knekke 2
verb
Opphav
jamfør norrønt knekkja ‘ødelegge’; samme opprinnelse som knekke (1Betydning og bruk
- få til å knekke (1, 1);bryte, revne
Eksempel
- knekke av noe;
- falle og knekke skia
- brukt som adjektiv:
- forslått og med knekt nese
Eksempel
- knekke nøtter
Eksempel
- knekke en motstander;
- ikke la seg knekke;
- være fysisk og psykisk knekt
Faste uttrykk
- knekke en flaskeåpne en flaske
- knekke en flaske vin
- knekke koden
- finne fram til koden
- knekke koden til safen;
- programmet hadde knekt koden til nettverket
- forstå et tilsynelatende uforståelig system
- innvandrere som har knekt koden for å lykkes i Norge
- knekke nakkenta på seg mer enn en greier
- sette seg mål som andre har knekt nakken på