Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
244 treff

Bokmålsordboka 118 oppslagsord

gjedde

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt gedda, av gaddr ‘brodd, pigg’

Betydning og bruk

bløtfinnet ferskvannsfisk med én ryggfinne, langstrakt kropp og kvasse tenner, Esox lucius
Artikkelside

frostri

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. kort anfall, ri (1, 1) med frost i kroppen
    Eksempel
    • ligge til sengs med frostrier, hodepine og verkende kropp
  2. periode med frostvær
Artikkelside

autosom

substantiv intetkjønn

Uttale

æutosoˊm

Opphav

av gresk autos ‘selv’ og soma ‘kropp’

Betydning og bruk

i biologi: kromosom i cellekjernen som ikke er et kjønnskromosom
Artikkelside

blåblek, blåbleik

adjektiv

Betydning og bruk

blek og blålig
Eksempel
  • en mager, blåblek kropp;
  • et blåblekt lys
Artikkelside

åkerrikse

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

fugl av riksefamilien med gulbrun kropp, svarte flekker på oversiden og rødbrune vingedekkfjær, Crex crex
Artikkelside

velvære

substantiv intetkjønn

Opphav

av være (1

Betydning og bruk

tilstand der en nyter tilværelsen
Eksempel
  • arbeid skaper velvære og velstand;
  • kjenne velvære i kropp og sjel
Artikkelside

velgjørende

adjektiv

Betydning og bruk

  1. behagelig, forfriskende, styrkende
    Eksempel
    • et velgjørende bad;
    • en velgjørende drikk;
    • velgjørende både for kropp og sjel
  2. Eksempel
    • et velgjørende formål
Artikkelside

velbygd, velbygget

adjektiv

Betydning og bruk

Eksempel
  • en velbygd kropp;
  • et vakkert og velbygd hus
Artikkelside

underliv

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. menneskets kropp fra mellomgulv eller hoftekam til bekkenbunn
  2. kvinnens indre og ytre kjønnsorganer
  3. livstykke, liv (13)
Artikkelside

underkropp

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

menneskets kropp fra midjen og ned
Artikkelside

Nynorskordboka 126 oppslagsord

føle på kroppen

Tyding og bruk

oppleve direkte, i praksis;
Sjå: føle, kropp
Artikkelside

i helspenn

Tyding og bruk

Sjå: heilspenn
  1. om ting, særleg hane på skytevåpen: heilt spent
    Døme
    • han kasta seg ned med hagla i heilspenn
  2. full av spenningar i kroppen;
    svært spent
    Døme
    • kropp og sinn er i heilspenn;
    • nervene er i heilspenn;
    • alle var i heilspenn
Artikkelside

humle 1

substantiv hokjønn

Opphav

opphavleg lydord; samanheng med humre

Tyding og bruk

insekt av slekta Bombus med tjukk, hårete kropp

Faste uttrykk

  • la humla suse
    nyte livet sutlaust
Artikkelside

heilspenn

substantiv inkjekjønn

Faste uttrykk

  • i helspenn
    • om ting, særleg hane på skytevåpen: heilt spent
      • han kasta seg ned med hagla i heilspenn
    • full av spenningar i kroppen;
      svært spent
      • kropp og sinn er i heilspenn;
      • nervene er i heilspenn;
      • alle var i heilspenn
Artikkelside

huskatt

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

mindre pattedyr av kattefamilien med smidig kropp og mjuk pels, halde som kjæledyr og husdyr;
Felis catus;
jamfør katt (1)
Døme
  • ein huskatt kjem og går som han lystar;
  • huskatten er kjælen og folkekjær
Artikkelside

hetterotte

substantiv hokjønn

Opphav

jamfør engelsk hooded rat

Tyding og bruk

tamrotte med ulik farge på hovud og kropp, oftast svart og kvit
Artikkelside

deilig, deileg

adjektiv

Opphav

av lågtysk degelich ‘dugande’, av dege ‘trivsel’; frå bokmål

Tyding og bruk

  1. svært komfortabel;
    nydeleg, god
    Døme
    • ein deilig sommardag;
    • det er deilig å sove lenge;
    • ete ein deilig middag;
    • det hadde vore deilig med ein ferie
  2. Døme
    • du har så deilig kropp!
Artikkelside

fasongsydd

adjektiv

Tyding og bruk

sydd i ein fasong (1) som skal passe til kropp(sdel) eller gjenstand
Døme
  • skjorta har fasongsydde ermer
Artikkelside

avsjela

adjektiv

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

utan sjel;
livlaus (etter tanken om at sjela forlèt kroppen når ein person døyr)
Døme
  • ein avsjela kropp;
  • eit avsjela landskap
Artikkelside

fysio-

prefiks

Opphav

av gresk physis ‘natur’

Tyding og bruk

prefiks (1) i ord som gjeld natur eller kropp;
Artikkelside
Side 8 av 13