Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
238 treff
Bokmålsordboka
119
oppslagsord
foreldrepar
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
par som er foreldre
Artikkelside
festefolk
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
om eldre forhold: par som har
trolovet seg
Artikkelside
ettbarnspolitikk
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
politikk som har som mål at hvert par bare skal få ett barn
Eksempel
konsekvenser av en streng ettbarnspolitikk
Artikkelside
par
2
II
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
engelsk
;
samme opprinnelse som
par
(
1
I)
Betydning og bruk
det normale antall slag som en dyktig golfspiller bruker på et bestemt hull
eller
på hele banen
Eksempel
klare hullet på ett slag under
par
Artikkelside
åreving
,
årevinge
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
insekt av en insektorden som omfatter
blant annet
bier, maur og veps, der de fleste artene har to par klare vinger med årenett,
Hymenoptera
Artikkelside
bogey
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Uttale
båoˊgi
Opphav
fra
engelsk
, av
bogey
‘spøkelse’
Betydning og bruk
i golf: ett slag over
par
(
2
II)
;
jamfør
birdie
og
eagle
Artikkelside
eagle
substantiv
hankjønn
Uttale
iˊgel
Opphav
av
engelsk
eagle
‘ørn’
Betydning og bruk
i golf: to slag under
par
(
2
II)
;
jamfør
birdie
og
bogey
Artikkelside
birdie
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Uttale
bøˊrdi
Opphav
fra
engelsk
, av
birdie
‘liten fugl’
Betydning og bruk
i golf: ett slag under
par
(
2
II)
;
jamfør
bogey
og
eagle
Eksempel
hun åpnet med en
birdie
Artikkelside
-året
,
-åra
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
i
sammensetninger
: med så mange årer som forleddet sier
Eksempel
seks
året
–
som har tre par årer
Artikkelside
ånder
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
ǫndurr
Betydning og bruk
om
eldre
forhold
kort høyreski som ble brukt sammen med en lang venstreski
i
flertall
: et par ski av gammel type
Artikkelside
Nynorskordboka
119
oppslagsord
eagle
substantiv
hankjønn
Uttale
iˊgel
Opphav
av
engelsk
eagle
‘ørn’
Tyding og bruk
i golf: to slag under
par
(
2
II)
;
jamfør
birdie
og
bogey
Artikkelside
åttring
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
same opphav som
åttæring
Tyding og bruk
båt med åtte (fire par) årer
;
åttæring
båt med ti (fem par) årer
Artikkelside
åreveng
substantiv
hankjønn
årevenge
,
årevengje
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
åre
(
2
II)
Tyding og bruk
i
fleirtal
: orden av klassa insekt som femner om individ (m a bier, kvefs, maur) med heil omskaping, bitande munndelar og to par tynne, hinnevorne venger med eit forgreina nett av årer (jf
II år 8
)
;
kvefs
(2)
;
Hymenoptera
i
eintal
: insekt av ordenen årevenger
;
sjå
åreveng 1
Artikkelside
år
3
III
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
ár
Tyding og bruk
tidsrom som svarer (om lag) til krinsløpet til jorda rundt sola, oftast rekna frå nyttår til nyttår
Døme
året er inndelt i 12 månader, 52 veker og 365, i skotår 366, dagar
;
i byrjinga av året
;
dette året
;
modellen er ny av året
;
han er ferdig til neste år
;
ein blir eldre for kvart år som går
ofte nemnt med eit tal til å merkje ut eit visst slikt tidsrom innanfor ei tidsrekning:
i året 2006
;
år etter år
etter
tysk
: heile tida
år ut og år inn
år om anna
–
kvart år, årleg
tidsrom på 12 månader (brukt som mål for tid og alder)
Døme
han vart verande der eit heilt år
;
det er to år til ho skal gå av
;
det er mange år sidan vi såg kvarandre
;
eit par års tid
;
gjennom åra, gjennom alle år
;
ho er 20 år gammal
;
i unge år
;
år og dag
–
lenge;
jamfør
dag
(3)
år
(
3
III
, 1)
med omsyn til grøde
eller
næring
;
åring
(
1
I)
;
år (III,1) med tanke på korleis visse (natur)fenomen ovrar seg
Døme
eit godt år for jordbruket
;
sju feite og sju magre år
–
jamfør
1. Mos 41
òg i sms som
til dømes
bærår
kronår
lemenår
Faste uttrykk
borgarleg år
kalenderår
dra på åra
eldast
fylle år
ha fødselsdag
førre året
året som var
;
i fjor
;
forkorta
f.å.
ein liten nedgang samanlikna med førre året
i år
dette kalenderåret
han blir sju år i år
med åra
med alderen
oppe i åra
noko gammal
til års
til neste år
;
òg: gammal
han er noko til års
Artikkelside
ørnepar
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
par av ørnar
Artikkelside
yndeleg
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
yndiligr
Tyding og bruk
som vekkjer hugnad, tiltalande
;
hugleg
,
uneleg
,
triveleg
,
hyggjeleg
,
gild
eit
yndeleg
lite barn
;
det var
yndeleg
å sjå
;
det var
yndeleg
å ferdast ute i den vakre naturen
;
eit
yndeleg
hus
yndefull
;
ven
(
2
II)
,
vakker
yndelege
kvinneformer
;
røyskatten gjorde eit par
yndelege
lette byks
;
eit
yndeleg
landskap låg framfor dei
om lyd:
vakker
han høyrer eit
yndeleg
spel
Artikkelside
uvigd
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
vie
Tyding og bruk
Døme
bli gravlagd i uvigd jord
;
eit uvigd par
Artikkelside
umåtsam
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
uhøveleg
, uharmonisk
Døme
ei umåtsam samanstilling
;
eit umåtsamt par
Artikkelside
turdans
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
tur
(
1
I
, 6)
Tyding og bruk
samnemning for dansar (for par
eller
grupper) som er oppbygde av ulike avdelingar
Artikkelside
trulova
,
trulovd
adjektiv
Vis bøying
Opphav
perfektum partisipp
av
trulove
Tyding og bruk
som har trulova seg
eg er korkje gift eller
trulova
;
ho er
trulova
med ein svenske
;
dei er trulova
;
eit
trulova
par
i
substantivisk
bruk:
dei trulova
Artikkelside
Forrige side
Side 8 av 12
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100