med meir enn éi ramme i høgda

lafteverk

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør verk (2

Tyding og bruk

konstruksjon eller vegg med lafta tømmer;
til skilnad frå bindingsverk og reisverk

fagverk

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

fag

substantiv inkjekjønn

Opphav

av lågtysk fak, opphavleg ‘noko samanføydd’

Tyding og bruk

  1. avgrensa del av noko større;
    felt mellom to stolpar i bindingsverk;
    felt innanfor ei ramme i vindauge
  2. grein av yrke;
    vitskap eller kunst
    Døme
    • ha mange fag på skulen;
    • undervise i mange fag;
    • spansk er det dårlegaste faget mitt;
    • kunne faget sitt;
    • ei tariffavtale for fleire fag;
    • prate fag med kollegaer

bindingsverkshus

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

stolpe 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stolpi

Tyding og bruk

  1. (fastståande) stokk;
    påle, tjukk stong
    Døme
    • gjerdestolpe;
    • grindstolpe;
    • lyktestolpe;
    • telefonstolpe;
    • bruke berre impregnerte stolpar
    • målstong
      • skotet gjekk i stolpen og inn
    • loddrett stokk i bindingsverk
      • svalvegger av stavverk med dekorativt utforma stolpar på hjørna
  2. oppståande stykke, til dømes merke i ei uniformslue, søyle i eit diagram, loddrett strekfigur i stoff, hekle- eller strikkearbeid
    Døme
    • ei skjorte med stolpe i halsen
  3. (ledd som er ei) måleining i målband brukt på storfe
    Døme
    • ein stolpe er ¹⁄₃₂ av ei alen

stavverk

substantiv inkjekjønn

Opphav

av verk (2

Tyding og bruk

samnemning på byggjemåtar med reiste (tre)konstruksjonar;
reisverk, til skilnad frå reint lafteverk;
jamfør bindingsverk

skråband

substantiv inkjekjønn

Opphav

av skrå (4

Tyding og bruk

  1. bord, planke som går på skrå og er stø (2 i bindingsverk
    Døme
    • stive av reisverket med skråband
  2. kanteband av ein tystrimmel som er klipt på skrå av trådretninga

reisverk

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

veggkonstruksjon, trevegg av tettståande loddrette plankar eller stokkar;
stavverk; jamfør bindingsverk og og lafteverk