Bokmålsordboka
selvfornekter, sjølfornekter
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en selvfornekter | selvfornekteren | selvfornektere | selvfornekterne |
| en sjølfornekter | sjølfornekteren | sjølfornektere | sjølfornekterne |
Betydning og bruk
en som er selvforsakende, asket