Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
43 treff
Bokmålsordboka
22
oppslagsord
respektive
adverb
Opphav
jamfør
respektiv
Betydning og bruk
hver for seg
;
henholdsvis
Eksempel
staten og kommunen betaler
respektive
20 og 80 prosent
brukt som konjunksjon: eller (også)
Eksempel
samle, respektive fordele sakene
Artikkelside
polysyndese
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
poly-
og
syndese
Betydning og bruk
i språkvitenskap: gjentakelse av konjunksjon mellom hvert av flere sideordnede ledd
Eksempel
‘luft og jord og vann’ er eksempel på
polysyndese
Artikkelside
disjunktiv konjunksjon
Betydning og bruk
konjunksjon
(1)
som grammatisk forbinder to sideordnede ledd, men som samtidig viser at de logisk utelukker hverandre
;
Se:
disjunktiv
Eksempel
den disjunktive konjunksjonen ‘eller’
Artikkelside
subjunksjon
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
ubøyelig bindeord som står først i en leddsetning
;
før: underordnende konjunksjon
Eksempel
‘at’, ‘om’, ‘da’, ‘når’ og ‘å’ er noen av subjunksjonene
Artikkelside
årsakskonjunksjon
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
konjunksjon som innleder en årsakssetning (
for eksempel
‘da’, ‘fordi’, ‘ettersom’)
Artikkelside
zeugma
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Uttale
seugma el. tsevgma
Opphav
gresk
‘forbindelse’
Betydning og bruk
stilfigur der en med sideordnende konjunksjon stiller sammen ledd som hører til ulike betydningsområder
Eksempel
‘dra av gårde i solskinn og godt humør’ er et eksempel på
zeugma
Artikkelside
verken
2
II
,
hverken
konjunksjon
Opphav
fra
dansk
hverken
,
gammeldansk
hwærki
(
n
)
;
jamfør
norrønt
hvár
(
t
)
ki
‘ikke noe av to’
Betydning og bruk
sideordnende
konjunksjon
som uttrykker en nektelse som sammenfatter to (
eller
flere) ledd
Eksempel
jeg kan ikke komme verken i dag eller i morgen
;
være verken for eller imot
;
hun kan verken lese eller skrive
Artikkelside
uten
preposisjon
Opphav
norrønt
útan
, av
ut
Betydning og bruk
som ikke har, som mangler
Eksempel
uten
tvil
;
sitte der
uten
å si noe
;
de reiste
uten
meg
;
greie seg godt
uten
briller
;
være
uten
penger
;
gå
uten
strømper
bortsett fra, unntatt
Eksempel
alle
uten
henne (
eller
hun)
som
konjunksjon
i forbindelsen
uten at
: dersom ikke, med den følge at ikke
Eksempel
han ropte
uten
at noen brydde seg om det
;
de ville ikke reise
uten
at det ble godt vær
Faste uttrykk
uten videre
som en selvfølge
Artikkelside
underordne
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
tysk
Betydning og bruk
sortere under
;
føye etter
;
gjøre avhengig av
Eksempel
underordne
egne ønsker (under) det felles beste
refleksivt
:
Eksempel
underordne
seg autoritetene
som
adjektiv
i
presens partisipp
:
Faste uttrykk
underordnende konjunksjon
subjunksjon, bindeord som innleder en underordnet setning (før: en av en særskilt gruppe konjunksjoner)
Artikkelside
tidskonjunksjon
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
konjunksjon som innleder en tidssetning
Eksempel
‘da’, ‘når’, ‘etter’ er
tidskonjunksjoner
Artikkelside
Nynorskordboka
21
oppslagsord
respektive
adverb
Opphav
jamfør
respektiv
Tyding og bruk
i same rekkjefølgje
;
høvesvis
Døme
staten og kommunen betaler respektive 20 og 80 prosent
;
to skift arbeider respektive natt og dag
brukt som
konjunksjon
: eller (òg)
Døme
terminalen skal samle, respektive sortere godssendingane
Artikkelside
polysyndese
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
poly-
og
syndese
Tyding og bruk
i
språkvitskap
: oppattak av konjunksjon mellom kvart av fleire sideordna ledd
Døme
'luft og jord og vatn' er døme på polysyndese
Artikkelside
zeugma
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Uttale
saugma
;
søigma
Opphav
gresk
‘samband’
Tyding og bruk
i dikting: stilfigur som går ut på å stille saman med sideordnande konjunksjon ledd som er ulike i innhald
Artikkelside
disjunktiv konjunksjon
Tyding og bruk
konjunksjon
(1)
som grammatisk bind saman to jamstilte ledd, men logisk stengjer ute det eine
;
Sjå:
disjunktiv
Døme
‘eller’ er ein disjunktiv konjunksjon
Artikkelside
verken … eller …
Tyding og bruk
dobbel konjunksjon: korkje – eller
;
Sjå:
eller
Artikkelside
korkje … eller …
Tyding og bruk
dobbel konjunksjon som viser at ingen av to eller fleire alternativ er moglege
;
Sjå:
eller
Døme
korkje du eller eg vil dra
Artikkelside
underordnande
adjektiv
Vis bøying
Faste uttrykk
underordnande konjunksjon
i
grammatikk
, forelda:
subjunksjon
Artikkelside
subjunksjon
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
i
grammatikk
: ubøyeleg
bindeord
som står først i ei leddsetning
;
før: underordnande konjunksjon;
jamfør
konjunksjon
Døme
orda ‘å’, ‘at’ og ‘som’ er subjunksjonar
Artikkelside
til
1
I
preposisjon
Opphav
norrønt
til
, oftast med
genitiv
Tyding og bruk
brukt til å uttrykkje reise(mål), sluttpunkt for ei rørsle:
Døme
køyre til byen
;
reise til fjells, sjøs
;
kome til gards
;
gå til altars
;
gå, setje seg til bords
;
gå, leggje seg til sengs
;
søkke til botnar
el.
til botns
;
dra frå stad til stad
;
følgje (nokon) til døra
;
gå til dokteren
;
spele ballen til nokon
brukt for å uttrykkje rørsle i ei viss retning:
vike til sides
;
ta av til høgre
;
vere festa til noko
;
gå heim, be, ha, få til middag(s)
;
kome til (verda)
–
bli fødd
;
setje barn til verda
;
vakne til ein ny dag
;
gje noko til nokon
;
stille til disposisjon
;
tale til folket
;
bli til noko (stort)
;
gå til verket
–
gå i gang
;
gå hardt til verks
–
fare hardt fram
;
vere kalla til misjonær
;
gjere nokon til lygnar, narr
;
lese, stryke til eksamen
;
kome til rette(s), til sin rett
;
ha tillit til
;
setje si lit til noko(n)
;
ha, få kjennskap til
;
tiltjukning til snø
som
adverb
:
strøyme til
;
kome til
;
slå til
–
hende; godta eit tilbod
;
friskne til
;
isen frys til
;
lyte, måtte til
–
måtte gje seg; måtte gjere noko
brukt for å uttrykkje tilstand:
Døme
liggje til sengs
;
stå til rors
;
vere langt til havs
;
sitje til bords
;
vere til stades
;
reise til fots
;
stå til rådvelde
;
hus til leige
;
ha til eige
stå lagleg til
;
det står bra til
;
vere glad til
;
halde til (på ein stad)
brukt til å uttrykkje retning, rørsle, overgang:
Døme
utsyn til sjøen
;
snu ryggen til noko(n)
;
ta til gråten, kniven
;
ta til beins
;
andlet til andlet
;
lytte, smile til noko(n)
;
referere, syne til ei sak
;
vere villig til noko
;
teikn til betring
;
fryse til is
;
trollet vart til stein
;
bli kåra, utnemnd, vald til bisp
;
kome til syne(s)
brukt for å uttrykkje grense, tidspunkt:
Døme
åkeren når ned til elva
;
stå i vatn til knes
el.
knea
;
eit oppgåvesvar til toppkarakter
;
her er rom til tolv
;
bli ferdig til våren
;
vente til seinare
;
flytte inn til jul
;
til dauden skil oss
;
kjøpe bil til hundre tusen
;
det kostar frå fem til ti tusen
;
frå 1972 til i dag
;
til same tid
;
alt til si tid
;
til alle tider
;
no til dags
brukt for å uttrykkje føremål:
Døme
ta åkeren til veg
;
ordne alt til eigen fordel
;
få boka til gjennomsyn
;
kome til hjelp
;
reiskap til å grave med
;
rope inn til mat
;
rå til noko
;
duge til noko
;
kle seg til fest
;
ha graut til middag(s)
;
ha pengar til bil
;
ha noko til merke
;
høve til bonde
;
vere noko, mykje til talar
;
til gagns
–
grundig; sjå
gagn
brukt for å uttrykkje evne, høve, utveg, årsak:
Døme
vere dårleg til beins
;
i form til å sykle
;
vere til glede, til hjelp, til skade, til sorg
;
ein skuff til å låse
;
grunn til å gråte
;
vere opphav til noko
brukt for å uttrykkje samband, omsyn:
Døme
knyte seg til noko(n)
;
drikke vatn til maten
;
høyre til
;
det ligg til slekta
;
bispen til Agder
;
bli rekna til familien
;
har du sett noko til det?
ein tulling til mann
brukt for å uttrykkje samanlikning:
Døme
for stor til å gråte
;
for god til å kaste
;
ho er klok til å vere så lita
;
ha råd til, rett til noko
brukt for å uttrykkje eigedomstilhøve, årsak:
Døme
mor til jenta
;
bror til snikkaren
–
åt, av
;
ha bispen til morbror
–
som
;
nykelen til huset
brukt framfor infinitivsmerke:
Døme
vere snar til å gå
i
samansetningar
med
adverb
:
Døme
inntil
;
opptil
el.
opp til
som
konjunksjon
: til dess at
Døme
eg blir her til ho kjem
;
han sprang til han stupte
Faste uttrykk
sleppe til
få plass, få vere med
slumpe til
hende på slump
ta til
byrje, starte
vere til
finnast
Artikkelside
so
,
så
3
III
adverb
Opphav
norrønt
svá
Tyding og bruk
på den
eller
den måten
;
laga på den
eller
den måten
;
slik
(2)
Døme
så skal du gjere
;
nei, ikkje så
;
ho visste det vel, elles hadde ho ikkje sagt så
;
vegen er ikkje så at ein kan køyre
;
som sagt, så gjort
;
dei seier så
;
så stor som så
;
var det så du sa?
anten det går så eller så
;
og vel så det
;
det er så si sak
som det no er laga
;
likevel
,
enda
(
3
III)
eg mista mykje, men så fekk eg da noko att
;
visst er det dyrt, men så er det da godt
;
så vart det da enden!
så, du kom da att?
da
(
1
I)
,
derfor
,
dermed
,
altso
eg kom sist, og så kan du vite kva eg fekk
;
ho hadde ikkje pengar, og så var det inga råd
;
kom hit, så skal du sjå
;
når du ikkje vil, så
;
så er den saka avgjord
;
om ikkje i dag, så i morgon
;
kom, om så berre for ei lita stund
i det høvet, da
gjer det, så er du snill
;
vil du, så kan du
på det tidspunktet
så ein dag kom dei
;
da så jula kom, sette kulda inn
deretter
først hit, så dit
snart
(
2
II)
så var det det eine, og så var det det andre
dertil
grønsaker er godt, og så er det sunt
(til
adjektiv
eller
adverb
:) i den
eller
den grad
;
i høg grad, meir enn ein hadde venta
Døme
så mykje at det er nok
;
dobbelt så stor som hine
;
det var ikkje så vel
;
så fager og ung
;
ver så god, snill, venleg
;
nei, så hyggjeleg, leitt
;
nei, så sanneleg
;
det er ikkje så sikkert
;
han er så redd
;
det vart så seint
;
dei lo så smått
;
ha det så godt
;
så lenge du vart
;
så snart
;
det regnar så
;
det svir så
som
konjunksjon
, om føremål:
Døme
send det hit, så eg får sjå det
om følgje:
ver varsam, så du ikkje slår deg
peikande
pronomen
:
Døme
i så fall
;
i så måte
som interjeksjon:
Døme
så, så, ikkje gråt
;
så, du visste ikkje det
Faste uttrykk
berre så vidt
knapt nok, på hekta (at …)
og så vidare
og så bortetter;
forkorta
osv.
om så er
i fall det er slik
så som så
ikkje særleg bra
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 3
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100