Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
828 treff

Bokmålsordboka 315 oppslagsord

N 1, n 1

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

bokstaven og språklyden n
Eksempel
  • stor N;
  • liten n
Artikkelside

N 2

symbol

Betydning og bruk

  1. symbol for newton
  2. symbol for grunnstoffet nitrogen
Artikkelside

varetekt

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av ivareta

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • ha noe(n) i sin varetekt
  2. Eksempel
    • sitte i varetekt
Artikkelside

mett

adjektiv

Opphav

norrønt mettr; beslektet med mat

Betydning og bruk

  1. som ikke er sulten;
    som har fått nok næring
    Eksempel
    • spise seg mett;
    • nå er jeg passe mett;
    • mette og fornøyde reiste vi videre
  2. som har fått det en trenger av noe;
    tilfreds, tilfredsstilt
    Eksempel
    • være mett av inntrykk etter en lang reise;
    • hun var slett ikke mett på medaljer

Faste uttrykk

  • magen blir mett før øynene
    brukt for å uttrykke at maten ser så god ut at en vil ha mer enn det magen har plass til
  • mett av dage/dager
    tilfreds med hva en har fått gjort i livet
    • nå fikk hun dø i fred, gammel og mett av dage;
    • men denne artisten er ikke mett av dager ennå
  • se seg mett på
    betrakte noe(n) helt til en er tilfreds;
    få nok av
    • jeg har sett meg mett på utstillingen nå;
    • de kunne ikke se seg mette nok på den utrolige utsikten
Artikkelside

kataton

adjektiv

Uttale

katato´n

Betydning og bruk

stivnet
Artikkelside

sarin

substantiv hankjønn

Uttale

sariˊn

Opphav

av navnet til oppfinnerne Schrader, Ambros, Ritter og Linde

Betydning og bruk

svært skadelig nervegass, regnet som masseødeleggelsesvåpen
Artikkelside

saloon

substantiv hankjønn

Uttale

saluˊn

Opphav

fra engelsk, samme opprinnelse som salong

Betydning og bruk

om amerikanske forhold: kneipe, skjenkested
Artikkelside

salangan

substantiv hankjønn

Uttale

salangaˊn

Opphav

av øynavnet Salanga ved Malakka

Betydning og bruk

fugl av seilerfamilien som lever i Sørøst-Asia og Australia
Artikkelside

savne, sakne

verb

Opphav

norrønt sakna; beslektet med sake (3

Betydning og bruk

  1. være uten;
    mangle
    Eksempel
    • ikke savne noe;
    • vi savner et teater her i byen
  2. oppdage at en har mistet noe, at noe er borte
    Eksempel
    • savne lommeboka si;
    • to mann er savnet i fjellet
    • brukt som substantiv:
      • de savnede er funnet i god behold
  3. kjenne (smertelig) lengsel etter noe(n)
    Eksempel
    • savne selskap;
    • være dypt savnet
Artikkelside

på

preposisjon

Opphav

av norrønt upp á ‘opp på’

Betydning og bruk

  1. brukt om plassering mot et underlag eller inntil noe
    Eksempel
    • maten står på bordet;
    • sette seg på benken;
    • ligge på sofaen;
    • lese på senga;
    • bildet henger på veggen;
    • stå på en liste;
    • få varene levert på døra
  2. brukt om plassering i noe
    Eksempel
    • det er kaffe på kanna;
    • ha penger på lomma
  3. brukt ved ord som betegner lokalitet, område eller lignende
    Eksempel
    • bo på landet;
    • være ute på sjøen
  4. brukt ved navn på øyer og de fleste byene i innlandet
    Eksempel
    • bo på Senja;
    • sykehuset på Gjøvik
  5. brukt ved betegnelse for lokale, institusjon eller lignende
    Eksempel
    • gå på kino;
    • begynne på skolen;
    • være ute på byen
  6. brukt ved ord for kroppsdel
    Eksempel
    • stå på beina;
    • vaske seg på hendene;
    • ha hår på brystet
  7. brukt ved ord for transportmiddel
    Eksempel
    • gå på ski;
    • sette seg på sykkelen;
    • om bord på båten
  8. brukt for å vise tilknytning mellom del og helhet
    Eksempel
    • taket på huset;
    • bladene på planten;
    • butikken på hjørnet;
    • enden på visa
  9. brukt ved betegnelser for egenskaper i forhold til noe annet
    Eksempel
    • høyden på bygget;
    • fargen på veggen;
    • størrelsen på beløpet
  10. brukt i uttrykk som betegner situasjon, relasjon eller lignende
    Eksempel
    • gleden er på min side;
    • ta på seg et oppdrag;
    • føle noe på seg;
    • hilse på noen;
    • være kyndig på flere felter;
    • holde seg på et høyt nivå;
    • du må høre på meg;
    • vent på meg!
  11. brukt i tidsuttrykk
    Eksempel
    • på slaget fem;
    • midt på dagen;
    • på sine gamle dager;
    • gjøre noe på en time;
    • de har ikke vunnet en kamp på år og dag;
    • jeg har ikke vært der på mange år
  12. brukt for å indikere en rekke;
    Eksempel
    • gang på gang;
    • tusener på tusener
  13. brukt ved ord som betegner årsak, middel eller måte
    Eksempel
    • på egen bekostning;
    • be noen på middag;
    • være på flukt;
    • klare seg på et vis;
    • spille på et instrument;
    • ta fisk på garn;
    • kjøre på høygir;
    • kreve husleie på forskudd;
    • lese bøker på engelsk;
    • spille et stykke på oppfordring fra publikum
  14. med hensyn til
    Eksempel
    • god på smak;
    • på godt og vondt;
    • er du sikker på det?
  15. ved hjelp av
    Eksempel
    • gå på bensin;
    • konkurrere på service
  16. brukt ved tallstørrelser
    Eksempel
    • en fisk på 2 kg;
    • en regning på 100 kr;
    • en tekst på maksimum 100 sider
  17. brukt ved fordeling
    Eksempel
    • det ble 200 kr på hver
  18. brukt ved bevegelse eller flytting av noe
    Eksempel
    • løfte på hatten;
    • gløtte på døra
  19. om sansing eller henvendelse: i retning av noe eller noen;
    mot
    Eksempel
    • rope på noen;
    • se på tv;
    • de titter på hverandre
  20. brukt som verbalpartikkel
    Eksempel
    • drive på med noe;
    • det fryser på;
    • det stod ikke lenge på;
    • det tok hardt på;
    • skru på lyset;
    • slå på radioen;
    • kan jeg få sitte på med deg?
  21. brukt sammen med verb i uttrykk med ‘seg’
    Eksempel
    • kle på seg;
    • ha på seg varme klær;
    • la vente på seg;
    • hun har lagt på seg
  22. brukt som adverb: i aktiv tilstand
    Eksempel
    • lyset er på;
    • tv-en står på

Faste uttrykk

  • ha noe på noen
    beskylde noen for noe ufordelaktig eller ulovlig
    • da politiet kom på døra, skjønte han at de måtte ha noe på ham
  • ligne på
    se ut som
    • hun ligner på moren sin
  • på forhånd
    i forveien;
    tidligere, før
    • beregne noe på forhånd;
    • det kunne jeg ha sagt deg på forhånd
  • på fote
    i orden, i tilfredsstillende tilstand
    • få noe på fote;
    • hjelpe noen på fote;
    • komme seg på fote igjen
  • på grunn av
    som følge av;
    forkortet pga.
    • hun kan ikke delta på grunn av sykdom
  • på kryss og tvers
    i alle retninger
    • de gjennomsøkte området på kryss og tvers
  • på langs
    i lengderetningen
    • skjære loffen opp på langs;
    • på langs og på tvers
  • på skjeve
    på skrå, på skakke
    • stolpene står på skjeve
  • på tverke
    skjevt, upassende, ubeleilig
    • alt gikk på tverke
  • stå på
    • hende, foregå
      • hva er det som står på her?
      • bråket sto ikke lenge på før politiet kom
    • henge i;
      jobbe hardt
      • de jobber og står på for å rekke fristen
  • være på'n
    være i aktivitet
    • i morgen er det på’n igjen
  • være på
    med trykksterkt ‘på’: være våken og engasjert
    • hun er alltid på
Artikkelside

Nynorskordboka 513 oppslagsord

N 1, n 1

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

konsonantlyden og bokstavteiknet n
Døme
  • stor N;
  • liten n
Artikkelside

N 2

symbol

Tyding og bruk

  1. symbol for måleininga newton
  2. symbol for grunnstoffet nitrogen
Artikkelside

varetekt

substantiv hokjønn

Opphav

av ta og vareta

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ha noko(n) i si varetekt
  2. Døme
    • få fire vekers varetekt
Artikkelside

bane 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt bani

Tyding og bruk

  1. det å døy (etter drap)
    Døme
    • Olav den heilage fekk banen sin på Stiklestad
  2. noko(n) som valdar døden for nokon andre;
    Døme
    • rusmisbruk vart banen hans
Artikkelside

sarin

substantiv hankjønn

Uttale

sariˊn

Opphav

av namnet til oppfinnarane Schrader, Ambros, Ritter og Linde

Tyding og bruk

svært skadeleg nervegass, rekna som masseøydeleggingsvåpen
Artikkelside

salangan

substantiv hankjønn

Uttale

salangaˊn

Opphav

etter namnet på øya Salanga ved Malakka

Tyding og bruk

fugl av seglarfamilien som lever i Søraust-Asia og Australia
Artikkelside

saloon

substantiv hankjønn

Uttale

saluˊn

Opphav

frå engelsk; same opphav som salong

Tyding og bruk

om amerikanske forhold: kneipe, skjenkjestad
Artikkelside

saks 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt sǫx, fleirtal av sax n ‘sverd, stor kniv’; samanheng med latin secare ‘skjere’

Tyding og bruk

  1. reiskap som har to motståande blad med handtak, og som ein bruker til å klippe med
    Døme
    • klippe håret med saks
  2. fangstreiskap med to jernbøylar som kan klappe saman
    Døme
    • å fange dyr i saks er no forbode
  3. gripereiskap hos hummar, krabbe og visse andre leddyr

Faste uttrykk

  • sitje i saksa
    vere komen i ei vanskeleg stode
Artikkelside

glott

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør norrønt glott n ‘(kald)flir’; av glotte (2

Tyding og bruk

  1. opning, glop, glip, glytt
    Døme
    • døra står på glott;
    • setje glott på døra
  2. glette (2 mellom skyer
  3. glenne (1) i skogen
Artikkelside

glett 2

substantiv hankjønn

Opphav

av glette (4

Tyding og bruk

Døme
  • få noko(n) på glett
Artikkelside
Side 1 av 52