Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
253 treff

Bokmålsordboka 127 oppslagsord

atomnummer

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

nummer som et grunnstoff (1) har i grunnstoffenes periodesystem, som angir antall protoner i atomet
Artikkelside

sink 2

substantiv intetkjønn eller hankjønn

Opphav

av tysk Zink, kanskje av Zinke ‘tagg, takk’, fordi metallet får takkete former i smelteovnen

Betydning og bruk

gråhvitt metallisk grunnstoff (1) med atomnummer 30;
kjemisk symbol Zn
Artikkelside

det periodiske system

Betydning og bruk

oppstilling av grunnstoffene etter stigende atomnummer i vannrette og loddrette rekker som er ordnet etter visse egenskaper ved grunnstoffene;
Artikkelside

titan 2

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

glinsende og hvitt metallisk grunnstoff med atomnummer 22;
kjemisk symbol Ti
Artikkelside

tinn

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt tin, uvisst opphav

Betydning og bruk

  1. sølvhvitt metallisk grunnstoff med atomnummer 50;
    kjemisk symbol Sn
  2. gjenstand av tinn (1)
    Eksempel
    • de ønsker seg tinn
Artikkelside

uran

substantiv intetkjønn

Opphav

fra nylatin, av planetnavnet Uranus; av gresk uranos ‘himmel’

Betydning og bruk

radioaktivt metallisk grunnstoff (1) med atomnummer 92;
kjemisk symbol U

Faste uttrykk

  • anriket uran
    uran med forhøyet innhold av isotopen (1 235U i forhold til naturlig uran, som blant annet blir brukt som brensel i kjernereaktorer eller til å framstille atomvåpen
    • lavt anriket uran;
    • produsere anriket uran
  • utarmet uran
    uran som har mindre innhold av isotopen (1 235U i forhold naturlig uran, og som oppstår som biprodukt av prosessen med å anrike uran til kjernekraft eller atomvåpen
    • utarmet uran er mindre radioaktivt enn naturlig uran
Artikkelside

tellur

substantiv intetkjønn

Opphav

fra nylatin tellurium; av latin tellus ‘jorda’

Betydning og bruk

gråhvitt, halvmetallisk grunnstoff (1) med atomnummer 52;
kjemisk symbol Te
Artikkelside

sølv

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt silfr, sylfr

Betydning og bruk

  1. edelt og glinsende hvitt, metallisk grunnstoff med atomnummer 47;
    kjemisk symbol Ag
    Eksempel
    • rent sølv
  2. legering (2) av sølv (1) og annet metall som brukes til å lage ulike gjenstander
    Eksempel
    • bestikk i sølv
  3. gjenstand i sølv (2)
    Eksempel
    • jeg arvet sølvet etter en gammel tante
  4. nest beste prestasjon
    Eksempel
    • nordmennene tok sølv og en fjerdeplass
  5. som eldre forhold: betalingsmiddel;
    rikdom, penger
    Eksempel
    • stormannen hadde mye sølv;
    • hun betalte fire lodd sølv
  6. farge som ligner sølv (1);
    hvitaktig, glinsende farge
    Eksempel
    • en bil i svart og sølv;
    • månen skinte som sølv

Faste uttrykk

  • havets sølv
  • tale er sølv, men taushet er gull
    det er ofte bedre å tie enn å si noe
Artikkelside

seaborgium

substantiv intetkjønn

Opphav

etter navnet til den amerikanske kjernekjemikeren G.T. Seaborg, 1912–1999

Betydning og bruk

syntetisk, radioaktivt grunnstoff med atomnummer 106;
kjemisk symbol Sg
Artikkelside

tenness

substantiv intetkjønn

Opphav

etter navnet på delstaten Tennessee i USA

Betydning og bruk

kunstig framstilt, radioaktivt grunnstoff (1) med atomnummer 117;
kjemisk symbol Ts
Artikkelside

Nynorskordboka 126 oppslagsord

atomnummer

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

nummer som eit grunnstoff (1) har i periodesystemet, og som gjev talet på proton i kjernen i atomet
Artikkelside

vanadium

substantiv inkjekjønn

Opphav

nylatin, av norrønt Vanadís, eit anna namn på Frøya; jamfør van (1

Tyding og bruk

svært hardt, metallisk grunnstoff (1) med atomnummer 23;
kjemisk symbol V; jamfør V (2, 1)
Artikkelside

sink

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

av tysk Zink, kanskje av Zinke ‘tagg, takk’, fordi metallet får takkete former i smelteomnen

Tyding og bruk

gråkvitt metallisk grunnstoff (1) med atomnummer 30;
kjemisk symbol Zn
Artikkelside

titan 2

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

glinsande og kvitt metallisk grunnstoff (1) med atomnummer 22;
kjemisk symbol Ti
Artikkelside

tinn

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt tin, uvisst opphav

Tyding og bruk

  1. sølvkvitt metallisk grunnstoff (1) med atomnummer 50;
    kjemisk symbol Sn
  2. gjenstand av tinn (1)
    Døme
    • få tinn i gåve
Artikkelside

tellur

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå nylatin tellurium; av latin tellus ‘jorda’

Tyding og bruk

gråkvitt, halvmetallisk grunnstoff (1) med atomnummer 52;
kjemisk symbol Te
Artikkelside

sølv, sylv

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt silfr, sylfr

Tyding og bruk

  1. edelt og glinsande kvitt, metallisk grunnstoff (1) med atomnummer 47;
    kjemisk symbol Ag
    Døme
    • reint sølv
  2. legering (2) av sølv (1) og anna metall nytta til å lage ulike gjenstandar
    Døme
    • ei mugge i sølv
  3. gjenstand i sølv (2)
    Døme
    • sølv er populært hos antikvitetshandlarane
  4. nest beste prestasjon
    Døme
    • ho fekk sølv i NM
  5. om eldre forhold: betalingsmiddel;
    rikdom, pengar
    Døme
    • han betalte tre lodd sølv
  6. farge som liknar sølv (1);
    kvitleg, glinsande farge
    Døme
    • ein sykkel i blått og sølv;
    • månen skein som sølv

Faste uttrykk

  • havets sølv
  • tale er sølv, men tagnad er gull
    det er ofte betre å teie enn å seie noko
Artikkelside

seaborgium

substantiv inkjekjønn

Opphav

etter namnet til den amerikanske kjernekjemikaren G.T. Seaborg 1912–1999

Tyding og bruk

syntetisk, radioaktivt grunnstoff (1) med atomnummer 106;
kjemisk symbol Sg
Artikkelside

uran

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå nylatin, av planetnamnet Uranus, av gresk uranos ‘himmel’

Tyding og bruk

radioaktivt metallisk grunnstoff (1) med atomnummer 92;
kjemisk symbol U

Faste uttrykk

  • opprikt uran
    uran med større innhald av isotopen (1 235U i forhold til naturleg uran, som mellom anna blir brukt som brensel i kjernereaktorar og til å framstille atomvåpen
    • høgt opprikt uran;
    • ubåten har opprikt uran i reaktoren
  • utarma uran
    uran som har mindre innhald av isotopen (1 235U i forhold til naturleg uran, og som er eit biprodukt av prosessen med å rike opp uran til kjernekraft eller atomvåpen
    • utarma uran er mindre radioaktivt enn naturleg uran
Artikkelside

tenness

substantiv inkjekjønn

Opphav

etter namnet til delstaten Tennessee i USA

Tyding og bruk

kunstig framstilt, radioaktivt grunnstoff (1) med atomnummer 117;
kjemisk symbol Ts
Artikkelside