Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
10 treff
Bokmålsordboka
4
oppslagsord
mota
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
beslektet
med
mot
(
1
I)
og
modig
Betydning og bruk
lysten
;
opplagt
(2)
Eksempel
jeg var ikke
mota
på å gå i gang med arbeidet
Artikkelside
mote
3
III
verb
Vis bøyning
Opphav
av
mot
(
1
I)
Faste uttrykk
mote seg opp
ta mot til seg
mote seg opp til å søke på stillingen
Artikkelside
mot
1
I
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
moðr
‘uro i sinnet, harme, mot’
Betydning og bruk
det å være modig og uredd
;
mental styrke til å våge noe
;
djervhet
;
selvtillit
Eksempel
ha
mot
til å gjøre noe
;
fatte nytt
mot
;
holde
motet
oppe
;
mist ikke
motet
!
ta
mot
til seg
;
motet
sviktet henne
som etterledd i ord som
heltemot
livsmot
pågangsmot
sinnsstemning, humør
Eksempel
friskt
mot
!
Faste uttrykk
ha mot på noe
ha lyst til noe (fordi en tror en mestrer det)
meningers mot
egne, sterke meninger
hun har alltid hatt sine meningers mot
til mote
til sinns
;
i et bestemt humør
han var ille til mote
;
hun følte seg bedre til mote
være ved godt mot
ha godt håp
;
se lyst på situasjonen
Artikkelside
mot
2
II
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
mót
;
beslektet
med
møte
(
1
I)
Betydning og bruk
foreldet:
møte
(
1
I
, 1)
(brukt i hilsen når en møttes)
Eksempel
godt
mot
!
brukt som etterledd i sammensetninger: sted der to ting møtes
i ord som
åmot
Artikkelside
Nynorskordboka
6
oppslagsord
mote
3
III
mota
verb
Vis bøying
Opphav
av
mot
(
1
I)
Faste uttrykk
mote opp
gje nokon mot
;
kveikje
(2)
;
jamfør
oppmode
mote seg opp
ta mot til seg
mote seg opp til å gå til legen
Artikkelside
mote
3
III
mota
verb
Vis bøying
Opphav
av
mot
(
1
I)
Faste uttrykk
mote opp
gje nokon mot
;
kveikje
(2)
;
jamfør
oppmode
mote seg opp
ta mot til seg
mote seg opp til å gå til legen
Artikkelside
moda
,
mota
adjektiv
Vis bøying
Opphav
jamfør
mot
(
1
I)
og
modig
Tyding og bruk
lysten
;
opplagd
(2)
Døme
eg var ikkje
moda
på å gå den lange vegen
Artikkelside
mot
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
móðr
‘uro i sinnet, harme, mot’
Tyding og bruk
det å vere modig og uredd
;
mental styrke til å våge noko
;
djervskap
;
sjølvtillit
Døme
ha
mot
til å gjere noko
;
miste
motet
;
halde
motet
oppe
;
setje
mot
i nokon
;
få nytt
mot
;
ta
mot
til seg
;
drikke seg til
mot
som etterledd i ord som
heltemot
livsmot
pågangsmot
sinnsstemning, humør
;
huglag
Døme
friskt
mot
!
Faste uttrykk
ha mot på noko
ha lyst til noko (fordi ein trur ein meistrar det)
meingars mot
eigne, sterke meiningar
ei sterk kvinne med meiningars mot
til mote
til sinns
;
med eit visst humør
korleis er du til
mote
?
vere ille til
mote
vere ved godt mot
ha god von
;
sjå lyst på situasjonen
Artikkelside
mot
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
mót
;
samanheng
med
møte
(
1
I)
Tyding og bruk
forelda:
møte
(
1
I
, 1)
(brukt i helsing når ein møttest)
Døme
godt mot!
brukt som etterledd i samansetningar: stad der to ting møtest
i ord som
vegemot
åmot
Artikkelside
mote
1
I
substantiv
hankjønn eller hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
motbakke
Døme
skiløparen tok innpå i motane
Artikkelside