Avansert søk

25 treff

Bokmålsordboka 13 oppslagsord

underordnende

adjektiv

Faste uttrykk

  • underordnende konjunksjon
    i grammatikk: eldre betegnelse for subjunksjon

syndese

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk syn- og deein ‘binde’

Betydning og bruk

i språkvitenskap: sammenbinding av to ord, setningsledd eller setninger ved hjelp av en konjunksjon (1)

vilkårskonjunksjon

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

i språkvitenskap: underordnende konjunksjon som innleder vilkårssetning, betingelseskonjunksjon
Eksempel
  • ‘dersom’ er en vilkårskonjunksjon

verken 2, hverken

konjunksjon

Opphav

fra dansk hverken, gammeldansk hwærki(n); jamfør norrønt hvár(t)ki ‘ikke noe av to’

Betydning og bruk

sideordnende konjunksjon som uttrykker en nektelse som sammenfatter to (eller flere) ledd
Eksempel
  • jeg kan ikke komme verken i dag eller i morgen;
  • være verken for eller imot;
  • hun kan verken lese eller skrive

eller

konjunksjon

Opphav

norrønt ell(ig)a(r)

Betydning og bruk

sideordnende, disjunktiv konjunksjon
  1. brukt for å sideordne to ledd som gjensidig utelukker hverandre (eksklusiv disjunksjon):
    Eksempel
    • verken – ellerse verken (2;
    • enten – ellerse enten;
    • vær stille, eller så ...;
    • et være eller ikke være;
    • eller aldri;
    • pengene eller livet
  2. brukt for å sideordne to ledd som ikke gjensidig utelukker hverandre (inklusiv disjunksjon):
    Eksempel
    • bruk en knapp eller lignende;
    • lite eller ingenting;
    • eller ingen;
    • mer eller mindre gjennomtenkt;
    • av en eller annen merkelig grunn
  3. brukt for å binde sammen ledd som betyr det samme:
    Eksempel
    • Bibelen eller Den hellige skrift;
    • ingen hvisking eller tisking

disjunktiv

adjektiv

Opphav

av latin disjungere ‘spenne fra, løse, skille’

Betydning og bruk

som innebærer atskillelse eller motsetning;
som ikke lar seg forene

Faste uttrykk

  • disjunktiv konjunksjon
    konjunksjon (1) som grammatisk forbinder to sideordnede ledd, men som samtidig viser at de logisk utelukker hverandre
    • den disjunktive konjunksjonen ‘eller’

subjunksjon

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

ubøyelig bindeord som står først i en leddsetning eller en infinitivkonstruksjon (før kalt underordnende konjunksjon)
Eksempel
  • ‘at’, ‘om’, ‘da’, ‘når’ og ‘å’ er noen av subjunksjonene

disjunktiv konjunksjon

Betydning og bruk

konjunksjon (1) som grammatisk forbinder to sideordnede ledd, men som samtidig viser at de logisk utelukker hverandre;
Eksempel
  • den disjunktive konjunksjonen ‘eller’

bindeord

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

i språkvitenskap: ord som binder sammen setninger eller setningsledd;

for 4

konjunksjon

Opphav

sammenheng med for (5

Betydning og bruk

  1. sideordnende konjunksjon ved grunn, årsak:
    Eksempel
    • han lå, for han var syk;
    • for riket er ditt
  2. som subjunksjon:
    Eksempel
    • for di eller fordise fordi

Nynorskordboka 12 oppslagsord

for 7

konjunksjon

Tyding og bruk

  1. jamstillande konjunksjon ved grunn, årsak (svarer til fordi)
    Døme
    • han låg, for han var sjuk
  2. understillande konjunksjon;
    Døme
    • takk for du sa det
    • for at
      • du har fått vitet for du skal bruke det

underordnande

adjektiv

Faste uttrykk

  • underordnande konjunksjon
    i grammatikk: eldre nemning for subjunksjon

syndese

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk syn- og deein ‘binde’

Tyding og bruk

i språkvitskap: sambinding av to ord, setningsledd eller setningar med hjelp av ein konjunksjon (1)

eller

konjunksjon

Opphav

norrønt ella(r), elliga(r), opphavleg ‘av annan skapnad, på annan måte’

Tyding og bruk

jamstillande og disjunktiv konjunksjon
  1. brukt til å jamstille to ledd som står for motsette alternativ
    Døme
    • liv eller død;
    • no eller aldri;
    • ver still, eller så ...!
  2. brukt til å jamstille to eller fleire ledd som står for nokså likeverdige alternativ
    Døme
    • lite eller ingenting;
    • to eller tre;
    • eitt kilo eller så;
    • to el. fleire;
    • ein eller annaneinkvan; jamfør ein (1, 2);
    • eller liknandejamfør liknande
  3. brukt til å binde saman to ledd som tyder det same
    Døme
    • 1 dollar, eller 7 kr;
    • Oslo, eller Kristiania som byen da heitte

Faste uttrykk

  • anten - eller
    dobbel konjunksjon som viser at det må veljast mellom to
    • anten du eller eg må dra
  • eller anna
    brukt for å peike på uspesifisert alternativ
    • køyra bil, ta buss, eller anna
  • før eller sidan
    om noko som verkar uunngåeleg: på eit eller anna tidspunkt
  • korkje … eller …
    brukt til å uttrykkje at ingen av dei nemnde alternativa gjeld eller er moglege;
    verken … eller …
    • ho korkje åt eller drakk;
    • korkje du eller eg skal dra;
    • dei var ikkje heime, korkje mora eller faren
  • verken … eller …
    brukt til å uttrykkje at ingen av dei nemnde alternativa gjeld eller er moglege;
    korkje … eller …
    • han er verken forvirra eller galen;
    • ho ville verken sjå eller høyre meir;
    • dei fekk ikkje eige verken land eller hus

disjunktiv

adjektiv

Opphav

av latin disjungere ‘spenne frå, løyse, skilje’

Tyding og bruk

som fører med seg åtskiljing eller motsetning;
som ikkje lèt seg sameine

Faste uttrykk

  • disjunktiv konjunksjon
    konjunksjon (1) som grammatisk bind saman to jamstilte ledd, men logisk stengjer ute det eine
    • ‘eller’ er ein disjunktiv konjunksjon

subjunksjon

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

ubøyeleg bindeord som står først i ei leddsetning eller ein infinitivkonstruksjon (før kalla underordnande konjunksjon)
Døme
  • orda ‘å’, ‘at’ og ‘som’ er subjunksjonar

disjunktiv konjunksjon

Tyding og bruk

konjunksjon (1) som grammatisk bind saman to jamstilte ledd, men logisk stengjer ute det eine;
Døme
  • ‘eller’ er ein disjunktiv konjunksjon

verken … eller …

Tyding og bruk

dobbel konjunksjon: korkje – eller;
Sjå: eller

korkje … eller …

Tyding og bruk

dobbel konjunksjon som viser at ingen av to eller fleire alternativ er moglege;
Sjå: eller
Døme
  • korkje du eller eg vil dra

bindeord

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

i språkvitskap: ord som bind saman setningar eller setningsledd;
jamfør konjunksjon