Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
3 treff
Bokmålsordboka
2
oppslagsord
tutlete
,
tutlet
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som er
glemsk
,
forvirret
(1)
og
rørete
;
som ikke tenker klart
Eksempel
bestemor ble litt tutlete mot slutten
;
han er dårlig til beins, men slett ikke tutlete
Artikkelside
tutle
verb
Vis bøyning
Opphav
samme opprinnelse som
tusle
Betydning og bruk
ikke tenke klart
;
røre
(
3
III
, 6)
, rote
Eksempel
bestefar har begynt å tutle litt
gå sakte, smått og stille
;
tasse
,
subbe
(
2
II
, 1)
;
tusle
(1)
arbeide stille med noe
;
pusle
(
1
I
, 1)
,
stulle
;
tusle
(2)
Eksempel
far tutler med noe greier nede i kjelleren
Artikkelside
Nynorskordboka
1
oppslagsord
tutlete
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som er
gløymsk
,
forvirra
(1)
og
rørete
;
som ikkje tenkjer klart
Døme
ho er dårleg til beins, men slett ikkje tutlete
;
bestefar vart litt tutlete mot slutten
Artikkelside