Avansert søk

95 treff

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

gammel, gammal

adjektiv

Opphav

norrønt gamall, jamfør eldre; eldst

Betydning og bruk

  1. som har levd lenge;
    av høy alder;
    merket av elde
    Eksempel
    • en gammel mann;
    • den gamle kvinnen;
    • den gamle hunden;
    • se gammel ut;
    • bli gammel før tiden
    • brukt som substantiv:
      • unge og gamle
  2. om ting: som har vært til eller vært i bruk lenge;
    dårlig på grunn av elde;
    Eksempel
    • et gammelt hus;
    • gamle klær;
    • gammelt brød;
    • verdifulle, gamle bilder;
    • de gamle møblene var de fineste;
    • dette er bare noe gammelt skrap
    • brukt som adverb:
      • det lukter gammelt av sengetøyet
  3. Eksempel
    • gamle fraser;
    • gamle takter;
    • han var fortsatt den gamle, gode;
    • av godt, gammelt merke;
    • en god, gammel skikk;
    • det er den gamle historien;
    • et gammelt ord sier at …
    • brukt som substantiv:
      • de kombinerte gammelt og nytt da de innredet huset
  4. som har sitt opphav i fortiden;
    som har vart lenge
    Eksempel
    • vi er gamle venner;
    • gammelt vennskap;
    • gammel gjeld;
    • slå den gamle rekorden
  5. som har vært lenge i en bestemt rolle, et bestemt yrke eller lignende;
    Eksempel
    • en gammel jeger;
    • en gammel kjenning av politiet;
    • uttale seg som gammel sjømann;
    • være gammel i gamet
  6. som var før;
    tidligere
    Eksempel
    • her gikk den gamle veien;
    • i gammel tid;
    • de gamle romere;
    • både den gamle og den nye læreren møtte opp
  7. av en viss alder
    Eksempel
    • hun er 17 år gammel;
    • hvor gammel er du?
    • ikke være gammel nok til å kjøpe alkohol

Faste uttrykk

  • den gamle verden
    fellesbetegnelse for de verdensdelene som oldtidens europeere kjente: Europa, Asia og Afrika;
    til forskjell fra den nye verden
  • fra gammel tid
    fra langt tilbake i tid
    • ritualer, guder og seremonier fra gammel tid
  • fra gammelt av
    fra lang tid tilbake (og fremdeles)
    • her har det fra gammelt av vært drevet reindrift
  • gammel vane er vond å vende
    det er vanskelig å legge av seg en innarbeidet vane
  • i gamle dager
    før i tiden
  • i gammel tid
    før i tiden
  • på sine gamle dager
    i alderdommen
  • ved det gamle
    som før;
    uendret

Nynorskordboka 94 oppslagsord

tankegods

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

samanhengande tankesystem eller synsmåte
Døme
  • gammalt, viktig tankegods;
  • ideologisk tankegods

veterantog

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

gammalt tog som køyrer på nedlagd jernbanestrekning, tenkt for turistar

handskrift 2

substantiv inkjekjønn eller hokjønn

Opphav

gjennom tysk Handschrift, frå latin manu scriptum ‘handskriven (bok)'; jamfør skrift (2

Tyding og bruk

handskrive verk (ofte avskrift) frå eldre tid, særleg oldtid eller mellomalder;
Døme
  • studere eit gammalt handskrift

veteranskip

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

gammalt skip

nygammal, nygamal

adjektiv

Tyding og bruk

som er ei blanding av nytt og gammalt;
ny, men med gammalt preg
Døme
  • eit hus i nygammal stil;
  • nygamle haldningar

salig

adjektiv

Opphav

frå lågtysk; samanheng med sæl

Tyding og bruk

  1. som får evig liv;
  2. særleg brukt om kjende personar: avliden (1)
    Døme
    • dette kunne salig Ivar Aasen ha skrive;
    • som salige mattelæraren vår brukte å seie
  3. svært lykkeleg
    Døme
    • han blir salig i blikket
    • brukt som adverb:
      • vere salig full

Faste uttrykk

  • ei salig blanding
    ueinsarta samanstilling
    • ei salig blanding av gammalt og nytt

vøle 3

vøla

verb

Opphav

norrønt véla

Tyding og bruk

  1. setje i stand;
    reparere, bøte
    Døme
    • vøle eit gammalt hus;
    • kvar vår vølte dei båtane;
    • dei vøler litt på vegen etter regnvêret
  2. stelle til, pynte
    Døme
    • vøle kring husa til 17. mai

Faste uttrykk

  • vøle om
    setje i stand;
    reparere

stikk 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

av stikke (2, med innverknad frå tysk Stich

Tyding og bruk

  1. Døme
    • hogg og stikk;
    • kjenne eit stikk i hjartet
  2. merke eller sår etter noko spist
    Døme
    • ha fullt av stikk i panna
  3. Døme
    • eit gammalt stikk
  4. knute som er knytt slik at han er lett å løyse
  5. i kortspel: kort som etter kvart utspel blir tekne inn
    Døme
    • ta alle stikka

Faste uttrykk

  • halde stikk
    vise seg å vere rett;
    slå til (6)
  • ta siste stikket
    gå av med sigeren

snitt 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå lågtysk, tysk av, lågtysk sniden, tysk schneiden ‘skjere’; samanheng med snide

Tyding og bruk

  1. det å snitte, skjere (snøgt) av eller inn i noko;
    Døme
    • sprette opp fisken med raske snitt
  2. flate som kjem fram ved gjennomskjering
    Døme
    • lengdesnitt;
    • tverrsnitt;
    • granske snittet der greina var avsaga;
    • snittet på ei bokdei reinskorne bladkantane
  3. teikning, skisse som gjev att (i mindre målestokk) eit tenkt plan som skjer gjennom ein konstruksjon (maskin, bygning og liknande)
    Døme
    • eit snitt av motoren med namn på dei ulike delane
  4. bilete, figur skore(n) ut i tre
    Døme
    • tresnitt
  5. reiskap til å lage gjenge med
    Døme
    • gjengesnitt
  6. måte som noko er skore opp eller laga på
    Døme
    • ein dress med moderne snitt;
    • tobakk av fint snitt
    • i overført tyding:
      • ein kriminalroman av gammalt snitt
  7. Døme
    • finne på alle slags snitt
  8. Døme
    • halde ein fart på 60 km/t i snitt

skuld, skyld 2

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt skuld, skyld

Tyding og bruk

  1. ansvar for feil, skade, uhell eller liknande
    Døme
    • gje nokon skulda for noko;
    • leggje skulda for det som hende, på ein annan;
    • det var deira skuld
  2. synd, feil
    Døme
    • vedkjenne si skuld
  3. Døme
    • setje seg i skuld;
    • stå i skuld

Faste uttrykk

  • for ... skuld
    med omsyn til
    • kan du gjere det for mi skuld;
    • for moro skuld;
    • for gammalt vennskaps skuld