Avansert søk

7 treff

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

assimilere

verb

Uttale

asimileˊre

Opphav

fra latin ‘gjøre lik’, av ad ‘til’ og simulus ‘lik’

Betydning og bruk

  1. gjøre helt eller delvis lik;
    smelte sammen
    Eksempel
    • de tilflyttede ble fort assimilert i bygdesamfunnet
  2. ta opp og gjøre til en homogen del av seg selv
    Eksempel
    • assimilere fremmede kulturelementer
  3. i fysiologi: (ta eller suge opp i seg og) omdanne næringsstoffer til en del av organismen
    Eksempel
    • plantene assimilerer karbondioksid

assimilering

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å assimilere;

assimilasjon

substantiv hankjønn

Uttale

asimilasjoˊn

Opphav

fra latin; jamfør assimilere

Betydning og bruk

  1. tilpasning eller omdannelse til noe allerede eksisterende;
  2. politisk framdrevet eller selvdreven prosess der en minoritetsgruppe blir mer lik en majoritet
    Eksempel
    • assimilasjon og fornorsking av samene
  3. som faguttrykk i blant annet språkvitenskap, geologi, fysiologi, psykologi og botanikk: det å assimilere
    Eksempel
    • assimilasjonen av karbondioksid

Nynorskordboka 4 oppslagsord

assimilere

assimilera

verb

Uttale

asimileˊre

Opphav

av latin assimilare ‘gjere lik’, av ad ‘til’ og similis ‘lik’

Tyding og bruk

  1. gjere heilt eller delvis lik;
    smelte saman
    Døme
    • dei tilflytta vart snart assimilerte i bygdesamfunnet
  2. ta opp og gjere til ein homogen del av seg sjølv
    Døme
    • assimilere framande kulturelement
  3. i fysiologi: (ta eller suge opp i seg og) lage om næringsemne til sambinding(ar) som går inn som ein del av organismen
    Døme
    • plantene assimilerer karbondioksid

assimilering

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å assimilere;

assimilasjon

substantiv hankjønn

Uttale

asimilasjoˊn

Opphav

frå latin; jamfør assimilere

Tyding og bruk

  1. tilpassing eller omdanning til noko som allereie eksisterer;
  2. politisk driven eller sjølvdriven prosess der ei minoritetsgruppe blir meir lik ein majoritet
    Døme
    • assimilasjon og fornorskning av samane
  3. som faguttrykk i mellom anna språkvitskap, geologi, fysiologi, psykologi og botanikk: det å assimilere
    Døme
    • assimilasjonen av karbondioksid

jamne 3

jamna

verb

Opphav

norrønt jafna

Tyding og bruk

  1. gjere jamn (1);
    slette, glatte;
    planere
    Døme
    • jamne vegen
  2. gjere (suppe, saus eller liknande) høveleg tjuktflytande med mjøl, smør eller liknande
    Døme
    • jamne sausen med litt mjøl
  3. i språkvitskap: gjere lik, assimilere (1);
    Døme
    • vokalane i jamvektsorda har vorte jamna

Faste uttrykk

  • jamne med jorda
    leggje (hus, byar) i ruinar
  • jamne seg
    kome i orden;
    ordne seg
  • jamne til
    gjere jamn
    • jamne til grusen med ei rake
  • jamne ut
    • gjere jamn
      • jamne ut vegen
    • gjere meir einsarta;
      gjere skilnader mindre
      • jamne ut sosiale skilnader;
      • motsetningane jamna seg ut etter kvart
  • jamne vegen for nokon
    rydde bort vanskar og stengsler for nokon