Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
244 treff

Bokmålsordboka 116 oppslagsord

avdeling

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av tysk Abteilung

Betydning og bruk

  1. del av en institusjon eller lignende (med egen administrasjon og egne oppgaver)
    Eksempel
    • et sykehus med mange avdelinger;
    • fabrikken har avdelinger flere steder
  2. mer eller mindre selvstendig del av en helhet
    Eksempel
    • den andre avdelingen av konserten var best;
    • være ferdig med første avdeling av jus
  3. Eksempel
    • en avdeling soldater;
    • avdeling fremad marsj;
    • oppsatt avdeling
Artikkelside

militær enhet

Betydning og bruk

avdeling i forsvaret i et land;
Se: enhet
Artikkelside

spalte 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

av spalte (2

Betydning og bruk

  1. avlang, smal åpning;
    Eksempel
    • lyset sivet inn gjennom en spalte i taket
  2. loddrett felt av trykt tekst på bok-, avis- eller bladside
    Eksempel
    • et praktverk med tekst i to spalter
  3. liten avdeling i avis avsatt til et bestemt emne eller formål eller til en bestemt skribent
    Eksempel
    • skrive en fast spalte i avisen

Faste uttrykk

  • figurere i spaltene
    bli (ofte) omtalt i pressen
Artikkelside

seminar

substantiv intetkjønn

Opphav

fra latin ‘planteskole’, av semen ‘frø’, opprinnelig ‘sted der det legges ned (kunnskaps)frø’

Betydning og bruk

  1. undervisningsform med vekt på praktiske øvelser og diskusjon
    Eksempel
    • holde et seminar over grammatiske emner;
    • studentene har seminar hver onsdag i tillegg til forelesningene
  2. møte med faglige innlegg og diskusjoner
    Eksempel
    • reise på seminar med jobben
  3. læreanstalt som utdanner prester i den romersk-katolske kirke
  4. avdeling for praktiske øvinger ved universitet eller høyskole
    Eksempel
    • praktisk-pedagogisk seminar;
    • det praktisk-teologiske seminar
  5. eldre betegnelse for skole som utdanner lærere
Artikkelside

lomme

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. liten, flat pose som er sydd fast til klesplagg
    Eksempel
    • ha penger på lomma;
    • stikke hånden ned i lomma
  2. mindre (hul)rom, avdeling (med form som en lomme (1))
    Eksempel
    • en veske med lommer;
    • oljen ligger ofte i lommer i sandsteinen;
    • parkere i en lomme

Faste uttrykk

  • grave djupt i lomma
    betale (vel) mye
  • ha i lomma
    ha (noen) i sin makt;
    kontrollere (noen)
  • ha seieren i lomma
    ha vunnet eller være nær ved å vinne
  • kjenne som sin egen lomme
    kjenne svært godt
    • han kjenner fjellheimen som sin egen lomme
  • putte/stikke i egen lomme
    tilegne seg på ulovlig måte
    • han puttet pengene i sin egen lomme;
    • advokatene har stukket pengene i egen lomme
  • stå med hendene i lomma
    se på uten å gjøre noe
  • være i lomma på
    være bundet eller avhengig av (noen);
    bli kontrollert
    • være i lomma på investorene
Artikkelside

avdelingsvis

adjektiv

Betydning og bruk

som foregår avdeling for avdeling
Eksempel
  • en avdelingsvis kartlegging
  • brukt som adverb:
    • rykke fram avdelingsvis
Artikkelside

tropp

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk, fra gammelfransk, opphavlig germansk; samme opprinnelse som trupp

Betydning og bruk

  1. underavdeling av militært kompani (2) eller tilsvarende avdeling
    Eksempel
    • stille opp troppen
  2. i flertall: militære styrker
    Eksempel
    • trekke troppene ut av okkupert område;
    • fiendtlige tropper
  3. speideravdeling av flere patruljer;
  4. gruppe personer (under felles ledelse);
    Eksempel
    • den norske troppen til VM;
    • samle troppene

Faste uttrykk

  • i samlet tropp
    sammen, som én gruppe
    • de kom i samlet tropp
Artikkelside

styrke 1

substantiv hankjønn

Opphav

sideform av norrønt styrkr; beslektet med sterk

Betydning og bruk

  1. det å være sterk, kraftig
    Eksempel
    • gutten har en voksen manns styrke;
    • be om styrke til å holde ut;
    • hurtighet er lagets styrke;
    • stormen avtok i styrke;
    • karakterstyrke, viljestyrke
  2. organisert flokk, (troppe)avdeling
    Eksempel
    • landets væpnede styrker;
    • flystyrke, flåtestyrke;
    • politistyrke

Faste uttrykk

  • framheve med styrke
    tale sterkt, engasjert om (noe)
Artikkelside

sett 1

substantiv intetkjønn

Opphav

av sette

Betydning og bruk

  1. samling av enkeltdeler som hører sammen
    Eksempel
    • et sett med kjøkkenkniver;
    • et sett undertøy
  2. helhet av ideer, fenomener eller lignende
    Eksempel
    • settet av rettigheter;
    • settet av virkemidler
  3. Eksempel
    • hun var en banebryter på mange sett
  4. omgang i for eksempel badminton, tennis eller volleyball
    Eksempel
    • vinne første sett 6–2
  5. gruppe melodier som spilles i en avdeling
    Eksempel
    • bandet åpnet med et sett fra årets album
  6. filmopptak med personer og utstyr
    Eksempel
    • det arbeides hardt på settet for å få filmen ferdig i tide
  7. det å sette noe, særlig fiskegarn og annen fangstredskap
    Eksempel
    • første sett av redskapen
  8. noe som er satt eller skal settes ut (på én gang);

Faste uttrykk

  • på sett og vis
    på en eller annen måte
Artikkelside

sats

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk, av setzen ‘sette’

Betydning og bruk

  1. fastsatt pris;
    takst, tariff
    Eksempel
    • nye satser for barnetrygden
  2. avdeling av musikkverk
    Eksempel
    • symfonien hadde fire satser
  3. fraspark som innledning til et hopp
    Eksempel
    • bomme i satsen
  4. setning som uttrykker en allmenn sannhet eller påstand
    Eksempel
    • en matematisk sats
  5. i vin- og brennevinsproduksjon: blanding av råstoffer (frukt, sukker og annet) og gjær
    Eksempel
    • satsen står på tanker
  6. eksplosiv blanding;
    jamfør tennsats
    Eksempel
    • satsen på en fyrstikk
  7. om eldre forhold i typografi: linjer eller sider stilt sammen av typer til en tekst som skal trykkes

Faste uttrykk

  • ta sats
    • ta tilløp til et hopp;
      satse (2)
    • ta mot til seg
      • hun tok sats og kom med en kunngjøring
Artikkelside

Nynorskordboka 128 oppslagsord

avdeling

substantiv hokjønn

Opphav

av tysk Abteilung

Tyding og bruk

  1. del (av ein institusjon eller liknande) med (i nokon mon) eigen administrasjon og eigne oppgåver
    Døme
    • verksemda har avdelingar på fleire stader;
    • eit sjukehus med mange avdelingar
  2. meir eller mindre sjølvstendig del av eit heile
    Døme
    • første avdeling jus;
    • andre avdelinga av konserten
  3. Døme
    • ei avdeling soldatar
Artikkelside

seminar

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå latin ‘planteskule’, av semen ‘frø’, opphavleg ‘stad der ein legg ned (kunnskaps)frø’

Tyding og bruk

  1. undervisningsform med vekt på praktiske øvingar og diskusjon
    Døme
    • halde seminar over grammatiske emne;
    • undervisninga på faget er ei blanding av førelesingar, seminar og gruppearbeid
  2. møte med faglege innlegg og diskusjonar
    Døme
    • reise på seminar med jobben
  3. presteskule i den romersk-katolske kyrkja
  4. avdeling for praktiske øvingar ved universitet og høgskular
    Døme
    • praktisk-pedagogisk seminar;
    • praktisk-teologisk seminar
  5. eldre nemning for skule som utdannar lærarar
Artikkelside

lomme

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. liten, flat pose som er sydd fast til eit klesplagg
    Døme
    • ha pengar på lomma;
    • stikke handa ned i lomma
  2. mindre (hol)rom, avdeling (med form som ei lomme (1))
    Døme
    • pengeboka har ei lomme for setlar;
    • olja ligg ofte i lommer i sandsteinen

Faste uttrykk

  • grave djupt i lomma
    betale (vel) mykje
  • ha i lomma
    kontrollere (nokon), halde (nokon) i si makt
  • ha sigeren i lomma
    ha vunne eller vere nær ved å vinne
  • kjenne som si eiga lomme
    kjenne svært godt
    • han kjenner Paris som si eiga lomme
  • putte/stikke i eiga lomme
    tileigne seg på ulovleg vis
    • han putta pengane i si eiga lomme;
    • leiaren har stukke fortenesta i eiga lomme
  • stå med hendene i lomma
    sjå på utan å gjere noko
  • vere i lomma på
    vere bunden eller avhengig av;
    bli kontrollert
    • vere i lomma på politikarane
Artikkelside

tropp

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom eldre tysk, frå gammalfransk trop, eigenleg germansk ord; same opphav som trupp

Tyding og bruk

  1. underavdeling av militært kompani (2) eller tilsvarande avdeling
    Døme
    • stille opp troppen
  2. i fleirtal: militære styrkar
    Døme
    • sende troppar inn i byen;
    • fiendtlege troppar
  3. speidaravdeling av fleire patruljar;
    Døme
    • speidartropp
  4. gruppe personar (under felles leiing);
    Døme
    • den norske troppen i VM-kvalifiseringa;
    • samle troppane

Faste uttrykk

  • i samla tropp
    saman, som éi gruppe
    • dei kom i samla tropp
Artikkelside

teneste, tenest

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt þjónusta, þénesta

Tyding og bruk

  1. (det å stille seg til) rådvelde;
    (einskild) handling som er til hjelp;
    Døme
    • stå til tenest;
    • gjere nokon ei tenest;
    • be ein om ei tenest
  2. virke, funksjon;
    Døme
    • møte til tenest;
    • melde seg til tenest;
    • slutte i aktiv tenest;
    • lang og trufast tenest;
    • i kongens teneste;
    • ta, søkje tenest;
    • vere gammal, ivrig, ny i tenesta
    • grein (med tilknytt personale) av arbeidet innanfor (større) institusjon, administrasjon, avdeling og liknande
      • løynd, hemmeleg tenest
  3. oppgåve, virke som forkjempar for Guds sak eller som forkynnar av evangeliet
    Døme
    • mi heilage tenest er å forkynne evangeliet (jf Rom 15,16)
    • utføring av handling ved gudsdyrking, kyrkjeleg høgtid og liknande
  4. i edb: dataprogram som blir brukt til å utføre ei oppgåve (på ein enklare måte enn før)
    Døme
    • utgiftsrefusjon får ein gjennom ei nettbasert teneste
  5. tenesteytande næring, vare, produkt

Faste uttrykk

  • gjere teneste som
    fungere som, gjere nytte som
    • ein krakk måtte gjere teneste som talarstol
  • vere i teneste hos
    ha plass, tilsetjing hos nokon
    • vere i teneste hos biskopen
Artikkelside

styrke 1

substantiv hankjønn

Opphav

same opphav som styrk

Tyding og bruk

  1. det å vere sterk, kraftig;
    Døme
    • armstyrke;
    • karakterstyrke;
    • viljestyrke;
    • guten har styrke for ein vaksen;
    • be om styrke til å halde ut;
    • styrken i laget var farten
  2. organisert flokk;
    (troppe)avdeling
    Døme
    • flåtestyrke;
    • geriljastyrke;
    • vaktstyrke;
    • dei militære styrkane

Faste uttrykk

  • hevde med styrke
    tale sterkt, energisk (for noko)
Artikkelside

sett 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

same opphav som set

Tyding og bruk

  1. samling av einskilddelar som høyrer saman
    Døme
    • eit sett nøklar
  2. heilskap av idear, fenomen eller liknande
    Døme
    • forvalte eit sett av verkemiddel
  3. Døme
    • vere betre på mange sett
  4. omgang i til dømes badminton, volleyball eller tennis
    Døme
    • vinne første settet
  5. gruppe av melodiar som blir spela i ei avdeling
    Døme
    • bandet opna med eit sett frå siste cd-en
  6. filmopptak med personar og utstyr
    Døme
    • settet var eit tilsynelatande kaos rett før opningsscena

Faste uttrykk

  • på sett og vis
    på ein eller anna måte
Artikkelside

sats

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk, av setzen ‘setje’

Tyding og bruk

  1. fastsett pris;
    takst, tariff
    Døme
    • nye satsar for eigedomsskatt
  2. avdeling av eit musikkverk
    Døme
    • symfonien hadde fire satsar
  3. fråspark som innleiing til eit hopp
    Døme
    • treffe i satsen
  4. setning som uttrykkjer ei allmenn sanning eller ein allmenn påstand
    Døme
    • ein matematisk sats
  5. i vin- og brennevinsproduksjon: blanding av råstoff (frukt, sukker og anna) og gjær
    Døme
    • 50 liter med sats
  6. eksplosiv blanding;
    jamfør tennsats
    Døme
    • satsen på ei fyrstikk
  7. om eldre forhold i typografi: linjer eller sider stilte saman av typar til ein tekst som skal prentast

Faste uttrykk

  • ta sats
    • begynne eit sprang eller hopp;
      satse (2)
    • ta mot til seg
      • dei tek sats og kastar seg inn i kappestriden
Artikkelside

postoperativ

adjektiv

Opphav

av post-

Faste uttrykk

  • postoperativ avdeling
    avdeling der pasienten ligg etter ein operasjon
  • postoperativ behandling
    behandling etter ein operasjon
Artikkelside

politi 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

av gresk polis ‘by’; jamfør politikk

Tyding og bruk

  1. offentleg myndigheit som skal sørgje for å halde oppe lov og orden og etterforske og påtale lovbrot
  2. avdeling eller einskildperson som representerer politiet (2
    Døme
    • stutt tid etter var politiet på åstaden

Faste uttrykk

  • politi og røvar
    • barneleik der den eller dei som er politi, skal fange røvarane
      • ungane leikar politi og røvar
    • ordensmakt og lovbrytar
      • etterforskinga var eit kappløp mellom politi og røvar
  • ridande politi
    politi som utfører patruljering ridande på hest
Artikkelside
Side 1 av 13