Avansert søk

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

dissident

substantiv hankjønn

Opphav

av latin dissidere ‘være uenig’

Betydning og bruk

person med en politisk eller religiøs overbevisning som står i opposisjon til den offisielle;

Eksempel

en frittalende dissident

Nynorskordboka 1 oppslagsord

dissentere

dissentera

verb

Opphav

frå latin ‘ha ei anna meining’

Tyding og bruk

ha eller hevde avvikande meining;

kome med dissens

Døme

ein dommar dissenterte