Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
877 treff

Bokmålsordboka 412 oppslagsord

omrømme seg

Betydning og bruk

få anledning eller tid (til å ordne noe);
Eksempel
  • vi må ha litt tid så vi kan omrømme oss
Artikkelside

områingstid

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

tid til å tenke seg om før en tar en avgjørelse
Eksempel
  • han trenger litt områingstid
Artikkelside

områing

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å områ seg
Eksempel
  • etter litt områing falt tingene på plass
Artikkelside

omrømme

verb

Opphav

jamfør rom (3 ‘skaffe seg rom’

Faste uttrykk

  • omrømme seg
    få anledning eller tid (til å ordne noe)
    • vi må ha litt tid så vi kan omrømme oss
Artikkelside

vardøger

substantiv intetkjønn

Opphav

beslektet med vord

Betydning og bruk

i folketroen: varslende ånd som en hører (eller ser) litt før personen den tilhører, kommer, fylgje
Eksempel
  • ha vardøger
Artikkelside

nesten

adverb

Opphav

opprinnelig trolig akkusativ av neste (2

Betydning og bruk

  1. på det nærmeste;
    så godt som;
    Eksempel
    • han er nesten like høy som du;
    • jeg hadde nesten glemt det
  2. brukt for å gjøre et utsagn litt mindre bestemt eller bindende
    Eksempel
    • jeg tror nesten det
Artikkelside

nemlig

adverb

Opphav

fra lavtysk , opprinnelig ‘nevnt ved navn’

Betydning og bruk

  1. brukt for å utheve, forklare eller grunngi noe
    Eksempel
    • vi kom litt senere, nemlig på onsdag;
    • han kjenner stedet godt – han har nemlig vært der;
    • jeg kommer nemlig aldri til å gi opp!
  2. brukt i stedet for ‘ja’ som bekreftende svar
    Eksempel
    • er det du som har gjort det? – Nemlig!
Artikkelside

moderlig

adjektiv

Opphav

norrønt móðurligr

Betydning og bruk

som gjelder en mor;
liksom (hos) en mor;
Eksempel
  • nå trenger jeg litt moderlig omsorg
  • brukt som adverb:
    • ta seg moderlig av noen
Artikkelside

modifisere

verb

Opphav

fra latin , av modus og facere ‘gjøre’

Betydning og bruk

gi en litt annen form;
lempe på;
Eksempel
  • modifisere planene sine;
  • motparten må modifisere kravene sine;
  • hun modifiserte sine tidligere uttalelser
Artikkelside

mat

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt matr

Betydning og bruk

  1. føde (1, særlig i tillaget stand;
    Eksempel
    • mat og drikke;
    • takke for maten;
    • spise kald mat;
    • han liker å lage mat;
    • vi må få oss litt mat før vi går ut
  2. Eksempel
    • vi må få ferdig denne oppgaven før maten
  3. Eksempel
    • ha ost på maten
  4. Eksempel
    • det er lite mat i suppa;
    • det kommer mat i kornet

Faste uttrykk

  • be for maten
    be bordbønn
  • mat for mons
    mat som en har ønsket seg;
    noe en liker ekstra godt;
    godbit
    • dette er sannelig mat for mons!
Artikkelside

Nynorskordboka 465 oppslagsord

lette 3

letta

verb

Opphav

norrønt létta; jamfør lett

Tyding og bruk

  1. gjere lettare;
    gjere mindre vanskeleg
    Døme
    • lette ei bør;
    • maskinen vil lette arbeidet ein god del;
    • lette tilgjenget til høgare utdanning
  2. frigjere (frå plager og uro);
    gjere mindre trykkjande, lindre, mildne
    Døme
    • lette trykket i behaldaren;
    • eg skulle gjerne letta sorga for deg;
    • eg kjende meg veldig letta etter at eksamenen var over
  3. Døme
    • bli letta for pengar
  4. lyfte litt;
    heve (seg)
    Døme
    • lette på skapet for å kike under;
    • lette på loket;
    • flyet letta frå rullebana;
    • vi får snart lette på oss og kome oss heim
  5. Døme
    • skodda letta;
    • det lettar opp

Faste uttrykk

  • lette anker
    dra inn anker
  • lette hjartet
    fortelje noko som har tyngt ein, slik at ein får det betre
    • eg treng å få letta hjartet mitt
  • lette samvitet
    vedgå noko som har gjeve ein dårleg samvit, slik at ein får det betre
  • puste letta ut
    kunne slappe av etter at noko vanskeleg eller ubehageleg er overstått eller avverja
Artikkelside

lett

adjektiv

Opphav

norrønt léttr

Tyding og bruk

  1. som har etter måten lita vekt;
    motsett tung (1)
    Døme
    • ei lett bør;
    • han er blitt fleire kilo lettare det siste året;
    • vere kledd i lette sommarklede
  2. enkel;
    motsett vanskeleg
    Døme
    • eit lett arbeid;
    • vere eit lett bytte for nokon;
    • det er det lett for deg å seie!
    • dei er lette å lure
  3. svak, mild;
    liten
    Døme
    • dei fekk ei lett straff;
    • det var lett regn under turen;
    • eg åt berre eit lett måltid før eg la meg;
    • dei fekk berre lett feber og litt hoste
  4. brukt som adverb: til ein viss grad, litt
    Døme
    • kjøtet skal brunast lett;
    • elevane var lettare forvirra etter forklaringa;
    • han vart berre lettare skadd
  5. Døme
    • ha eit lyst og lett sinn
  6. utan å anstrengje seg;
    Døme
    • gå med lette steg
    • brukt som adverb:
      • samtala glei lett
  7. om mat og drikke: som inneheld relativt lite kaloriar samanlikna med originalen
  8. brukt som adverb: utan særleg grunn eller påverknad
    Døme
    • ho blir lett sint

Faste uttrykk

  • bli vegen og funnen for lett
    bli vurdert og avvist
  • ha lett for det
    ha gode evner;
    vere oppvakt
  • lett bris
    svak vind med styrke frå 3,4 til 5,4 meter per sekund
  • lett musikk
    musikk som ikkje er krevjande;
    underhaldningsmusikk
  • lett om hjartet
    glad til sinns, utan uro i seg
  • lett på foten
    stø og rask i gonga;
    snarføtt
  • lett på handa
    som gjer noko varleg og nøye
  • lett på tå
    med lette fotrørsler
  • lett som ei fjør
    med veldig låg vekt
  • lettare sagt enn gjort
    vanskelegare å gjere enn det ser ut til
  • ta lett på
    handsame eller vurdere overflatisk
    • ho tok litt lett på arbeidsoppgåvene
Artikkelside

ta lett på

Tyding og bruk

handsame eller vurdere overflatisk;
Sjå: lett
Døme
  • ho tok litt lett på arbeidsoppgåvene
Artikkelside

spansk 2

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som gjeld Spania og spanjolar
    Døme
    • det spanske flagget;
    • spansk språk
  2. Døme
    • gå der så spansk som ein greve

Faste uttrykk

  • spansk fluge
    • art av plasterbiller;
      Lytta vesicatoria
    • ekstrakt av spansk fluge (1) brukt i folkemedisinen
  • spansk kappe
    gammal straffereiskap
  • spansk pepar
    paprika
  • spansk vegg
    lett (og flyttbar) vegg som ikkje når opp til taket
  • spanske ryttarar
    lett hinder som snøgt kan setjast opp til vegsperringar og liknande
  • ta ein spansk ein
    gjere noko som er litt på kanten;
    bløffe
Artikkelside

ta ein spansk ein

Tyding og bruk

gjere noko som er litt på kanten;
bløffe;
Sjå: spansk
Artikkelside

møyrlefse, mørlefse

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

litt tjukk, mjuk lefse (1)
Artikkelside

myrkongle

substantiv hankjønn eller hokjønn

myrkongel

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

sumpplante med blomsterstand som kan minne litt om ei kongle, og eit breitt blad som dannar eit hylster rundt;
Calla palustris
Artikkelside

noko til

Tyding og bruk

litt av ein;
ein retteleg;
Sjå: nokon
Døme
  • vere noko til kar
Artikkelside

nonchalant, nonsjalant

adjektiv

Uttale

nånsjalanˊg; nånsjalanˊgt

Opphav

frå fransk , opphavleg ‘som ikkje bryr seg om’

Tyding og bruk

likesæl eller skøytelaus på ein litt overlegen måte
Døme
  • vise ei nonchalant haldning
  • brukt som adverb
    • gå nonchalant kledd
Artikkelside

noia

substantiv hankjønn

Uttale

nåiˋa

Opphav

forkorting for paranoia

Tyding og bruk

brå kjensle av å bli forfølgd, plaga eller at noko skremmande vil hende;
panikk, redsle
Døme
  • ein sommar med fyll, angst, noia og dop;
  • eg fekk litt noia av forteljingane om at det spøkte i huset
Artikkelside
Side 8 av 47