Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
198 treff

Bokmålsordboka 81 oppslagsord

anmeldelse 1

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. melding til politiet om mulig ulovlig virksomhet
    Eksempel
    • trekke anmeldelsen tilbake;
    • politiet mottok flere anmeldelser for nasking
  2. kritisk vurdering av et åndsverk i en avis, et magasin eller liknende;
    Eksempel
    • skrive en anmeldelse i avisen;
    • stykket fikk flere gode anmeldelser;
    • det nye albumet fikk dårlige anmeldelser
Artikkelside

anmeldelse 2

substantiv hankjønn

anmelding

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å anmelde (2) eller bli anmeldt til politiet
Eksempel
  • de kan i verste fall gå til anmeldelse av naboene for ordensforstyrrelse
Artikkelside

kritikk

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, fra gresk kritike tekhne, ‘kunsten å bedømme’; jamfør kriterium

Betydning og bruk

  1. nedsettende omtale;
    Eksempel
    • bli utsatt for kritikk;
    • øve kritikk;
    • stå for kritikk;
    • komme med kritikk mot noen;
    • sur kritikk
  2. vurdering av kunst, litteratur, prestasjon og annet;
    Eksempel
    • få negativ kritikk;
    • teaterstykket fikk god kritikk;
    • kritikken var ikke nådig
  3. vitenskapelig kildegransking

Faste uttrykk

  • under enhver kritikk
    svært dårlig
    • arbeidsbetingelsene er under enhver kritikk
Artikkelside

filmanmeldelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

anmeldelse (2) av film i avis eller lignende
Artikkelside

omtale 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt umtala; jamfør tale (1

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • kjenne noen av omtale
  2. Eksempel
    • få hederlig omtale
Artikkelside

musikkanmeldelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

anmeldelse (2) av konsert, musikkutgivelse eller lignende
Artikkelside

politianmeldelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

anmeldelse (1) til politiet
Eksempel
  • det foreligger grunnlag for politianmeldelse
Artikkelside

melding

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av melde (2

Betydning og bruk

  1. det å melde eller bli meldt
    Eksempel
    • melding av skader
  2. innhold i noe som blir meldt;
    kunngjøring, opplysning, beskjed, rapport
    Eksempel
    • gi melding om noe;
    • eleven fikk melding med seg hjem;
    • det har kommet meldinger om nye kamper på grensen
  3. Eksempel
    • de sendte meldinger til hverandre hele dagen
  4. det å melde (2, 4) i kortspill
    Eksempel
    • en dristig melding
  5. omtale, vurdering;
    Eksempel
    • restauranten fikk gode meldinger
Artikkelside

tidssignal

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

signal (for eksempel fra GPS-satellitter eller over radio) som gir melding om riktig tid
Artikkelside

tidende

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt tíðendi nøytrum flertall

Betydning og bruk

noe (nytt) en får vite;
melding, bud;
nytt, nyhet
Eksempel
  • de brakte gode tidender;
  • avisen Bergens Tidende
Artikkelside

Nynorskordboka 117 oppslagsord

melding

substantiv hokjønn

Opphav

av melde (3

Tyding og bruk

  1. det å melde eller bli meld
    Døme
    • melding av skadar
  2. innhald i noko som blir meldt;
    kunngjering, opplysning, beskjed, rapport
    Døme
    • gje melding om noko;
    • eleven fekk melding med seg heim;
    • det har kome meldingar om nye kampar ved grensa
  3. Døme
    • ho fekk ikkje svar på meldingane ho sende
  4. det å melde (3, 4) i kortspel
    Døme
    • ei dristig melding
  5. omtale, vurdering;
    Døme
    • teaterstykket har fått rosande meldingar
Artikkelside

tidssignal

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

signal (til dømes frå GPS-satellittar eller over radio) som gjev melding om rett tid
Artikkelside

tidend

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt tíðendi n fleirtal

Tyding og bruk

noko (nytt) ein får vite;
melding, bod;
nytt, nyhende
Døme
  • han kom med ei god tidend;
  • avisa Firda Tidend
Artikkelside

kort 2

adjektiv

Opphav

norrønt kortr, gjennom lågtysk; frå latin curtus ‘avstytt’

Tyding og bruk

  1. som er liten i utstrekning, ikkje lang;
    Døme
    • eit kort vegstykke;
    • ei kort bukse;
    • ha kortare veg enn før;
    • vere best på dei kortaste distansene
  2. med små mellomrom, i snøgt tempo
    Døme
    • ha kort pust
  3. om framstilling, stil: i eller med få ord
    Døme
    • ei kort melding
  4. ikkje seig eller smidig
    Døme
    • deigen vart så kort
  5. om svar: stuss (4;
    Døme
    • svare kort

Faste uttrykk

  • gjere eit hovud kortare
    avrette ved å hogge hovudet av
  • gjere kort prosess
    straffe, gjere det av med (nokon) i ein fart;
    handle raskt;
    ikkje vente med å utføre
  • kome til kort
    ikkje strekkje til;
    mislykkast
  • kort og godt
    stutt sagt;
    rett og slett
    • det var kort og godt eit hendeleg uhell
  • trekkje det kortaste strået
Artikkelside

e-melding

substantiv hokjønn

Opphav

kortform av elektronisk melding

Tyding og bruk

melding (2) via teneste på internett
Døme
  • sende e-melding til fastlegen
Artikkelside

vegrapport

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

rapport (1) eller melding om tilstanden på vegar, trafikk, føreforhold eller liknande
Artikkelside

underretning

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å underrette om noko;
Døme
  • få underretning om noko;
  • til underretning: kontoret er stengt kl. 11–12
Artikkelside

varsku 2

verb

Opphav

frå lågtysk, samanheng med vare (2; vare (3 og sky (3

Tyding og bruk

  1. varsle om noko farleg;
    åtvare
    Døme
    • varsku om brann
  2. gje melding om noko
    Døme
    • varsku meg når de kjem
Artikkelside

varsel

substantiv inkjekjønn

Opphav

av vare (3

Tyding og bruk

  1. melding gjeven på førehand
    Døme
    • få varsel om betaling;
    • møte opp på kort varsel;
    • stengje tunnelen utan varsel
  2. (overnaturleg) teikn på noko som kjem til å skje;
    Døme
    • ta noko som eit godt varsel

Faste uttrykk

  • ta varsel av
    ta noko til teikn (på eitkvart i framtida)
    • folk har teke varsel av teikn på himmelen
Artikkelside

ærend

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt erendi, ørendi

Tyding og bruk

  1. noko ein har planar om å gjere;
    gjeremål, ombod, oppdrag
    Døme
    • kva ærend hadde han?
    • utføre eit ærend;
    • eg har mange ærend eg treng å få gjort
  2. tur for å utføre eit gjeremål
    Døme
    • springe ærend for nokon;
    • vere eit ærend i byen
  3. bod (1), melding
    Døme
    • han hadde eit ærend til meg i same stykket

Faste uttrykk

  • eins ærend
    berre for éin ting
    • han drog til byen eins ærend for å møte henne
  • eit nødvendig ærend
    brukt om å gå på do
    • eg må berre ut i eit nødvendig ærend før vi kan byrje
Artikkelside