Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
8 treff

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

Diss, diss

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

tone som ligger et halvt trinn høyere enn d
Artikkelside

diss-moll

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

toneart med Diss til grunntone (1) og kryss (1, 7) for f, c, g, d, a og e;
Artikkelside

disse 4

verb

Opphav

av engelsk dis, diss ‘ikke respektere’

Betydning og bruk

snakke stygt om;
Eksempel
  • blant rappere er det vanlig å disse hverandre;
  • lei av å bli disset
Artikkelside

Fiss-dur

substantiv hankjønn

Opphav

av dur (2

Betydning og bruk

toneart med Fiss til grunntone (1) og kryss (1, 7) for f, c, g, d, a og e;
Artikkelside

Nynorskordboka 4 oppslagsord

diss 1, Diss

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

tone som ligg eit halvt steg høgare enn d;
jamfør D (1, 2)
Artikkelside

disse 3

dissa

verb

Opphav

av engelsk dis, diss ‘ikkje respektere’

Tyding og bruk

snakke stygt om;
Døme
  • ikkje greitt å disse kollegaer;
  • å bli dissa for noko
Artikkelside

diss-moll

substantiv hankjønn

Opphav

av diss (1

Tyding og bruk

toneart med diss (1 til grunntone (1) og kryss (1, 7) for f, c, g, d, a og e;
Artikkelside

Fiss-dur

substantiv hankjønn

Opphav

av dur (2

Tyding og bruk

toneart med Fiss til grunntone (1) og kryss (1, 7) for f, c, g, d, a og e;
Artikkelside