Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
166 treff
Bokmålsordboka
89
oppslagsord
tusener
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
siffer som står til venstre for
hundrer
i et flersifret tall
Eksempel
hundrerne er nærmere desimaltegnet enn
tusenerne
Artikkelside
tverr
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
þverr
Betydning og bruk
i dårlig humør
;
gretten
,
vrang
(5)
Eksempel
være
tverr
og mutt
;
et tvert øyekast
plutselig
,
brå
Eksempel
en tverr vending til venstre
som er nokså vinkelrett (i enden)
Eksempel
ferja var tverr bak
Artikkelside
til
2
II
preposisjon
Opphav
norrønt
til
Betydning og bruk
brukt til å uttrykke mål eller bestemmelsessted for en bevegelse
Eksempel
jeg kjørte til byen
;
vi skal reise til Tromsø
;
du må gå
til
tannlegen
;
jeg skal følge deg
til
døra
;
de dro fra sted
til
sted
;
hun spilte ballen til keeperen
brukt som adverb:
publikum strømmet til
;
mange kom til for å hjelpe
brukt om bevegelse i en viss retning eller om det å vende mot noe eller noen
Eksempel
du må ta av til venstre
;
jeg våknet til en ny dag
;
hun snudde ryggen
til
meg
;
han nikket
til
naboen
;
huset har utsikt
til
sjøen
;
vi stod ansikt
til
ansikt
brukt for å uttrykke overgang til noe nytt
Eksempel
hun kommer til å bli til noe stort
;
de så tegn
til
bedring
;
trollet ble til stein
brukt som adverb:
pasienten friskner til
;
dammen fryser til
brukt for å uttrykke tilstand
Eksempel
de står til rådighet
;
huset er til leie
;
mange var til stede
brukt som adverb:
butikken holder til i sentrum
;
hvordan står det til med dere?
brukt for å uttrykke et intervall
Eksempel
krigen varte fra 1940
til
1945
;
hun jobber fra ni til fem
;
vinden vekslet fra frisk bris
til
liten kuling
;
turen tar to til tre timer
;
barna er fra seks til åtte år
brukt for å uttrykke grense for noe
Eksempel
tomta strekker seg ned
til
vannkanten
;
jeg stod i vann
til
knærne
;
summen er avgrenset oppover
til
kr 70 000
;
vi lovet å elske og ære hverandre
til
døden skiller oss at
brukt om tid og tidspunkt
Eksempel
alt
til
sin tid
;
de begynner på skolen til høsten
;
jeg er ferdig til 17. mai
;
skal vi møtes i morgen
til
samme tid?
jeg forstår meg ikke på ungdommen nå
til
dags
;
slik har det vært til alle tider
brukt for å uttrykke formål
Eksempel
studentene leste til eksamen
;
han har fått en bok
til
gjennomsyn
;
dette er et redskap
til
å grave med
;
det ringte inn
til
skoletimen
;
vi kledde oss
til
fest
;
jeg har
til
hensikt å dra tidlig
;
jeg prøvde å utnytte situasjonen
til
egen fordel
brukt for å uttrykke evne eller mulighet
Eksempel
denne døra er
til
å låse
;
snart er han i stand
til
å sykle alene
;
heldigvis hadde hun mot
til
å si ifra
brukt for å uttrykke årsak
Eksempel
han hadde god grunn
til
å gråte
;
slurv var årsaken til ulykken
;
hun var til stor glede for foreldrene
brukt for å uttrykke forbindelse
Eksempel
du hører
til
hos oss
;
han knyttet seg
til
stefaren
;
hun er veldig bundet
til
bestemoren
;
de tar gjerne en dram
til
maten
;
det ligger
til
slekta
brukt for å uttrykke sammenligning
Eksempel
du er for liten til å være oppe så lenge
;
maten er for god til å kastes
;
han er flink til å være nybegynner
brukt for å uttrykke eiendomsforhold og tilhørighet
Eksempel
har du nøkkel til kontoret?
han er far til to
;
det er hunden
til
naboen
brukt i en del i faste
uttrykk
med
genitiv
Eksempel
det er på tide å gå til sengs
;
vi satt lenge til bords
;
i påsken skal vi til fjells
;
vi klarer ikke å gjøre alle
til
lags
;
de har bare maskinen
til
låns
;
hytta er
til
salgs
;
kjøretøyet gikk like godt både
til
lands og
til
vanns
;
dette får vi ha
til
gode
;
heldigvis kom brillene mine
til
rette
Faste uttrykk
få til
greie, lykkes med, oppnå
slippe til
få plass
;
få være med
han slipper ikke til på kjøkkenet
slumpe til
hende tilfeldig
selv dårlige spillere kan slumpe til å få et mål
slå til
gi noe eller noen et slag
han slo til meg
gripe (hardt) inn
;
gå til aksjon
politiet slo til mot demonstrantene
hende plutselig
;
inntreffe
det slo til med kulde
gjøre noe på en (uventet) flott måte
han slo til med tre mål på ni minutter
akseptere et tilbud
;
godta, si ja
vi slo til og kjøpte huset
gå i oppfyllelse
;
bli som ventet
prognosene har slått til
gi godt resultat (i jordbruk, jakt eller fiske)
fisket slo til
ta til
begynne, starte
ta til med hogsten
;
det tok til å regne
vise til
peke på
;
oppgi (som kilde
eller lignende
)
jeg viser til mitt brev fra 5. mars
;
de kunne vise til svært gode resultater
;
han viser til Fønhus’ bøker
være til
finnes, eksistere
;
forekomme
reglene er til for å følges
;
bøkene er bare til pynt
;
gleden over bare å være til
Artikkelside
flytte
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
flytja
;
beslektet
med
flyte
, opprinnelig ‘la flyte bort’
Betydning og bruk
føre til et annet sted
Eksempel
flytte på ting
;
flytte brikkene på sjakkbrettet
;
kan du
flytte
stolen din litt til høyre?
hun flytter blikket fra person til person
;
møblene ble flyttet innendørs før regnet kom
skifte bolig eller oppholdssted
Eksempel
flytte hjemmefra
;
flytte
inn i nytt hus
;
flytte
til byen
;
flytte tilbake til hjemstedet
;
han vurderer å flytte ut av landet
;
de har
flyttet
fra hverandre
;
hun kommer flyttende med hele familien
Faste uttrykk
flytte grenser
endre eller få til å endre oppfatning
vi må flytte grenser for hva som er sosialt akseptabelt
;
den medisinske og teknologiske utviklingen flytter grenser for hva vi kan behandle
flytte på seg
endre bolig eller jobb
de ansatte må være villige til å flytte på seg
flytte sammen
bli samboere
flytte seg
bevege seg
flytt deg!
flytte seg til venstre
;
lavtrykket flytter seg østover
Artikkelside
ytterfløy
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
politisk
fløy
(3)
lengst til høyre eller venstre
Eksempel
valgresultatet styrker høyre ytterfløy
;
samle ytterfløyene i partiet
Artikkelside
s-tvinn
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
tvinn
(1)
mot venstre i garn eller tråd
;
til forskjell fra
z-tvinn
Artikkelside
tegn
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
teikn
eller
tákn
Betydning og bruk
fenomen eller foreteelse som viser eller symboliserer noe
Eksempel
gjøre korsets
tegn
;
ikke vise tegn til anger
;
det er ikke tegn til at det blir kuldegrader
;
dette er et tegn på at vi gjør noe riktig
;
visse
tegn
tyder på rekordavling
;
vise
tegn
til bedring
som etterledd i ord som
adgangstegn
kjennetegn
symbol for et betydningsinnhold, særlig om del av alfabet eller skriftsystem
Eksempel
det japanske skriftspråket har mange ulike tegn
som etterledd i ord som
bokstavtegn
runetegn
skilletegn
talltegn
håndbevegelse og
mimikk
brukt som en språklig enhet i
tegnspråk
(1)
kroppbevegelse
eller
signal brukt for å gi en kort, enkel beskjed
Eksempel
han gav tegn om at de skulle være stille
;
sjåføren gav tegn om at han skulle til venstre
varsel
(2)
Eksempel
tegn
i tiden
;
økt energinivå er et godt tegn
;
gårsdagens tap var et dårlig tegn for resten av sesongen
stjernetegn
Faste uttrykk
tegn i sol og måne
tegn som tyder på at noe kommer til å hende
Artikkelside
sørgebånd
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
svart
bånd
(3)
som en bærer rundt venstre arm som tegn på sorg
;
sørgebind
Artikkelside
sørgebind
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
svart bind som en bærer rundt venstre arm som tegn på sorg
;
sørgebånd
Artikkelside
stolperot
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
nederste del av stolpe, særlig brukt om målstang i fotball
Eksempel
hun plasserte skuddet ved venstre stolperot
Artikkelside
Nynorskordboka
77
oppslagsord
tusenar
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
siffer som står til venstre for
hundraren
i eit fleirsifra tal
Døme
tusenarane, hundrarane, tiarane og einarane
Artikkelside
s-tvinn
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
tvinn
(
1
I
, 1)
mot venstre i garn eller tråd
;
til skilnad frå
z-tvinn
Artikkelside
ytterfløy
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
politisk
fløy
(3)
ytst til høgre eller venstre
Døme
studere ideologien til venstre ytterfløy
;
samle ytterfløyene i partiet
Artikkelside
ving
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
engelsk
wing
, opphavleg lånt frå
nordisk
;
same opphav som
veng
Tyding og bruk
i lagidrett:
kantspelar
Døme
i dag byrjar ho som venstre ving
;
han kan spele både ving og back
del av bana nærmast sidelinja
Døme
spele på vingen
;
eit presist innlegg frå vingen
underavdeling av ein
skvadron
(1)
Artikkelside
veljarflukt
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det at eit parti eller ein kandidat mistar
veljarar
Døme
partiet slit med veljarflukt mot både høgre og venstre
Artikkelside
kome bort i
Tyding og bruk
Sjå:
bort
røre, snerte nokon
eller
noko
Døme
bilen fekk skrens og kom bort i steinar på venstre side
bli innblanda i (noko)
Døme
kome bort i uheldige miljø
Artikkelside
bort
adverb
Opphav
norrønt
brott
(
u
)
, burt
(
u
) av
í
(
á
)
braut
(
brott
) ‘i veg’
;
jamfør
braut
Tyding og bruk
frå ein stad (der nokon
eller
noko er) til ein annan stad som ligg lenger unna av stad, av garde
;
til skilnad frå
ned
(1)
og
opp
(1)
Døme
gå dit bort!
fare langt bort
;
kome bort frå
;
bort om fjorden
;
gå bort til nokon
;
sjå bort i vegen
;
bort på brua
;
eg skal bort i kveld
i ei anna lei
Døme
snu seg bort
;
vende seg bort
frå ein person si eige til ein annan person
Døme
auksjonere bort
;
byte bort
;
gje bort
;
leige bort
ut or syne
;
ikkje å sjå meir
;
vekk
Døme
kome bort
;
somle bort
;
gløyme bort
;
hefte bort tida
;
visne bort
Faste uttrykk
falle bort
ikkje gjelde meir
;
bli borte
;
døy
gjere seg bort
prestere dårleg
;
skjemme seg ut
gå bort
verte borte
;
forsvinne
flekken gjekk bort
døy
han gjekk bort etter kort tids sjukdom
vitje andre
gå seg bort
gå seg vill
koke bort
gå i oppløysing
;
ikkje bli noko av
saka kokte bort
;
koke bort i ingenting
kome bort i
røre, snerte nokon
eller
noko
bilen fekk skrens og kom bort i steinar på venstre side
bli innblanda i (noko)
kome bort i uheldige miljø
love bort
gjere lovnad om å gje noko
rive bort
få til å døy
slå bort
òg: ikkje vilje tale om (noko)
Artikkelside
sørgjebind
,
sørgebind
,
syrgjebind
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
svart band som ein ber kring venstre armen som merke på sorg
;
sørgjeband
Artikkelside
sørgjeband
,
sørgeband
,
syrgjeband
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
svart band som ein ber kring venstre armen som merke på sorg
;
sørgjebind
Artikkelside
venstrebein
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
bein
(
1
I
, 4)
på venstre side
Døme
han har god fotballforståing eit bra venstrebein
Artikkelside
1
2
3
…
9
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
9
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100