Avansert søk

27 treff

Bokmålsordboka 14 oppslagsord

autorisert

adjektiv

Uttale

æutoriseˊrt

Opphav

av autorisere

Betydning og bruk

godkjent for bruk eller til å utføre en virksomhet
Eksempel
  • en autorisert rørlegger;
  • et autorisert bilverksted

autorisere

verb

Uttale

æutoriseˊre

Opphav

fra middelalderlatin

Betydning og bruk

godkjenne (noe til bruk eller noen til å utøve et yrke);
Eksempel
  • autorisere helsepersonell

verkstedkontrollert

adjektiv

Betydning og bruk

som er kontrollert på (autorisert) verksted
Eksempel
  • verkstedkontrollerte bruktbiler

trafikkskole

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

privat firma som gir autorisert teori- og kjøreopplæring til førerkort;

translatør

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin, av transferre ‘overføre’

Betydning og bruk

autorisert oversetter

assurandør

substantiv hankjønn

Uttale

asurandøˊr

Opphav

av assuranse

Betydning og bruk

  1. person eller selskap som overtar risikoen ved forsikring
    Eksempel
    • assurandøren godtok ikke skademeldingen
  2. person som driver forsikringsvirksomhet;
    Eksempel
    • autorisert assurandør

dispasjør

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som er autorisert til å utferdige dispasjer

kvalitetsmerke

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. autorisert symbol som garanterer kvalitet
    Eksempel
    • Olavsrosa er Norsk Kulturarvs kvalitetsmerke
  2. vareslag av god kvalitet
    Eksempel
    • butikken har et solid utvalg av kjente kvalitetsmerker

godkjent

adjektiv

Opphav

av godkjenne

Betydning og bruk

stadfestet som gyldig eller god nok;
autorisert, ratifisert
Eksempel
  • ha sju års godkjent praksis;
  • godkjent karakter

forhandler

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. person som forhandler
    Eksempel
    • forhandlerne ble ikke enige
  2. person som driver handel;
    Eksempel
    • autorisert forhandler;
    • den lokale forhandleren av hvitevarer

Nynorskordboka 13 oppslagsord

autorisert

adjektiv

Uttale

æutoriseˊrt

Opphav

av autorisere

Tyding og bruk

godkjend for bruk eller til å utøve eit yrke
Døme
  • ein autorisert bilverkstad;
  • autorisert helsepersonell

autorisere

autorisera

verb

Uttale

æutoriseˊre

Opphav

frå mellomalderlatin

Tyding og bruk

godkjenne (noko til bruk eller nokon til å utøve eit yrke);
Døme
  • autorisere fagpersonar

verkstadkontrollert

adjektiv

Tyding og bruk

som er kontrollert på (autorisert) verkstad
Døme
  • verkstadkontrollerte bruktbilar

translatør

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin, av transferre ‘overføre’

Tyding og bruk

autorisert omsetjar

trafikkskule, trafikkskole

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

privat firma som gjev autorisert teori- og køyreopplæring til førarkort;

godkjend, godkjent

adjektiv

Opphav

av godkjenne

Tyding og bruk

som er god nok i høve til krav som er sette på førehand;
gyldig, autorisert, ratifisert
Døme
  • godkjend eksamen;
  • godkjend reguleringsplan

assurandør

substantiv hankjønn

Uttale

asurandøˊr

Opphav

av assuranse

Tyding og bruk

  1. person eller selskap som yter trygding
    Døme
    • assurandøren godtok ikkje skademeldinga
  2. Døme
    • autorisert assurandør

apotekar

substantiv hankjønn

Uttale

apoteˊkar

Tyding og bruk

person med autorisert utdanning i farmasi som er innehavar eller leiar av eit apotek (1); jamfør provisor og farmasøyt

dispasjør

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som er autorisert til å setje opp dispasjar

fotterapeut

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

autorisert behandlar av lidingar knytt til hud og negler på føtene