Avansert søk

8 treff

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

asket

substantiv hankjønn

Uttale

askeˊt

Opphav

av gresk askein ‘øve’

Betydning og bruk

person som driver askese, som lever avholdende

puritaner

substantiv hankjønn

Opphav

fra engelsk

Betydning og bruk

  1. tilhenger av en streng engelsk kirkelig retning på 1500- og 1600-tallet som ut fra et kalvinsk syn ville rense den anglikanske kirken for katolske skikker, seremonier og lignende
  2. person som lever etter strenge moralske prinsipper
  3. person som lever enkelt og sparsomt;

fakir

substantiv hankjønn

Opphav

av arabisk faqir ‘fattig, tigger’

Betydning og bruk

  1. muslimsk tiggermunk
  2. indisk asket og selvpiner, som har evner til hypnose og selvsuggesjon

selvfornekter, sjølfornekter

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

en som er selvforsakende, asket

Nynorskordboka 4 oppslagsord

asket

substantiv hankjønn

Uttale

askeˊt

Opphav

av gresk askein ‘øve’

Tyding og bruk

person som driv askese, som lever avhaldande

puritanar, puritan

substantiv hankjønn

Opphav

frå engelsk

Tyding og bruk

  1. tilhengjar av ei streng engelsk kyrkjeleg retning på 1500- og 1600-talet som ut frå eit kalvinsk syn ville reinske den anglikanske kyrkja for katolske skikkar, seremoniar og liknande
  2. person som lever etter strenge moralske prinsipp
  3. person som lever enkelt og sparsamt;

fakir

substantiv hankjønn

Opphav

av arabisk faqir ‘fattig, tigger’

Tyding og bruk

  1. muslimsk tiggarmunk
  2. indisk asket og sjølvpinar, som har evner til hypnose og sjølvsuggesjon

sjølvfornektar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som forsakar seg sjølv;