Avansert søk

10 treff

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

mota

adjektiv

Opphav

beslektet med mot (1 og modig

Betydning og bruk

Eksempel
  • jeg var ikke mota på å gå i gang med arbeidet

mote 3

verb

Opphav

av mot (1

Faste uttrykk

  • mote seg opp
    ta mot til seg
    • mote seg opp til å søke på stillingen

mot 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt moðr ‘uro i sinnet, harme, mot’

Betydning og bruk

  1. det å være modig og uredd;
    mental styrke til å våge noe;
    selvtillit
    Eksempel
    • ha mot til å gjøre noe;
    • fatte nytt mot;
    • holde motet oppe;
    • mist ikke motet!
    • ta mot til seg;
    • motet sviktet henne
  2. sinnsstemning, humør
    Eksempel
    • friskt mot!

Faste uttrykk

  • ha mot på noe
    ha lyst til noe (fordi en tror en mestrer det)
  • meningers mot
    egne, sterke meninger
    • hun har alltid hatt sine meningers mot
  • til mote
    til sinns;
    i et bestemt humør
    • han var ille til mote;
    • hun følte seg bedre til mote
  • være ved godt mot
    ha godt håp;
    se lyst på situasjonen

mot 2

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt mót; beslektet med møte (1

Betydning og bruk

  1. foreldet: møte (1, 1) (brukt i hilsen når en møttes)
    Eksempel
    • godt mot!
  2. brukt som etterledd i sammensetninger: sted der to ting møtes

Nynorskordboka 6 oppslagsord

mote 3

mota

verb

Opphav

av mot (1

Faste uttrykk

  • mote opp
    gje nokon mot;
    kveikje (2);
    jamfør oppmode
  • mote seg opp
    ta mot til seg
    • mote seg opp til å gå til legen

mote 3

mota

verb

Opphav

av mot (1

Faste uttrykk

  • mote opp
    gje nokon mot;
    kveikje (2);
    jamfør oppmode
  • mote seg opp
    ta mot til seg
    • mote seg opp til å gå til legen

moda, mota

adjektiv

Opphav

jamfør mot (1 og modig

Tyding og bruk

Døme
  • eg var ikkje moda på å gå den lange vegen

mot 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt móðr ‘uro i sinnet, harme, mot’

Tyding og bruk

  1. det å vere modig og uredd;
    mental styrke til å våge noko;
    sjølvtillit
    Døme
    • ha mot til å gjere noko;
    • miste motet;
    • halde motet oppe;
    • setje mot i nokon;
    • få nytt mot;
    • ta mot til seg;
    • drikke seg til mot
  2. sinnsstemning, humør;
    huglag
    Døme
    • friskt mot!

Faste uttrykk

  • ha mot på noko
    ha lyst til noko (fordi ein trur ein meistrar det)
  • meingars mot
    eigne, sterke meiningar
    • ei sterk kvinne med meiningars mot
  • til mote
    til sinns;
    med eit visst humør
    • korleis er du til mote?
    • vere ille til mote
  • vere ved godt mot
    ha god von;
    sjå lyst på situasjonen

mot 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt mót; samanheng med møte (1

Tyding og bruk

  1. forelda: møte (1, 1) (brukt i helsing når ein møttest)
    Døme
    • godt mot!
  2. brukt som etterledd i samansetningar: stad der to ting møtest

mote 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

Døme
  • skiløparen tok innpå i motane