Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
1264 treff

Bokmålsordboka 636 oppslagsord

bonusfar

substantiv hankjønn

Opphav

av bonus-

Betydning og bruk

mann som ikke er biologisk eller juridisk far til et barn, men lever sammen med en av barnets foreldre;
jamfør bonusbarn og bonusmor
Eksempel
  • han er far til to og bonusfar til tre
Artikkelside

bonuspappa

substantiv hankjønn

Opphav

av bonus-

Betydning og bruk

mann som ikkje er biologisk eller juridisk far til eit barn, men lever saman med en av barnets foreldre;
Artikkelside

bonusbarn

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

en ektefelle eller samboers barn fra et tidligere forhold
Eksempel
  • han har to barn og ett bonusbarn
Artikkelside

bonusmor

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

kvinne som ikke biologisk eller juridisk mor til et barn, men lever sammen med en av barnets foreldre;
jamfør bonusbarn og bonusfar
Eksempel
  • hun er mor til en jente og bonusmor til to gutter
Artikkelside

ste-

prefiks

Opphav

norrønt stjúp-, stýp-; omdannet av dansk sted

Betydning og bruk

prefiks (1) i slektskapsord som betegner relasjonen mellom barn og den nye partneren til en forelder eller mellom barn som har én felles forelder;
Artikkelside

stemor

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

av ste-

Betydning og bruk

kvinne som ikke er biologisk eller juridisk mor til et barn, men som er gift eller samboer med en av barnets foreldre;
jamfør stebarn (1) og stefar
Eksempel
  • hun er stemor til to barn;
  • den lille gutten bor med pappa og stemor
Artikkelside

stefar

substantiv hankjønn

Opphav

av ste-

Betydning og bruk

mann som ikke er biologisk eller juridisk far til et barn, men som er gift eller samboer med en av barnets foreldre;
jamfør stebarn og stemor
Eksempel
  • jentungen bor sammen med storebror, mamma og stefar;
  • guttene kom godt overens med stefaren sin;
  • bli adoptert av stefaren sin
Artikkelside

fekunditet

substantiv hankjønn

Opphav

av latin fecunditas ‘fruktbarhet’

Betydning og bruk

evne til å få barn;
Artikkelside

vårkledd

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som har på seg vårlige klær
    Eksempel
    • glade, vårkledde barn
  2. som har vårgrønn vegetasjon;
    Eksempel
    • en vårkledd fjellside
Artikkelside

viljesterk

adjektiv

Betydning og bruk

som har stor viljestyrke;
Eksempel
  • et viljesterkt barn;
  • miljøet var preget av mange viljesterke personligheter
Artikkelside

Nynorskordboka 628 oppslagsord

bonusfar

substantiv hankjønn

Opphav

av bonus-

Tyding og bruk

mann som ikkje er biologisk eller juridisk far til eit barn, men lever saman med ein av foreldra til barnet;
jamfør bonusbarn
Døme
  • han er far til to vaksne gutar og bonusfar til ei lita jente
Artikkelside

bonusbarn

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

ein ektefelle eller sambuar sitt barn frå eit tidlegare forhold
Døme
  • på kort tid gjekk ho frå å vere singel til å bli sambuar med to bonusbarn
Artikkelside

bonusmor

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

kvinne som ikkje er biologisk eller juridisk mor til eit barn, men lever saman med ein av foreldra til barnet;
jamfør bonusbarn og bonusfar
Døme
  • ho har ikkje eigne barn, men er bonusmor til dei to sønane til sambuaren
Artikkelside

ste-

prefiks

Opphav

norrønt stjúp-, stýp-, jamfør styk-; omdannet av dansk sted

Tyding og bruk

prefiks (1) i slektskapsord som uttrykkjer relasjonen mellom barn og den nye partnaren til ein forelder eller mellom barn som har éin felles forelder;
Artikkelside

stemor

substantiv hokjønn

Opphav

av ste-

Tyding og bruk

kvinne som ikkje er biologisk eller juridisk mor til eit barn, men som er gift eller sambuar med ein av foreldra til barnet;
jamfør stebarn (1) og stefar
Døme
  • barna bur med far og stemor;
  • bli adoptert av stemora si;
  • dei går greitt i lag med stemora si
Artikkelside

stefar

substantiv hankjønn

Opphav

av ste-

Tyding og bruk

mann som ikkje er biologisk eller juridisk far til eit barn, men som er gift eller sambuar med ein av foreldra til barnet;
jamfør stebarn og stemor
Døme
  • den vesle guten bur i lag med veslesyster, mor og stefar;
  • eg kjem greitt overeins med stefaren min;
  • bli adoptert av stefaren sin
Artikkelside

fekunditet

substantiv hankjønn

Opphav

av latin fecunditas ‘fruktbarheit’

Tyding og bruk

evne til å få barn;
Artikkelside

vel 2

adverb

Opphav

norrønt vel; truleg samanheng med vilje (2

Tyding og bruk

  1. god, bra
    Døme
    • stå vel til;
    • leve vel;
    • gjere vel;
    • kome vel med;
    • alt vel med dere?
  2. nøye (2, 2), omhugsam
    Døme
    • sjå vel etter;
    • tenkje seg vel om;
    • det var vel laga
  3. fullt ut;
    heilt klart;
    Døme
    • det veit eg så vel;
    • sjå noko vel;
    • vente både vel og lenge;
    • løna var vel fortent
  4. i overkant (av);
    Døme
    • dei kjøpte vel mykje, tykkjer eg;
    • filmen var litt vel lang;
    • eg er vel tretti år no;
    • det var vel over førti gjester
  5. rett nok
    Døme
    • vel er det sant, men ikkje ærefullt;
    • det kan vel vere at det er slik
  6. brukt for å uttrykkje stadfesting eller oppsummering
    Døme
    • vel, så gjer vi det;
    • vel, slik er stoda;
    • vel vel, då seier vi det slik
  7. brukt for å uttrykkje noko sjølvsagt: da (3, 5)
    Døme
    • det ser du vel!
    • kvar går turen? – Til fjells, vel!
  8. brukt for å uttrykkje noko sannsynleg: nok, truleg (2), venteleg (2)
    Døme
    • ja, det er vel slik;
    • det kan vel hende;
    • ho greier det vel
  9. brukt for å uttrykkje at ein ynskjer noko stadfesta eller klarlagt:
    Døme
    • du er vel frisk?
    • du kjem vel i kveld?
    • det er vel ikkje det du meiner?
  10. brukt i utrop for å rose eller ynskje nokon lykke
    Døme
    • vel heim i morgon!
    • vel blåst!
    • vel overstått bursdag!

Faste uttrykk

  • godt og vel
    litt over
    • eit underskot på godt og vel 13 millionar;
    • for godt og vel eit halvt år sidan
  • så vel som
    like fullt som;
    i tillegg til
    • filmen er morosam for barn så vel som vaksne;
    • problemet finst i Noreg så vel som i resten av verda
  • vel blåst
    bra utført
    • stemnet er vel blåst;
    • vel blåst, alle saman!
  • vel møtt!
    brukt som velkomsthelsing
    • vel møtt hit!
  • vel så
    i same grad;
    like (4, 1)
    • fleksibilitet er for mange vel så viktig som løn;
    • han har vorte vel så kjend som far sin
  • vel så det
    enda meir enn
    • han var 1,80 og vel så det
  • vel å merke
    brukt for å framheve noko;
    notabene (2
    • stolen er lekker, viss ein likar den grøne fargen, vel å merke;
    • dette er vel å merke første gong eg går på skeiser
Artikkelside

veloppdregen

adjektiv

Tyding og bruk

som ter seg fint og sømeleg;
som har god oppdraging (2)
Døme
  • eit veloppdrege barn
Artikkelside

så vel som

Tyding og bruk

like fullt som;
i tillegg til;
Sjå: vel
Døme
  • filmen er morosam for barn så vel som vaksne;
  • problemet finst i Noreg så vel som i resten av verda
Artikkelside