Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
4 treff

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

stuke

verb

Opphav

fra lavtysk, opprinnelig ‘være stiv’, beslektet med stokk (1

Betydning og bruk

presse sammen metallstykke ved støting eller klemming
Eksempel
  • stuke en bolt
Artikkelside

Nynorskordboka 3 oppslagsord

stauke

stauka

verb

Opphav

samanheng med stuke (1

Tyding og bruk

  1. stappe, støyte
    Døme
    • stauke poteter;
    • stauke i grauten
  2. gå tungt, stabbande og slapt
  3. hakke og stotre når ein taler eller les
    Døme
    • stauke og lese
Artikkelside

stuke 1

stuka

verb

Opphav

frå lågtysk, opphavleg ‘vere stiv’; samanheng med stokk (1

Tyding og bruk

klemme i hop med støytar mot enden
Døme
  • stuke ein bolt
Artikkelside

stuke 2

stuka

verb

Opphav

samanheng med ståke

Tyding og bruk

vere uroleg;
ha det annsamt
Artikkelside