Avansert søk

14 treff

Bokmålsordboka 8 oppslagsord

virtuositet

substantiv hankjønn

Opphav

av virtuos (2

Betydning og bruk

fremragende teknisk dyktighet

virtuoseri

substantiv intetkjønn

Opphav

av virtuos (2 og -eri

Betydning og bruk

(framføring med) overlegen teknisk dyktighet (ofte med større vekt på teknikk enn innlevelse)

virtuos 2

adjektiv

Opphav

jamfør virtuos (1

Betydning og bruk

som har fremragende teknikk (2);
Eksempel
  • en virtuos framføring;
  • et virtuost spill

virtuos 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra italiensk, opprinnelig ‘dyktig’; av latin virtus ‘kraft’

Betydning og bruk

person (særlig kunstner) med høyt utviklet teknikk
Eksempel
  • en virtuos på fiolin;
  • virtuosen blant vår tids lyrikere;
  • de var virtuoser med ball

kadens

substantiv hankjønn

Uttale

kadanˊgs eller  kadenˊs

Opphav

gjennom fransk cadence og italiensk; fra latin cadere ‘falle’, opprinnelig om fallende tonegang

Betydning og bruk

  1. tempo eller rytme som en aktivitet foregår i
    Eksempel
    • den britiske syklisten akselererte med svært høy kadens
  2. i musikk: soloparti av virtuos karakter mot slutten av en sats
  3. i musikk: akkordene i slutten av en sats, et verk eller lignende
  4. i metrikk: rytmisk utgang i verselinje

toccata

substantiv hankjønn

Uttale

tåkaˊta

Opphav

italiensk av toccare ‘berøre’

Betydning og bruk

virtuos komposisjon i fri form for orgel eller klaver

rulade

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk, av rouler ‘rulle’

Betydning og bruk

  1. kake, kjøtt- eller fiskerett i sammenrullet form;
  2. i musikk: hurtig tonerekke eller løp (som krever virtuos framføring)

komponent

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin; jamfør komponere

Betydning og bruk

del av en sammensatt helhet
Eksempel
  • produsere komponenter til gassturbiner;
  • en matrett med bare to komponenter;
  • en fiolinkonsert med en virtuos blanding av komponenter

Nynorskordboka 6 oppslagsord

virtuositet

substantiv hankjønn

Opphav

av virtuos (2

Tyding og bruk

framifrå teknisk dugleik

virtuoseri

substantiv inkjekjønn

Opphav

av virtuos (2 og -eri

Tyding og bruk

(framføring med) overlegen teknisk dugleik (ofte med større vekt på teknikk enn innleving)

virtuos 2

adjektiv

Opphav

jamfør virtuos (1

Tyding og bruk

som har framifrå teknikk (2);
Døme
  • ei virtuos framføring

virtuos 1

substantiv hankjønn

Opphav

frå italiensk, opphavleg ‘dugande’; av latin virtus ‘kraft’

Tyding og bruk

person (særleg kunstnar) med høgt utvikla teknikk
Døme
  • ein virtuos på fele;
  • ho var ein virtuos i versekunst;
  • dei var virtuosar på fotballbana

toccata

substantiv hankjønn

Uttale

tåkaˊta

Opphav

italiensk av toccare ‘røre ved’

Tyding og bruk

virtuos komposisjon i fri form for orgel eller klaver

rulade

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk, av rouler ‘rulle’

Tyding og bruk

  1. kake, kjøt- eller fiskerett i samanrulla form;
  2. i musikk: rask tonerekkje eller raskt løp (som krev virtuos framføring)