Avansert søk

Vanleg søk

Bokmålsordboka 193 oppslagsord

Det ville vesten

Betydning og bruk

særlig om 1800-tallet: den vestlige delen av Nord-Amerika (der det heller sent ble innført rettslig ordnede forhold);

jamfør villvest;

Se: Vesten

Artikkelside

de fire verdenshjørnene

Betydning og bruk

retningene nord, sør, øst, vest;

Se: verdenshjørne

Artikkelside

orientalske språk

Betydning og bruk

Se: orientalsk

de fleste språk i Nord-Afrika og Asia
tidligere brukt som betegnelse for semittiske språk og nabospråkene i Midtøsten

Artikkelside

sjark

substantiv hankjønn

Opphav

trolig fra russisk

Betydning og bruk

(mindre) fiske- og transportbåt med halvdekk og styrehuset forut

Eksempel

sjarken er en vanlig båt i Nord-Norge;
drive fiske med sjark

Artikkelside

nordøst 2, nordaust 2

substantiv ubøyelig

Betydning og bruk

himmelretning midt mellom nord og øst

Eksempel

sette kursen mot nordøst

Artikkelside

nordost 2

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

himmelretning midt mellom nord og øst;

nordøst (

Artikkelside

Blokksberg

egennavn

Opphav

av tysk Blocksberg, navn på fjellet Brocken i Nord-Tyskland som etter folketroen var møtested for hekser

Faste uttrykk

til Blokksberg
dit pepperen gror;
til helvete
dra til Blokksberg med dere, om dere ikke kan holde fred;
jeg ber læreren pelle seg til Blokksberg, der hun hører hjemme

Artikkelside

vind 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vindr

Betydning og bruk

luft som er i mer eller mindre sterk bevegelse
Eksempel
- snu kappa etter vinden – se kappe (1, 1);
- ha, få vind i seilene – ha, få framgang;
- sterk, hard vind;
- svak, mild, flau vind;
- rask som en vind;
- være ute i all slags vind og vær;
- legge båten opp mot vinden;
- ha vinden i ryggen, i siden;
- vinden blåser, står (på) fra nord;
- kastevind, motvind;
- sønnavind, vestavind, nordavind, østavind
pust (2, åndedrag
Eksempel
- ta etter vinden – hive etter pusten

Faste uttrykk

i vinden
på moten;
aktuell (2), populær (1), in
diskgolf er i vinden for tiden
se hvilken vei vinden blåser
også: skjønne hvordan noe utvikler seg
slippe en vind
fise, fjerte
spre for alle vinder
sende i alle retninger;
oppløse
kunstsamlingen ble spredt for alle vinder

Artikkelside

Vesten

egennavn

Betydning og bruk

den vestlige delen av verden;

vest (, 2)

Eksempel

den teknologiske framgangen i Vesten

Faste uttrykk

Det ville vesten
særlig om 1800-tallet: den vestlige delen av Nord-Amerika (der det heller sent ble innført rettslig ordnede forhold);
jamfør villvest

Artikkelside

verdenshjørne

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

himmelretning

Faste uttrykk

de fire verdenshjørnene
retningene nord, sør, øst, vest

Artikkelside

Nynorskordboka 179 oppslagsord

ta, take

taka

verb

Opphav

norrønt taka

Tyding og bruk

gripe med hendene eller reiskap (og halde fast eller flytte);
fate
Døme
- ta tauet;
- ho tok hardt i guten;
- ta boka frå bordet;
- han tek fram koppane;
- du må ta veska opp frå golvet
fange;
få tak i
Døme
- ta laksen i garn;
- ho tok fisk på snøre;
- dei har teke tjuven;
- ta nokon til fange
eigne til seg;
skaffe, hente;
krevje;
stjele
Døme
- ta lærdom av noko;
- ta heim varer;
- ta pengar ut av banken;
- kvar skal ho ta pengar frå?
- sitatet er teke frå Snorre;
- dei tok inn mykje i inngangspengar;
- banken tok høg rente;
- ta 650 kroner for turen;
- ta lommeboka frå nokon
få makt over;
tvinge til seg;
erobre
Døme
- ta ei festning;
- ta noko med vald;
- generalane har teke makta i landet;
- dei tok over styret;
- ta roret;
- faen ta deg!
- han tok henne fleire gonger
banke opp;
straffe;
drepe;
slakte
Døme
- eg skal ta deg kraftig;
- den store ville ta den vesle;
- bjørnen tek lam;
- vi skal ta grisen i morgon
få til å forsvinne;
fjerne
Døme
- nabohuset tek sola;
- han tok luven frå konkurrentane;
- ta blindtarmen
føre inn i ein ny tilstand;
overmanne, gripe
Døme
- sinnet tok han;
- gråten tek henne
kome borti;
røre, nå
Døme
- ikkje ta på den nymåla veggen!
- ta seg på kneet;
- det gjer vondt å ta på såret;
- vatnet er for varmt å ta i;
- ho tok varsamt på handa hans;
- ho vil ikkje ikkje ta i ei bok;
- flyet tek bakken;
- dei tok land lengst mot nord;
- bordet tok i veggen
verke på ei overflate;
kjennast, merkast;
røyne
Døme
- høvelen tek dårleg;
- dei nye skoa tek over rista;
- vinden tok godt;
- det tek i knea;
- sjukdomen tok på han;
- arbeidet tek på kreftene
føre til eit visst resultat;
lage
Døme
- ta knekken på nokon
gjere ei oppgåve;
lage;
fotografere
Døme
- ta oppvasken;
- ta ei avskrift;
- ho tok eit bilete
ha evne til å greie;
meistre
Døme
- båten tek sjøen lett
vinne, oppnå
Døme
- ta gullmedalje;
- ta stikk
bruke
Døme
- ta noko som mønster;
- dei tok tida til hjelp;
- ta noko i bruk
velje mellom fleire alternativ;
plukke ut
Døme
- eg tek den grå dressen;
- han tok parti for dei svake;
- ta nokon som vitne;
- ta nokon i lære
få i seg mat, drikke, medisin eller liknande
Døme
- ta tran;
- ho tek seg ein matbit
måle (1, 1)
Døme
- ta temperaturen;
- skreddaren tok mål
ha ei viss utstrekning i tid eller rom
Døme
- det tok lang tid;
- møblar som tek stor plass
ha plass til;
romme
Døme
- spannet tek to liter;
- ferja kan ta 80 bilar
gå eller føre i ei viss lei, på ein viss måte eller med eit særskilt framkomstmiddel
Døme
- ta til venstre;
- ta heim;
- ta seg fram;
- han tok trappa i eitt byks;
- ho tek båten inn til bryggja;
- ta los om bord;
- ta toget;
- dei tok bussen til byen
reagere eller oppfatte på ein viss måte;
forstå, tolke
Døme
- han tok det bra;
- dei tok det med fatning;
- dei tek det tungt;
- ta noko på alvor;
- du tek feil;
- ta noko bokstavleg;
- ta nokon med det gode;
- ho tok forklaringa raskt;
- dei tok han for ein annan;
- kva tek du meg for?
brukt i uttrykk for å meine noko eller gjere noko for å endre ein tilstand, ei utvikling eller liknande;
setje i verk ei viss handling
Døme
- ta mot til seg;
- ta seg saman;
- ta til vitet;
- ta ordet;
- ta ei avgjerd;
- ta sjansen;
- ta til nåde;
- ta i eid;
- ta ansvaret for noko;
- ta skulda for noko;
- ta vågnaden med noko;
- ta hemn;
- ta avskil;
- ta eksamen;
- ta seg ein tur;
- ta seg til noko;
- ta til våpen
brukt i uttrykk for at noko endrar seg på ein viss måte;
utvikle
Døme
- ta form;
- ta koking;
- ta eld;
- treet har teke skade av tørken;
- ta ende
brukt i ein konstruksjon med ‘og’ og eit anna verb: gjere, utføre (det som det andre verbet nemner)
Døme
- ta og gå heim!
- ho tok og hoppa ned
i grammatikk: bli følgt av eit visst ledd;
krevje ei viss form av eit tilknytt ord
Døme
- eit verb som tek objekt;
- nokre verb tek dativ på tysk

Faste uttrykk

ta att
- nå att;
  innhente;
  ta igjen (1)
  dei tok meg att i bakken
- gjere motstand;
  hemne;
  ta igjen (2)
  han fekk eit slag i magen, men ville ikkje ta att
- rette opp, bøte på;
  kompensere;
  ta igjen (3)
  ta att det tapte
ta av
- fjerne (frå)
  ta av loket;
  ho tok av kåpa;
  lensmannen vart teken av saka
- gje ly, gje livd;
  live (4, 1)
  ta av for vinden
- spakne
  vinden tok av utover dagen
- gå ned i vekt
  han har teke av i det siste
- byrje å stige kraftig;
  nå store høgder
  salet av el-bilar har teke av
- leggje til side;
  halde av;
  reservere
  ta av ei vare til nokon
- lette frå bakken
  flyet tok av
- vike av frå ei retning
  dei har teke av frå hovudvegen
ta av seg
kle av seg
ta etter
herme etter;
etterlikne, kopiere
ta for seg
- snakke alvorleg med
  mora tok guten for seg
- forsyne seg godt
  han tek for seg av godsakene
- ha som emne;
  drøfte
  boka tek for seg historia til menneska
ta i
gjere ein ekstra innsats
ta igjen
- nå igjen;
  innhente;
  ta att (1)
  ho tok dei igjen i bakken
- gjere motstand;
  hemne
  han ville ikkje slåst, og tok aldri igjen
- rette opp, bøte på;
  kompensere;
  ta att (3)
  ta igjen for mange år med stillstand i næringa
ta imot
- fange opp;
  motta
  ho tek imot ballen;
  ta imot helsinga
- ynskje velkomen (og sleppe inn)
  ta imot gjestene
- finne seg i å få
  han tek imot mykje kjeft
ta med
- føre med seg;
  la få vere med
  ho tok med seg sekken;
  ta med barna til byen
- inkludere i ein heilskap;
  ta omsyn til;
  rekne med
  ho har teke med seg mange erfaringar
ta opp
- gje plass til (på skule)
  ta opp studentar
- skaffe seg ved å låne
  ta opp lån
- leggje fram (ei sak eller liknande);
  fremje
  ta opp saka til drøfting;
  ta opp problema
- gjere opptak av lyd eller bilete
ta over
- ta til eige eller i bruk noko som andre har ått eller brukt
  dei skal ta over butikken
- ta på seg ansvar, plikt eller liknande som ein annan har hatt
  ta over som finansminister
- kome i staden for
  asfalt tok over for grus på vegane
ta på
føre med seg slit og strev;
tære på;
røyne
det tek på å drive butikk aleine
ta på seg
- kle på seg
- vere villig til å ta ansvar for
  ta på seg ei oppgåve
ta seg
bli drektig
hoppa tok seg
ta seg av
- gjere, utføre
  ho tok seg av førebuingane
- ha omsorg for
  ta seg av gamle og sjuke
ta seg for
gripe etter noko å halde seg i;
finne feste
han måtte ta seg for med handa
ta seg fram
flytte seg framover
ta seg fram i ukjent lende
ta seg inn
- kome seg inn
  nokon hadde teke seg inn i bygget
- få igjen krefter;
  samle seg
  det tek tid å ta seg inn etter ei hard veke
ta seg opp
- bli betre;
  rette seg
- bli sterkare;
  auke
  vinden tek seg opp
ta seg til
(byrje å) gjere;
gå i gang
kva skal eg ta meg til?
ta seg ut
- drive seg til det ytste
- arte seg eller sjå ut (på ein viss måte);
  synast
  dette tek seg dårleg ut
ta til
byrje
det tok til å mørkne
ta ut
- hente ut (gode, verdi eller liknande)
  ta ut pengar;
  ho har teke ut ferie i juli
- velje ut (personar) til konkurranse eller liknande
  ta ut laget
- skaffe offentleg kunngjering om
  ta ut separasjon;
  ta ut tiltale

Artikkelside

sjark

substantiv hankjønn

Opphav

truleg frå russisk

Tyding og bruk

(mindre) fiske- og transportbåt med halvdekk og styrehuset forut

Døme

drive heimefiske med sjark;
sjarken er ein vanleg båt i Nord-Noreg

Artikkelside

Vesten

eigennamn

Tyding og bruk

den vestlege delen av verda;

vest (, 2)

Døme

i Vesten er det marknadsøkonomi

Faste uttrykk

Det ville vesten
særleg om 1800-talet: den vestlege delen av Nord-Amerika (der det heller seint vart innført rettsleg ordna tilhøve);
jamfør villvest

Artikkelside

nording

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person frå Nord-Noreg;

til skilnad frå søring (2)

Artikkelside

søring

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som er sønnafrå
i Nord-Noreg: person frå Sør-Noreg
person frå Sunnhordland

Artikkelside

vind 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vindr

Tyding og bruk

luft som er i meir eller mindre sterk rørsle
Døme
- vinden blæs kaldt frå nord;
- vinden står (på) frå vest;
- ha vinden i ryggen, i sida;
- leggje båten opp i vinden;
- gå ute i all slags vind og vêr;
- snar som ein vind;
- mild, veik, flau vind;
- hard, sterk vind;
- ha vind i segla – òg: ha framgang;
- snu kappa etter vinden – sjå kappe (2
- - austavind
  - fønvind
  - nordanvind
  - sidevind
  - sønnavind
  - vestavind
pust (1, andedrag
Døme
- ta etter vinden – hive etter pusten

Faste uttrykk

ein segls vind
vind som fyller seglet, jamn vind
i vinden
på moten;
aktuell (2), in, populær (1)
med turné og nytt album er artisten i vinden for tida
sjå kva veg vinden blæs
òg: skjøne korleis noko utviklar seg
sleppe ein vind
fise, fjerte
spreie for alle vindar
sende i alle retningar;
oppløyse
formuen vart spreidd for alle vindar

Artikkelside

verdshjørne, verdshyrne

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

himmelretning

Faste uttrykk

dei fire verdshjørna
retningane sør, nord, aust, vest

Artikkelside

vende 3

venda

verb

Opphav

norrønt venda; samanheng med vinde (

Tyding og bruk

setje i rørsle rundt ein (tenkt) akse slik at ei anna side kjem fram eller opp;
snu (2, 1), dreie (1)
Døme
- plogen vender grastorva;
- vende nasen heimover;
- vende blikket nedover;
- dei vende ansikta mot kvarandre;
- vende på hovudet
ta ei anna lei;
snu (2, 2)
Døme
- vende kursen nordover;
- vende og gå tilbake;
- det gjeld å vende i tide
peike i ei viss retning
Døme
- rommet vender ut mot hagen;
- vende handflatene oppover;
- vende våpenet mot noko;
- stolane stod vende mot scena
forflytte seg;
reise (3, 1), dra (17), kome (2, 2)
Døme
- skal vi vende heimover snart?
- han vender tilbake i neste veke;
- trekkfuglane vender sørover om hausten
få til å endre seg;
snu til det betre
Døme
- vende ei negativ utvikling;
- vende kampen til siger
sikte inn;
rette (2, 3)
Døme
- vende merksemda mot det største problemet;
- vende tankane mot noko anna
avhende, byte bort, selje
Døme
- vende noko i pengar

Faste uttrykk

snu/vri og vende på
undersøkje eller diskutere frå mange synsvinklar;
saumfare
pappa skal alltid snu og vende på det eg seier;
det er eit problem uansett korleis vi vrir og vender på det
vende heim
kome tilbake til ein plass ein reknar som heim
eldstedottera vender heim etter sommaren
vende inn
i matlaging: blande varsamt inn
vende om
- endre slik at noko peikar eller rører seg i motsett retning
  båten vende om grunna dårleg vêr;
  vegen er no stengt, og bilane må vende om
- forandre framgangsmåte eller meining
  forsøkje å få skeptikarane til å vende om;
  prosjektet er nesten ferdig, så vi kan ikkje vende om no
vende seg bort
- snu seg slik at ein ikkje lenger har framsida mot noko eller nokon
  vende seg bort frå fjernsynet;
  ikkje vend deg bort frå meg når eg snakkar til deg!
- få eit meir distansert forhold til;
  trekkje seg unna
  han har vendt seg bort frå familien sin
vende seg mot
- gjere til ein motstandar eller fiende;
  ta kampen mot
  vende seg mot sine eigne;
  eg har ei kjensle av at folk har vendt seg mot meg
- flytte fokuset, interessa eller innsatsen over til
  bedrifta vender seg mot den internasjonale marknaden;
  artisten vender seg meir og meir mot elektronisk musikk
vende seg til
rette seg mot for råd, hjelp, inspirasjon eller anna
eg er i djup krise, og eg veit ikkje kven eg skal vende meg til
vende tilbake
- kome eller flytte til ein stad ein har vore eller budd tidlegare
  det er godt å vende tilbake til heimlandet;
  etter reisa vende ho tilbake til heimbygda;
  gjerningspersonen vender ofte tilbake til åstaden
- ta opp att noko som har vore eller noko ein har gjort tidlegare
  vende tilbake til kvardagen;
  eg vender ofte tilbake til forfatterskapen hennar

Artikkelside

sør 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

av sør (

Tyding og bruk

himmelretning der sola står ved middag, motsett nord (1, 1)
Døme
- det blæs frå sør;
- fuglane drog mot sør;
- i sør låg svære skyhausar
landområde, statar i sør
Døme
- ein konflikt mellom nord og sør
i bridge: spelar som sit ved sørsida av bordet
Døme
- sør melder, gir

Artikkelside

orientalsk

adjektiv

Tyding og bruk

som gjeld eller er særmerkt for Orienten;

austerlandsk

Døme

byen har eit orientalsk preg

Faste uttrykk

orientalske språk
- dei fleste språka i Nord-Afrika og Asia
- tidlegar brukt som nemning for semittiske språk og nabospråka i Midtausten

Artikkelside

Side 1 av 20

Resultat per side:

Avansert søk

Bokmålsordboka 193 oppslagsord

Det ville vesten

Betydning og bruk

de fire verdenshjørnene

Betydning og bruk

orientalske språk

Betydning og bruk

sjark

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

nordøst 2II, nordaust 2II

Betydning og bruk

Eksempel

nordost 2II

Betydning og bruk

Blokksberg

Opphav

Faste uttrykk

vind 1I

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

Vesten

Betydning og bruk

Eksempel

Faste uttrykk

verdenshjørne

Betydning og bruk

Faste uttrykk

Nynorskordboka 179 oppslagsord

ta, take

taka

Opphav

Tyding og bruk

Døme

Døme

Døme

Døme

Døme

Døme

Døme

Døme

Døme

Døme

Døme

Døme

Døme

Døme

Døme

Døme

Døme

Døme

Døme

Døme

Døme

Døme

Døme

Døme

Døme

Faste uttrykk

sjark

Opphav

Tyding og bruk

Døme

Vesten

Tyding og bruk

Døme

Faste uttrykk

nording

Tyding og bruk

søring

Tyding og bruk

vind 1I

Opphav

Tyding og bruk

Døme

nordøst 2, nordaust 2

nordost 2

vind 1

vind 1

vende 3

sør 1