Avansert søk

10 treff

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

sokn 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt sókn; samme opprinnelse som sogn

Betydning og bruk

redskap til å sokne (1 med

Nynorskordboka 9 oppslagsord

sediment

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå latin, av sedere ‘sitje’

Tyding og bruk

  1. samling av partiklar som er sokne til botn i ei væske;
  2. masse av einsarta partiklar som er avleira i jordskorpa eller på botnen av hav eller innsjø;

sokne 2

sokna

verb

Opphav

av sokn (2

Faste uttrykk

  • sokne til
    høyre heime i;
    høyre til
    • barn som soknar til den største skulen i området

tilhøyre

tilhøyra

verb

Tyding og bruk

  1. vere ått av
    Døme
    • bilen han bruker, tilhøyrer bror hans
  2. vere del av eller bunden til;
    sokne til;
    jamfør tilhøyrande
    Døme
    • dei tilhøyrer ei sekt

straumtilhøve

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

tilhøve som gjeld straum (1);
Døme
  • straumtilhøva gjorde det vanskeleg å sokne

sokne til

Tyding og bruk

høyre heime i;
høyre til;
Sjå: sokne
Døme
  • barn som soknar til den største skulen i området

sokning

substantiv hokjønn

Opphav

av sokne (1

Tyding og bruk

det å leite (på botnen) i vatn etter noko eller nokon som har sokke

sokne 1

sokna

verb

Opphav

av sokn (1

Tyding og bruk

leite (på botnen) i vatn etter noko eller nokon som har sokke;
leite ihuga etter
Døme
  • sokne etter ei garnlekkje

sokn 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt sókn; av søkje (1

Tyding og bruk

  1. reiskap til å sokne (1 med
    Døme
    • skraper og dregger kan brukast til sokner
  2. midtre del av ei not (1

dregge

dregga

verb

Tyding og bruk

  1. kaste ein dregg (1)
    Døme
    • dregge opp for å fiske
  2. dra anker eller dregg etter botnen for å sokne