Avansert søk

10 treff

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

slappe av

Betydning og bruk

Se: slappe
  1. hvile;
    kople av
    Eksempel
    • slappe av med en bok
  2. bli mindre ivrig;
    roe ned
    Eksempel
    • iveren har slappet av;
    • slapp av! Det går bra

slappe

verb

Betydning og bruk

  1. gjøre et tau eller lignende mindre stramt;
    Eksempel
    • slappe et tau
  2. gjøre mindre spent eller stram;
    løsne
    Eksempel
    • slappe taket

Faste uttrykk

  • slappe av
    1. hvile;
      kople av
      • slappe av med en bok
    2. bli mindre ivrig;
      roe ned
      • iveren har slappet av;
      • slapp av! Det går bra

tøyle 2

verb

Betydning og bruk

  1. styre (hest) med tøyler (1 eller tømmer
  2. i overført betydning: ta kontroll over;
    beherske
    Eksempel
    • tøyle temperamentet;
    • hun måtte tøyle iveren

ivre

verb

Opphav

gjennom dansk; fra lavtysk iveren

Betydning og bruk

legge iver for dagen, vise seg ivrig
Eksempel
  • ivre for en sak;
  • de ivret etter å komme i gang

iver

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom dansk; fra lavtysk iwer

Betydning og bruk

utålmodig lyst, sterk interesse for noe
Eksempel
  • brenne av iver etter å gå i gang;
  • i iveren glemte han å være forsiktig

Nynorskordboka 5 oppslagsord

overhand

substantiv hokjønn

Opphav

etter lågtysk overhant, av hant ‘hand, makt’

Faste uttrykk

  • få overhand
    få overmakta, bli rådande
    • vatnet fekk overhand
  • ta overhand
    bli for sterk, for utbreidd
    • flammane tok overhand;
    • iveren tok overhand

tygle

tygla

verb

Tyding og bruk

  1. styre (hest) med tyglar eller taumar
    Døme
    • tygle hesten godt
  2. i overført tyding: halde styr på;
    ta kontroll over;
    Døme
    • tygle seg;
    • iveren deira var ikkje til å tygle;
    • han greidde ikkje å tygle kvalmen

ta overhand

Tyding og bruk

bli for sterk, for utbreidd;
Sjå: overhand
Døme
  • flammane tok overhand;
  • iveren tok overhand

ivre

ivra

verb

Opphav

gjennom dansk; frå lågtysk iveren

Tyding og bruk

  1. streve med ihuge, leggje iver for dagen, syne seg ivrig
    Døme
    • ivre for noko;
    • ivre etter noko
  2. øse, eggje opp
    Døme
    • ivre mot noko

iver

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom dansk; frå lågtysk iwer

Tyding og bruk

ihuge, utolmodig lyst, sterk interesse
Døme
  • med stor iver gjekk han i gang;
  • i iveren oppdaga han ikkje faremomenta