Avansert søk

125 treff

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

Nynorskordboka 122 oppslagsord

fribytar

substantiv hankjønn

Opphav

etter lågtysk vributer ‘person som har fridom til å ta bytte’

Tyding og bruk

  1. person som røvar handelsskip (i krigstid);
  2. person som opptrer på eiga hand
    Døme
    • ein religiøs fribytar

feilvurdere

feilvurdera

verb

Tyding og bruk

Døme
  • mange feilvurderer si eiga evne

eigenkontroll

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

kontroll av eiga verksemd som ei bedrift eller eit offentleg organ er pålagt å gjere
Døme
  • entreprenørane må drive eigenkontroll av bygga

selfmade

adjektiv

Uttale

utt selˊfmeid

Opphav

engelsk eigenleg ‘sjølvgjord’

Faste uttrykk

  • selfmade man
    i uttrykket
    person som har arbeidd seg opp på eiga hand

taekwondo

substantiv hankjønn

Opphav

av koreansk tae ‘fot’, won ‘hand’ og do ‘kunst, metode’

Tyding og bruk

gammal koreansk sjølvforsvarsmetode som i vår tid er utvikla til eiga idrettsgrein

ættegard

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

gard som har vore i eiga til same ætta i mange generasjonar

ytre 2

adjektiv

Opphav

norrønt ýtri

Tyding og bruk

  1. som er, ligg lengst ute, lengst frå sentrum;
    òg: som ligg nærmare havet eller havstranda
    Døme
    • rive av det ytre bordlaget;
    • i dei ytre byområda;
    • dei ytre delane av fylket;
    • på ytre sida;
    • fare ytre leiaskipsleia lengst ut mot havet
    • i fotball:
      • spele ytre venstre (høgre)spele ving;
      • ein ytre planetplanet som har bana si utanfor jordbana
  2. som gjeld, vedkjem overflate, utside eller utsjånad;
    òg: som er audsynt, lett synleg;
    som gjeld, verkar sterkt utetter (men som ikkje femner om det eigenlege, vesentlege);
    Døme
    • eit ytre sår;
    • ytre brigde, former;
    • ytre ære;
    • mange legg lite vekt på slike ytre ting;
    • på det ytre planet;
    • det reint ytre ortografiske;
    • den ytre ramma for motivvalet;
    • det ytre i Tidemands kunstteknikken
  3. som har opphavet sitt i, samanheng med tilhøve utanfor eins eiga indre verd;
    som kjem, verkar utanfrå
    Døme
    • ytre påverknad;
    • ei ytre årsak;
    • ytre krefter;
    • ytre fiendar

Faste uttrykk

  • i det ytre
    å sjå til, tilsynelatande
  • ytre sekresjon
    i medisin: sekresjon til huda eller til eit av holromma i lekamen, til skilnad frå indre sekresjon

vinning

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt vinningr m ‘bate’; av vinne (3

Tyding og bruk

  1. det å vinne, tene noko;
    forteneste, eigedomsauke
    Døme
    • berre tenkje på eiga vinning;
    • konto for tap og vinning;
    • vinninga går opp i spinningasjå spinning
  2. Døme
    • det er inga vinning i tiltaket

ved 2

preposisjon

Opphav

norrønt við(r)

Tyding og bruk

  1. særleg om stad: attmed, i nærleiken av, hos, med (2, 1), på
    Døme
    • ute ved kysten;
    • inne ved veggen;
    • slaget ved Kringen;
    • sitje ved sida av kvarandre;
    • setje seg ved bordet;
    • sitje ved bordet;
    • vere til stades ved el. på ei tilstelling;
    • vere tilsett ved el. på ein fabrikk;
    • studere ved universitetet
    • i ymse faste uttrykk:
      • vere nær ved å fallehalde på å falle;
      • vere ved sine fulle fem;
      • feste seg ved noko
  2. (i samkvem) med
    Døme
    • dei var gode ved han;
    • tale ved nokon
    • i samband med
      • det er ikkje noko å gjere ved det
    • knytt til
      • ha noko framandt ved (el. over) seg
  3. om tid: samstundes med
    Døme
    • ved (el. i) totida;
    • ved avreisa;
    • ved fleire høve
  4. om årsak: på grunn av
    Døme
    • hattane vart ombytte ved eit mistak;
    • bli redda ved eit utruleg hell;
    • glede seg ved (el. over) noko
  5. om middel, måte: gjennom, av (2, med (2, 5)
    Døme
    • klare seg ved eiga hjelp;
    • ved hjelp av eigne krefter;
    • få pengane ved å vende seg til banken;
    • idrettslaget møtte ved formannen;
    • artikkelsamlinga er utgjeven ved NN
  6. (trykksterkt) adverb, mest i faste uttrykk:
    Døme
    • leggje ved svarporto;
    • bli ille vedsjå ille (1, 2);
    • stå ved det ein har sagtvedkjenne seg

Faste uttrykk

  • røre ved
    ta bort i noko;
    i overført tyding: nemne noko (omstridd)
  • sitje ved rattet
    køyre (bilen), styre ferda el verksemda
  • snakkast, talast ved
    ta seg ein prat
  • ved det gamle
    som vanleg
  • vere ved
    vedgå noko

utnytte

utnytta

verb

Opphav

etter tysk

Tyding og bruk

  1. nytte ut, gjere (fullt ut) bruk av
    Døme
    • utnytte vasskrafta, råstoffa, området;
    • utnytte sjansane;
    • utnytte dagslyset
  2. nytte (nokon annan) til eiga vinning;
    Døme
    • utnytte arbeidarane