Avansert søk

20 treff

Bokmålsordboka 10 oppslagsord

barnevogn

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

vogn (1) til å trille småbarn i

kalesjevogn

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

barnevogn, bil eller hestevogn med kalesje (1);

narresmokk

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

løs tåtesmokk uten flaske som småbarn kan suge på
Eksempel
  • hvis barnet er urolig, kan narresmokken gi barnet en trygg følelse;
  • hun lå i barnevogn og sugde på narresmokken sin

kassebil

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. hjemmelaget lekebil av trekasse med hjul fra barnevogn eller lignende;
  2. bil med lukket, kasseformet rom til varer;

dokkevogn, dukkevogn

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

vogn, som ligner en barnevogn, til å trille dokker (1 i

vogn

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt vagn

Betydning og bruk

  1. kjøretøy, transportredskap med overstell som må hvile på minst én aksling med hjul på hver side
    Eksempel
    • faren ville ikke låne bort vognabilen;
    • hest og vogn;
    • barnevogn, jernbanevogn
  2. Eksempel
    • fire vogner sand
  3. maskindel som beveger seg fram og tilbake
    Eksempel
    • vogna på en skrivemaskin

Faste uttrykk

  • femte hjul på vogna
    (kjenne seg som, være) til overs
  • ikke være tapt bak en vogn
    ikke være rådvill i en vanskelig situasjon

trillepike

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

pike som mot betaling går tur med og passer på barn i barnevogn

sportsvogn

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. liten to- eller firehjult barnevogn til å sitte i

bagvogn, baggvogn

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Uttale

bægvogn

Betydning og bruk

barnevogn med bag (2)

bag, bagg

substantiv hankjønn

Uttale

bagg; bægg

Opphav

fra engelsk ‘sekk’; trolig opprinnelig norrønt baggi

Betydning og bruk

  1. (stor og avlang) veske med reimer, ofte brukt som reiseveske for lettere bagasje
  2. på barnevogn: avtakbar del som barnet ligger i

Nynorskordboka 10 oppslagsord

barnevogn

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

vogn (1) til å trille småbarn i

kalesjevogn

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

barnevogn, bil eller hestevogn med kalesje (1);

narresmokk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

laus tåtesmokk utan flaske som småbarn kan suge på
Døme
  • viss barnet er uroleg, kan narresmokken gje barnet ei trygg kjensle;
  • ho låg i barnevogn og saug narresmokk

kassebil

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. heimelaga leikebil av trekasse med hjul frå barnevogn eller liknande;
  2. bil med lukka, kasseforma rom til varer;

dokkevogn

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

vogn, som liknar ei barnevogn, til å trille dokker (1 i

vogn

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt vagn m; samanheng med vege (2

Tyding og bruk

  1. køyretøy, transportreiskap med overstell som må kvile på minst éin aksling med hjul på kvar side
    Døme
    • barnevogn;
    • handvogn;
    • jernbanevogn;
    • hest og vogn;
    • faren ville ikkje låne bort vognabilen;
    • ho kjende seg som femte hjul på vognatil overs
  2. vognlass
    Døme
    • fire vogner sand
  3. maskindel som går att og fram
    Døme
    • vogna på ein skrivemaskin

sportsvogn

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. lita to- eller firhjuls barnevogn til å sitje i

barnefar

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt barnfaðir

Tyding og bruk

  1. biologisk far
    Døme
    • oppgje nokon som barnefar
  2. far til mindreårig(e) barn
    Døme
    • ein barnefar på tur med barnevogn

baggvogn, bagvogn

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

barnevogn med bag (2)

bag, bagg

substantiv hankjønn

Uttale

bagg; bægg

Opphav

frå engelsk ‘sekk’; truleg opphavleg norrønt baggi

Tyding og bruk

  1. (stor og avlang) veske med reimer, ofte brukt som reiseveske til lettare bagasje
  2. på barnevogn: delen der barnet ligg, som kan takast av