Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
6 treff
Bokmålsordboka
2
oppslagsord
øl
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
ylr
;
beslektet
med
ulme
Betydning og bruk
mild varme
varmedis
,
ølrøyk
Artikkelside
gjære
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
gera
,
påvirket av
lavtysk
geren
;
samme opprinnelse som
gjøre
Betydning og bruk
om sukkerholdig stoff: spaltes til karbondioksid og alkohol ved hjelp av enzymer av
gjærsopp
Eksempel
ølet
gjærer
;
syltetøyet er
gjæret
tilsette gjær
;
få til å gjære
i overført betydning
: være i bevegelse eller uro
;
ulme
(2)
Eksempel
en farlig misnøye
gjærer
i folket
brukt som adjektiv
gjærende
krefter
Artikkelside
Nynorskordboka
4
oppslagsord
ulme
ulma
verb
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
olm
og
øl
(
1
I)
Tyding og bruk
brenne veikt (utan loge), gløde
Døme
det ulmar i glørne
nage
,
gnage
,
gjære
(
1
I)
Døme
kjenne ei ulmande uro
;
det ulmar i folket
;
misnøyet ulmar
vere olm
eller
gretten
Døme
gå der og ulme
refleksivt
:
vere mørk i vêret
Døme
det ulmar (opp) til regn
Faste uttrykk
ulme seg
morske seg
Artikkelside
ulme seg
Tyding og bruk
morske seg
;
Sjå:
ulme
Artikkelside
gjære
1
I
gjæra
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
gera
,
påverka av
lågtysk
geren
;
same opphav som
gjere
Tyding og bruk
om sukkerhaldig stoff: spaltast til karbondioksid og alkohol ved hjelp av enzym i
gjærsopp
Døme
vinen gjærar
få til å
gjære
(
1
I
, 1)
;
ha gjær i
Døme
gjære ølet
i overført tyding: vere i utvikling
eller
uro
;
ulme
(2)
Døme
det gjærar i folket
brukt som adjektiv
gjærande krefter
Artikkelside
myrje
myrja
verb
kløyvd infinitiv:
myrja
Vis bøying
Opphav
norrønt
merja
‘slå, knuse’
;
samanheng
med
mure
(
3
III)
Tyding og bruk
streve, bale, drive på
Døme
myrje og arbeide
halde på stilt og jamt
;
gnu
(
2
II)
;
ulme
;
verkje, gjere vondt
Døme
glohaugen murde
;
det murde i kroppen
Artikkelside