Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
235 treff

Bokmålsordboka 97 oppslagsord

perlemor

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

etter middelalderlatin mater perlarum ‘perlenes mor’

Betydning og bruk

det indre, harde lag i skallet hos perlemuslingen, som brukes til knapper, utsmykning og lignende
Artikkelside

fødselshjelp

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

hjelp som ytes mor og barn under fødselen
Artikkelside

forelder

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt forellrar maskulinum flertall, forellri nøytrum kollektivt ‘forfedre, forgjenger’, opprinnelig med betydning ‘de eldre før oss’

Betydning og bruk

mor eller far til barn;
særlig brukt i flertall: mor og far
Eksempel
  • miste en forelder;
  • bli foreldre;
  • foreldrene mine bor der
Artikkelside

firmenning

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør -menning

Betydning og bruk

slektning som er barn av tremenningen til mor eller far
Eksempel
  • vi er firmenninger
Artikkelside

fireåring

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

barn eller dyr som er fire (1, 1) år gammelt
Eksempel
  • være mor til en fireåring
Artikkelside

femling

substantiv hankjønn

Opphav

av -ling

Betydning og bruk

et barn som er født samtidig med fire andre av samme mor
Artikkelside

farmor

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

bestemor på farssiden;
fars mor;
til forskjell fra mormor
Artikkelside

enslig, einslig

adjektiv

Opphav

norrønt einsligr; av en (2

Betydning og bruk

  1. som det bare er én av
    Eksempel
    • en enslig svale;
    • noen enslige bjørker
  2. som ikke er gift eller samboer;
    som bor alene
    Eksempel
    • være enslig;
    • enslig mor
    • brukt som substantiv
      • minstepensjon for enslige
Artikkelside

dialog

substantiv hankjønn

Opphav

fra gresk ‘samtale’, av dia- og -log

Betydning og bruk

  1. samtale mellom to eller flere personer;
    motsatt monolog
    Eksempel
    • føre en dialog
  2. replikkveksling i skjønnlitteratur, teater, film og lignende
    Eksempel
    • dialogen mellom Peer Gynt og mor Aase
  3. filosofisk, litterært verk i samtaleform
    Eksempel
    • Platons dialoger
  4. kontakt og meningsutveksling
    Eksempel
    • få i stand en dialog mellom øst og vest

Faste uttrykk

  • gå i dialog
    innlede kontakt
    • vi må gå i dialog;
    • regjeringen vil gå i dialog med partene i arbeidslivet
  • være i dialog med
    ha kontakt med
Artikkelside

datter

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt dóttir

Betydning og bruk

  1. kvinne eller jente i forholdet til sine foreldre;
    til forskjell fra sønn
    Eksempel
    • få en datter;
    • min datter;
    • mor og datter;
    • ha tre voksne døtre;
    • en tre år gammel datter;
    • en sønn og en datter;
    • den eldste datteren min
  2. i overført betydning: kvinne med en bestemt tilknytning til et sted, en tid eller et folk
    Eksempel
    • landets døtre;
    • Bergens store datter
Artikkelside

Nynorskordboka 138 oppslagsord

heidre

heidra

verb

Opphav

norrønt heiðra

Tyding og bruk

vise heider;
Døme
  • han vart heidra med Kongens fortenestemedalje;
  • du skal heidre far din og mor di
Artikkelside

hjå

preposisjon

Opphav

norrønt (í) hjá

Tyding og bruk

  1. i huset til;
    i lag med;
    jamfør hos (1)
    Døme
    • bu hjå ein;
    • overnatte hjå ein;
    • heime hjå far og mor;
    • vere tilsett hjå nokon;
    • sit hjå meg!
  2. ved sida av;
    like ved;
    i lag med;
    jamfør hos (5)
  3. i eit tilhøve til nokon;
    Døme
    • søkje råd hjå nokon;
    • ha pengar til gode hjå nokon
  4. som høyrer til, knytt til, som finst i eller på;
    jamfør hos (3)
    Døme
    • blodsystemet hjå fiskane;
    • språket hjå Ibsen;
    • feilen ligg hjå meg
  5. i hugen til
    Døme
    • møte sympati hjå nokon
Artikkelside

halvsyster, halvsøster

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

syster som ein berre har sams far eller sams mor med;
jamfør halvsysken
Artikkelside

halvsysken, halvsøsken

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

sysken som berre har sams far eller sams mor
Artikkelside

haremor

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. ho av hare med ungar
    Døme
    • ei haremor får vanlegvis to til tre kull med ungar i løpet av sesongen
  2. i overført tyding: mor som er likesæl med barnet sitt;
    lite omsorgsfull mor
    Døme
    • ho er ei tankelaus haremor
Artikkelside

hennar

determinativ possessiv

Tyding og bruk

form av ho (2 som uttrykkjer possessiv (1
Døme
  • mor hennar døydde i 1989;
  • for hennar skuld
Artikkelside

ære 2

æra

verb

Opphav

norrønt æra; frå lågtysk eren

Tyding og bruk

  1. syne ære (1, 1), vyrdnad
    Døme
    • du skal ære far din og mor di;
    • dei gamle skal ein ære, dei unge skal lære
  2. gjere ære (1, 2) på, heidre
    Døme
    • ho vart beden inn i beste stova og æra med det likaste huset hadde
  3. tilbe, dyrke, vise ærefrykt
    Døme
    • elske og ære Herren
Artikkelside

barn

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt barn; samanheng med bere (3

Tyding og bruk

  1. avkom etter menneske i første leddet;
    unge
    Døme
    • få barn;
    • foreldre og barn
  2. nyfødd barn
    Døme
    • fø eit velskapt barn;
    • det står bra til med mor og barn
  3. person som ikkje er vaksen (1);
    person som ikkje har nådd myndigalder
    Døme
    • uskuldig som eit barn;
    • av barn og fulle folk får ein høyre sanninga;
    • filmen er ikkje tillaten for barn
  4. person i forhold til ei trus- eller åndsretning
    Døme
    • Guds barn
  5. umogen, naiv person
    Døme
    • han er eit stort barn

Faste uttrykk

  • barn av si tid
    person prega av tida han eller ho lever i
  • brent barn skyr elden
    ein unngår å gjere same feilen to gonger
  • gjere med barn
    gjere gravid
  • gå med barn
    vere gravid
  • ikkje mors beste barn
    person med tvilsam karakter
  • Israels barn
    jødane
  • kjært barn har mange namn
    same sak eller fenomen kan ha fleire nemningar
  • like barn leikar best
    folk som liknar kvarandre, går best saman
  • setje barn på
    gjere gravid
  • setje barn til verda
    få barn;
    fø
  • vere berre barnet
    vere svært ung
  • vere med barn
    vere gravid
Artikkelside

greie 1

substantiv hokjønn

Opphav

av greie (3

Tyding og bruk

  1. orden, skikk
    Døme
    • det er inga greie på dette
  2. reiskap, innretning, hjelperåd
    Døme
    • ei greie til å hakke med
  3. sak, tilhøve
    Døme
    • dette er gode greier;
    • innsatsen var ikkje rare greiene
  4. noko ein liker eller er flink til;
    spesialitet
    Døme
    • oppvask er ikkje hans greie

Faste uttrykk

  • få greie på
    få kjennskap til;
    få nyss om
    • når mor får greie på dette, skal det bli huskestove!
  • gjere greie for
    klargjere, forklare
    • dette skal dei gjere greie for
  • ha greie på
    ha kunnskap om eller kjennskap til;
    ha skjøn på
    • dette er forhold han ikkje har greie på
  • heile greia
    alt i hop
    • eg vart trøytt av heile greia
  • kva er greia?
    brukt for å spørje om korleis ein skal tolke ei nemnd hending eller ein nemnd situasjon
    • kva med den nye tv-serien, kva er greia?
    • kva er greia med kniv til dressingen?
  • og greier
    og kva det fører med seg;
    og sånn
    • vi budde på hotell og greier;
    • det var dans og greier
Artikkelside

gamletante, gamaltante, gammaltante

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

tante til mor eller far
Døme
  • ho gamletante
Artikkelside
Side 9 av 14