Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
53 treff

Bokmålsordboka 53 oppslagsord

tilta seg

Betydning og bruk

skaffe seg (på urettmessig måte);
Se: tilta
Eksempel
  • tilta seg rettigheter en ikke har
Artikkelside

dobbelt statsborgerskap

Betydning og bruk

statsborgerskap som gir rettigheter og forpliktelser i to land eller stater;
Artikkelside

transaktivist

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

aktivist som kjemper for transpersoners rettigheter
Artikkelside

tilta

verb

Betydning og bruk

øke i omfang, grad, styrke eller lignende;
jamfør ta til
Eksempel
  • lønnsveksten tiltar;
  • mishandlingen tiltok med årene

Faste uttrykk

  • tilta seg
    skaffe seg (på urettmessig måte)
    • tilta seg rettigheter en ikke har
Artikkelside

sett 1

substantiv intetkjønn

Opphav

av sette

Betydning og bruk

  1. samling av enkeltdeler som hører sammen
    Eksempel
    • et sett med kjøkkenkniver;
    • et sett undertøy
  2. helhet av ideer, fenomener eller lignende
    Eksempel
    • settet av rettigheter;
    • settet av virkemidler
  3. Eksempel
    • hun var en banebryter på mange sett
  4. omgang i for eksempel badminton, tennis eller volleyball
    Eksempel
    • vinne første sett 6–2
  5. gruppe melodier som spilles i en avdeling
    Eksempel
    • bandet åpnet med et sett fra årets album
  6. filmopptak med personer og utstyr
    Eksempel
    • det arbeides hardt på settet for å få filmen ferdig i tide
  7. det å sette noe, særlig fiskegarn og annen fangstredskap
    Eksempel
    • første sett av redskapen
  8. noe som er satt eller skal settes ut (på én gang);

Faste uttrykk

  • på sett og vis
    på en eller annen måte
Artikkelside

person

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt persóna; fra latin

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • bilen har plass til fem personer
  2. skikkelse i film, roman eller lignende
  3. i jus: individ eller sammenslutning som har juridiske rettigheter og forpliktelser;
  4. i grammatikk: trekk innenfor pronomen (i mange språk også verb) som angir om et utsagn gjelder den/de som snakker (1. person), den/de det snakkes til (2. person), eller den/de det snakkes om (3. person)
    Eksempel
    • pronomenet ‘vi’ er i 1. person flertall

Faste uttrykk

  • andre person
    grammatisk trekk som viser at et utsagn gjelder den eller de det snakkes til
    • det personlige pronomenet i andre person flertall er ‘dere’;
    • ‘du’ er 2. person entall
  • første person
    grammatisk trekk som viser at et utsagn gjelder den eller de som snakker
    • det personlige pronomenet i første person entall er ‘jeg’;
    • ‘vi’ er 1. person flertall
  • i egen person
    selv;
    uten stedfortreder
    • statsråden kom i egen person
  • tredje person
    grammatisk trekk som viser at et utsagn gjelder den eller de det snakkes om
    • det personlige pronomenet i tredje person flertall er ‘de’;
    • ‘han’, ‘hun’ og ‘det’ er 3. person entall
Artikkelside

pakt

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

gjennom lavtysk; fra latin , av pacisci ‘slutte overenskomst’

Betydning og bruk

(formell) bindende avtale som er inngått mellom to eller flere parter, med gjensidige rettigheter og plikter;
overenskomst;
Eksempel
  • inngå en pakt med noen;
  • signere en pakt;
  • en pakt mellom Gud og menneskene

Faste uttrykk

  • i pakt med
    i samsvar med;
    i harmoni med;
    på bølgelengde med
    • leve i pakt med naturen;
    • oppfatninger som ikke er i pakt med tiden
Artikkelside

nyte

verb

Opphav

norrønt njóta

Betydning og bruk

  1. ha stor glede av;
    kjenne velbehag og lyst av
    Eksempel
    • nyte den vakre utsikten;
    • han nøt virkelig livet;
    • vi må nyte finværet når vi har det
  2. få eller ha nytte eller fordel av
    Eksempel
    • hun nyter stor tillit i befolkningen;
    • nyte visse rettigheter
  3. smake, spise, innta eller lignende, ofte med stort velvære
    Eksempel
    • de nøt et glass vin til maten;
    • hun nyter alltid en sigarett etter middag;
    • nyte rusmidler

Faste uttrykk

  • nyte godt av
    ha fordel av
    • de ansatte nøt godt av de gode velferdsordningene
Artikkelside

korrespondere

verb

Opphav

gjennom tysk og fransk, fra middelalderlatin correspondere, av latin con- og respondere ‘svare’; jamfør ko-

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • de korresponderte med slektninger i utlandet
  2. om samferdselsmiddel: være tilpasset med hensyn til rutetider
    Eksempel
    • bussen korresponderer med ferja
  3. stemme overens;
    Eksempel
    • dette korresponderer dårlig med dine tidligere løfter

Faste uttrykk

  • korresponderende medlem
    medlem uten fulle rettigheter
Artikkelside

juridisk

adjektiv

Opphav

av latin juridicus

Betydning og bruk

som gjelder rettsvitenskapen eller rettsystemet;
Eksempel
  • et lengre juridisk studium;
  • søke juridisk hjelp;
  • framgangsmåten er ikke juridisk holdbar;
  • en juridisk bindende avtale

Faste uttrykk

  • juridisk person
    rettssubjekt som ikke er en fysisk person, men en institusjon med juridiske rettigheter og plikter, for eksempel en stat, en kommune, en stiftelse eller forening
Artikkelside

Nynorskordboka 0 oppslagsord

Side 1 av 6