Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
408 treff

Bokmålsordboka 119 oppslagsord

derre

determinativ

Opphav

av der

Betydning og bruk

brukt etter pronomen eller determinativ for å vise til noen eller noe;
jamfør der (3) og herre (2
Eksempel
  • hva var det han derre fyren het igjen?
  • jeg er lei av det derre maset;
  • være interessert i sånn derre populærmusikk;
  • de derre må du ikke høre på
Artikkelside

ill

adjektiv

Opphav

norrønt illr

Betydning og bruk

  1. dårlig, ubehagelig, lei
    Eksempel
    • ilt vær
  2. som gjør vondt
    Eksempel
    • gjøre ilt;
    • få ilt i magen
  3. brukt som førsteledd i sammensetninger: skarp, intens, voldsom;
    i ord som illgjø, illrød og illskrike
Artikkelside

bryst

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt brjóst

Betydning og bruk

  1. kroppsdel mellom hals og mage
    Eksempel
    • ha hår på brystet;
    • ha vondt i brystet;
    • ut med brystet, inn med magen
  2. hver av to forhøyninger på framsiden av en kvinnes overkropp som inneholder melkekjertler
    Eksempel
    • legge spedbarnet til brystet
  4. del av klesplagg som dekker brystet;
    jamfør skjortebryst
  5. kortform av brystsvømming
    Eksempel
    • ta sølv på 200 m bryst

Faste uttrykk

  • falle tungt for brystet
    være vanskelig å akseptere
    • denne uttalelsen falt mange tung for brystet
  • gi bryst
  • ikke suge av eget bryst
    ikke finne på (noe) selv
  • slå seg for brystet
    • uttrykke sorg eller anger ved å slå knyttneven mot brystet
      • hun slo seg for brystet av sorg
    • uttrykke selvtillit og selvtilfredshet
      • han slår seg for brystet og triumferer
  • slå seg på brystet
    uttrykke stolthet eller styrke
    • de er lei av politikere som slår seg på brystet over satsingen på politiet
Artikkelside

slå seg på brystet

Betydning og bruk

uttrykke stolthet eller styrke;
Se: bryst
Eksempel
  • de er lei av politikere som slår seg på brystet over satsingen på politiet
Artikkelside

angre seg

Betydning og bruk

være lei seg for noe en har gjort;
Se: angre
Artikkelside

gnål

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

det å gnåle;
Eksempel
  • et evig gnål;
  • nå er jeg lei av gnålet ditt
Artikkelside

hersens

adjektiv

Betydning og bruk

irriterende, foraktelig (2);
Eksempel
  • jeg blir så lei denne hersens oppvasken;
  • disse hersens ungene!
Artikkelside

hvorledes

adverb

Opphav

av hvor (2 og ledes; genitiv av lei (2 ‘vei’, opprinnelig ‘på hvilken vei, på hvilken måte’

Betydning og bruk

Artikkelside

himmelretning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

retning (1), lei som en kan fastsette ved å se på sola eller andre himmellegemer;
en av de fire hovedretningene på kompasset

Faste uttrykk

  • i alle himmelretninger
    på mange steder;
    overalt
Artikkelside

trøttende, trettende 1

adjektiv

Betydning og bruk

som gjør en trøtt og lei, kjedelig, uinteressant
Eksempel
  • arbeidet ble trøttende i lengden;
  • en trøttende samtale
Artikkelside

Nynorskordboka 289 oppslagsord

-leies

adverb

Opphav

norrønt -leiðis, genitiv av norrønt leiði; samanheng med lei (1

Tyding og bruk

(på) den og den leia, vegen eller kanten som førsteleddet nemner;
jamfør -leis;
i ord som beinleies og sjøleies
Artikkelside

leie 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt leiða; av lei (3

Tyding og bruk

  2. lei ting eller person;
    Døme
    • han er ei stor leie

Faste uttrykk

  • ete seg i leia
    bli lei av mat ein får mykje av
Artikkelside

leide

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå lågtysk ‘reisefølgje, eskorte’; samanheng med lei (1

Tyding og bruk

(skriftleg) lovnad som ein makthavar gjev til ein person om at han kan ferdast fritt innanfor maktområdet hans
Døme
  • få fritt leide;
  • gje fritt leide
Artikkelside

leidang

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt leiðangr; av lei (1

Tyding og bruk

  1. om norrøne forhold: sjøvernskipnad der kystdistrikta plikta å skaffe skip, mannskap og proviant
  2. om norrøne forhold: naturalyting til leidang (1)
  3. om norrøne forhold: hærferd til sjøs;
  4. om norrøne forhold: (eigedoms)skatt
Artikkelside

leiing 2

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

lei person;
Artikkelside

bere av leia med

Tyding og bruk

gå gale, for vidt for nokon;
Sjå: lei
Artikkelside

langt av lei

Tyding og bruk

langt borte frå ein stad;
avsides;
Sjå: lei
Døme
  • dei budde langt av lei
Artikkelside

ete seg i leia

Tyding og bruk

bli lei av mat ein får mykje av;
Sjå: leie
Artikkelside

ytre leia

Tyding og bruk

Sjå: lei
Døme
  • fare ytre leia
Artikkelside

leisam

adjektiv

Opphav

av lei (3

Tyding og bruk

Artikkelside
Side 8 av 29