Avansert søk

Bokmålsordboka 15 oppslagsord

substantiv intetkjønn

fra tysk

spøkefull bruk av enslydende eller flertydige ord

substantiv intetkjønn

spøkefull betegnelse for åpent sete bak kupeen på eldre toseters bil

adjektiv

som er fæl til å tøyse (2, 1);
fjasete, spøkefull (1)
Eksempel
- en tøysete gjeng;
- barna var lattermilde og tøysete
som er tøys;
tullete (1)
Eksempel
- en tøysete påstand

substantiv hankjønn

spøkefull person;

adjektiv

som er munter og spøkefull (1)

substantiv hankjønn

spøkefull betegnelse for stor fot

adjektiv

som gjerne spøker, som sier morsomme ting;
jamfør spøke (3)
Eksempel
- en spøkefull person
som er ment som spøk
Eksempel
- en spøkefull bemerkning