Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
627 treff
Bokmålsordboka
307
oppslagsord
jordfeil
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
feil på isolasjonen mellom en
leder
(3)
med spenning og
jordingen
i et elektrisk anlegg
Artikkelside
skakke
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å være
skakk
(1)
Faste uttrykk
på skakke
i skakk stilling
stolpene står på skakke
;
hun la hodet på skakke
om tilstand: feil, dårlig
mye gikk på skakke for dem
Artikkelside
grov
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
Betydning og bruk
sammensatt av store deler eller partikler
;
storbygd, tykk, kraftig, klumpete
;
til forskjell fra
fin
(9)
Eksempel
grovt
tømmer
;
grove
lemmer
;
grov
sand
;
spise grovt brød til frokost
;
begynn med det grøvste sandpapiret
unyansert, med få detaljer, lite nøyaktig
Eksempel
gjengi fortellingen i grove trekk
;
rapporten gir en grov indikasjon på utviklingen
brukt som
adverb
arbeidet er grovt utført
;
skjære grovt til
stor, alvorlig, brutal
Eksempel
fortelle en grov løgn
;
bruke
grovere
virkemidler
;
grov
smiger
;
en
grov
feil
;
ta
grov
betaling
;
grov vold
brukt som adverb
tjene grovt
;
den tiltalte har opptrådt grovt uaktsomt
mørk, dyp
Eksempel
de hørte en grov stemme
drøy, udannet, uhøflig, rå
;
som er
på kanten
Eksempel
grov
oppførsel
;
hun fortalte ham en
grov
historie
;
komme med grove påstander
;
du må slutte å være så grov i kjeften
Faste uttrykk
det grøvste
det viktigste eller mest vesentlige
;
størsteparten
grov kam
kam med stort mellomrom mellom tennene
grov sjø
(sjø med) store bølger
Artikkelside
grundig
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
av
grunn
(
1
I)
Betydning og bruk
omhyggelig, dyptgående, ordentlig
Eksempel
drøftingene er grundige og reflekterte
;
gjøre et
grundig
forarbeid
;
det kreves
grundig
kjennskap til engelsk
;
ta en grundigere sjekk
brukt som adverb
bli
grundig
lurt
;
gå
grundig
til verks
;
ta
grundig
feil
Artikkelside
alvorlig
adjektiv
Vis bøyning
Uttale
alvoˊrlig
Betydning og bruk
som uttrykker ens sanne, genuine mening eller hensikt
;
oppriktig
,
ærlig
,
seriøs
Eksempel
et
alvorlig
forsøk
brukt som
adverb
:
alvorlig
talt, dette går ikke an
;
ikke bli tatt
alvorlig
;
snakke
alvorlig
sammen
som er preget av
alvor
(2)
og aktelse
;
streng
(
2
II)
,
dyster
,
høytidelig
Eksempel
legge ansiktet i
alvorlige
folder
;
et
alvorlig
tema
;
et
alvorlig
ansikt
;
en alvorlig mine
brukt som adverb:
se alvorlig på noen
som kan få store negative konsekvenser
;
farlig
,
skjebnesvanger
Eksempel
en
alvorlig
utvikling
;
en
alvorlig
sykdom
;
et alvorlig problem
;
det var bare flaks at jeg ikke fikk alvorligere skader
brukt som
adverb
:
være
alvorlig
skadd
graverende
,
stor
Eksempel
være i
alvorlige
vansker
;
ha
alvorlige
betenkeligheter
;
en
alvorlig
anklage
;
en
alvorlig
feil
;
anke over de alvorligste forholdene
Artikkelside
positiv
4
IV
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
gjennom
fransk
;
fra
latin
positivus
‘satt, gitt’
Betydning og bruk
velvillig
,
bekreftende
Eksempel
ha en
positiv
innstilling
;
stille seg positiv til noe
;
et
positivt
svar
;
de er alltid så positive og smilende
som er bedre enn ventet
;
gunstig
Eksempel
konserten ble en overraskende positiv opplevelse
rosende, oppmuntrende, byggende
Eksempel
artisten har fått mye positiv kritikk
;
støtte opp under
positive
tendenser
som er ansett som
reell
(1)
,
bestemt
,
faktisk
(1)
Eksempel
positiv viten
brukt som adverb: avgjort, helt sikkert
jeg vet det
positivt
;
dette er positivt en feil
som inneholder det en har testet for,
for eksempel
innen medisin
eller lignende
Eksempel
graviditetstesten var positiv
;
løgndetektoren gav falskt positivt utslag
brukt som substantiv:
flere av prøvene kan være falske positiver, altså at de feilaktig sier at prøven var positiv
i matematikk: som er større enn null
;
på plussiden
Eksempel
positive
tall
;
landet har for tiden en positiv handelsbalanse
om elektrode: som strømmen går ut fra
Artikkelside
strek
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
strik
Betydning og bruk
risset eller tegnet linje
Eksempel
tegne en rett
strek
;
lage streker på arket
;
det var skåret inn streker i tømmeret
;
læreren setter
strek
under alle feil
som etterledd i ord som
blyantstrek
krittstrek
krøllstrek
skråstrek
en tegners
linjeføring
(1)
Eksempel
han har en elegant
strek
;
her ser vi ham i tegnerens
strek
startstrek
Eksempel
løperne stod på
streken
smal stripe
Eksempel
en fugl med hvite
streker
på siden
linje i (tenkt) gradinndeling
Eksempel
noen
streker
for langt
kompasstrek
Eksempel
vinden dreide noen
streker
mot vest
overraskende, listig eller rampete handling
;
påfunn
;
puss
(
3
III)
,
spikk
(
2
II)
Eksempel
en artig
strek
;
gjøre mange gale
streker
som etterledd i ord som
fantestrek
genistrek
narrestrek
revestrek
skøyerstrek
Faste uttrykk
gå over streken
overskride grensen for det tillatelige
;
gå for vidt
det er greit å være uenig, men personangrep er å gå over streken
;
mest kommer han med godlynte artigheter, men innimellom går han også over streken
rød strek
rødfarget strek som markerer feil i en tekst
få mange røde streker
grense mellom akseptable og uakseptable størrelser
våpenstøtte er den røde streken som ikke må overskrides
sette/slå en strek over
regne som ugjort, oppgjort eller glemt
sette en strek over det som har vært og se framover
;
det er på tide å slå en strek over uenigheten
sette strek
avslutte
de satte strek for debatten
starte fra strek
om veddeløpshest: starte uten
handikap
(1)
strek i regningen
noe som går på tvers av planene
;
skuffelse
det var en strek i regningen at de ikke fikk lån
tynn som en strek
svært tynn
Artikkelside
strømstans
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
stans i elektrisk strømforsyning på grunn av reparasjon, feil i ledning
eller lignende
Artikkelside
veie
,
vege
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
vega
Betydning og bruk
finne eller fastsette vekta eller tyngden av noe
Eksempel
veie
og måle skolebarna
;
veie
en pakke
;
veie seg
;
veie
opp 5 kg poteter
ha en viss vekt
;
tyngde
(1)
Eksempel
pakken
veier
2 kg
;
veie
under 40 kg
i overført betydning
: gi eller tillegge noe en viss
verdi
(2)
eller
tyngde
(5)
Eksempel
meningene hennes veier tungt
;
alle fordelene
veier
opp ulempen
i overført betydning
: vurdere ulike muligheter mot hverandre
;
tenke nøye gjennom noe
Eksempel
veie
flere hensyn mot hverandre
;
hun veide for og mot tilbudet om ny jobb
korrigere for systematiske feil og skjevheter
;
gi
vekttall
(2)
;
jamfør
vekte
(2)
Eksempel
det er viktig å
veie
utvalget ved beregning av partibarometre
Faste uttrykk
bli veid og funnet for lett
bli vurdert og avvist
veie opp for
motvirke en mangel eller svakhet med å styrke andre funksjoner eller egenskaper
;
kompensere
(3)
for
lavere husleie veide opp for den lange reiseveien
veie ordene sine
tenke seg godt om før en sier noe
;
jamfør
veie sine ord på gullvekt
Artikkelside
gal
2
II
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
galinn
, av
gala
med
betydning
‘synge tryllesanger’, opprinnelig ‘forhekset av tryllesang’
Betydning og bruk
mentalt forstyrret, vettløs, fra seg
Eksempel
hun må være splitter gal
;
er du
gal
!
med alderen ble han bare galere og galere
vill
(4)
,
ustyrlig
Eksempel
bli vill og
gal
være sterkt interessert
eller
forelsket i
Eksempel
være
gal
etter noen
;
gal etter å spille golf
som etterledd i ord som
fartsgal
guttegal
ikke korrekt
;
feil
(
1
I
, 2)
,
uriktig
Eksempel
her var noe riv ruskende galt
;
gå i
gal
retning
;
få
gale
opplysninger
brukt som
adverb
klokka gikk
galt
ikke bra
;
uheldig
,
ille
Eksempel
det var en gal ting å si, ingen tvil om det
brukt som
adverb
bære
galt
av sted
;
gå
galt
ulovlig, moralsk klanderverdig
Eksempel
gjøre noe
galt
;
det er
galt
å stjele
;
det var
galt
av deg
;
komme på
gale
veier
;
hva har jeg egentlig gjort deg galt?
Faste uttrykk
aldri så galt at det ikke er godt for noe
en hendelse som bare ser uheldig ut, kan likevel føre med seg noe positivt
Artikkelside
Nynorskordboka
320
oppslagsord
jordfeil
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
feil på isolasjonen mellom ein
leiar
(3)
med spenning og
jordinga
i eit elektrisk anlegg
Artikkelside
miss
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
engelsk
;
jamfør
misse
(
2
II)
Tyding og bruk
særleg
i
idrett
: glepp, feil, bomskot
Døme
heimelaget fekk mål etter ein miss i forsvaret hos gjestene
;
eg angrar på vedtaket, det var ein miss
Artikkelside
miss
3
III
,
mist
substantiv
ubøyeleg
Opphav
norrønt
í miss
Faste uttrykk
slå i miss
bomme
ta i miss
ta feil
;
døme gale
Artikkelside
grundig
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
grunn
(
1
I)
Tyding og bruk
omhyggjeleg, djuptgåande, nøye
Døme
vere grundig i arbeidet sitt
;
verksemda sette i gong ein grundig gjennomgang av produksjonen
;
vi må gjere ei grundigare vurdering av saka
brukt som adverb
arbeide grundig
;
ta grundig feil
;
arbeidet er overtydande og grundig gjort
Artikkelside
positiv
4
IV
adjektiv
Vis bøying
Opphav
gjennom
fransk
;
frå
latin
positivus
‘sett, gjeven’
Tyding og bruk
velvillig
,
imøtekomande
Døme
ha eit positivt syn
;
stille seg positiv til
;
eit positivt svar
;
vere smilande og positiv
som er betre enn venta
;
gunstig
Døme
dette resultatet var overraskande positivt
rosande, oppmuntrande, byggjande
Døme
denne forfattaren har fått mykje positiv kritikk
;
støtte opp under positive tendensar
som blir vurdert som
røynleg
,
sann
(
1
I
, 1)
,
faktisk
(1)
Døme
positiv kunnskap
brukt som
adverb
: avgjort, heilt visst
eg veit det positivt
;
det er positivt heilt feil
som inneheld det ein har testa for,
til dømes
innan medisin
og liknande
Døme
graviditetstesten var positiv
;
testen gjev dessverre mange falskt positive resultat
brukt som substantiv:
løgndetektoren gjev uheldigvis ein del falske positivar
i matematikk: som er større enn null
;
på plussida
Døme
positive tal
;
landet har for tida ein positiv handelsbalanse
om elektrode: som straumen går ut frå
Artikkelside
strek
substantiv
hankjønn eller inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
strik
Tyding og bruk
rissa eller teikna linje
Døme
teikne ein rett strek
;
lage strekar på arket
;
det var skore inn strekar i tømmeret
;
læraren set strek under alle feila
som etterledd i ord som
blyantstrek
kritstrek
krøllstrek
skråstrek
linjeføring
(1)
til ein teiknar
Døme
ho har ein elegant og tydeleg strek
startstrek
Døme
deltakarane stod på streken
smal stripe
Døme
ein fugl med kvite strekar på sida
linje i (ei tenkt) gradinndeling
Døme
nokre strekar for langt
kompasstrek
Døme
vinden dreidde nokre strekar mot vest
overraskande, listig eller rampete handling
;
påfunn
;
spikk
(
2
II)
,
prette
,
puss
(
3
III)
Døme
ein artig strek
;
gjere mange leie strekar
som etterledd i ord som
fantestrek
genistrek
narrestrek
revestrek
skøyarstrek
Faste uttrykk
gå over streken
overskride grensa for det sømelege
;
gå for vidt
politikaren har mange gongar gått over streken med rasistiske utsegner
;
komikaren har ein grov humor, og somme tider går vitsane hennar over streken
raud strek
raudfarga strek som markerer feil i ein tekst
få mange raude strekar
grense mellom det som er akseptabelt og det som er uakseptabelt
foreldre må setje nokre raude strekar for barna
setje/slå ein strek over
sjå på som ugjort, oppgjort eller gløymt
dei sette ein strek over det som hadde hendt
;
vi slår ein strek over usemja
setje strek
avslutte
dei sette strek for debatten
starte frå strek
om veddeløpshest: starte utan
handikap
(1)
strek i rekninga
noko som går på tvers av planane
;
vonbrot
det var ein strek i rekninga at søknaden ikkje vart innvilga
tynn som ein strek
svært tynn
Artikkelside
streke over
Tyding og bruk
setje strek over
;
Sjå:
streke
Døme
om de skriv noko feil, kan de berre streke over og prøve på nytt
Artikkelside
straumutkopling
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
utkopling av elektrisk straum
Døme
straumutkoplinga skuldast ein feil på linjenettet
Artikkelside
straumstans
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
stans i tilførsla av elektrisk straum
på grunn av
reparasjon, feil i leidning
eller liknande
Artikkelside
vege
2
II
vega
verb
kløyvd infinitiv:
vega
Vis bøying
Opphav
norrønt
vega
Tyding og bruk
finne eller fastsetje vekta eller tyngda av noko
Døme
helsesjukepleiaren veg og måler høgda på alle skulebarna
;
vege slaktet
;
vege seg
;
ho vog opp 5 kg poteter
ha ei viss vekt
;
tyngd
(1)
Døme
pakka veg 2 kg
;
vege over 70 kg
i
overført tyding
: gje noko eit visst
verd
(
3
III
, 2)
eller ei viss
tyngd
(5)
Døme
hennar meining veg tungt
;
alle føremonene vog opp denne ulempa
i
overført tyding
: vurdere ulike moglegheiter
;
tenkje nøye gjennom noko
Døme
vege fleire omsyn mot kvarandre
;
han vog for og imot tilbodet
korrigere for systematiske feil og skeivskapar
;
gje
vekttal
(2)
;
jamfør
vekte
(2)
liggje ustøtt
Døme
stokken ligg og veg
Faste uttrykk
bli vegen og funnen for lett
bli vurdert og avvist
vege opp for
motverke ein mangel eller veikskap med å styrkje andre funksjonar eller eigenskapar
;
kompensere
(3)
for
lang erfaring kan vege opp for manglande formell kompetanse
vege orda sine
tenkje seg godt om før ein seier noko
;
jamfør
vege orda sine på gullvekt
Artikkelside
1
2
3
…
32
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
32
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100