Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
105 treff
Bokmålsordboka
1
oppslagsord
Nynorskordboka
104
oppslagsord
den raude hanen gjel
Tyding og bruk
det brenn
;
det er brann
;
Sjå:
hane
Døme
brannvernet har plikt til å rykkje ut når den raude hanen gjel
Artikkelside
hund
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
hundr
Tyding og bruk
husdyr (som finst i ulik storleik, farge, skapnad og åtferd) som blir halde som kjæledyr eller bruksdyr, som er lett å dressere og som ein kan bruke til jakt eller andre oppgåver
;
Canis familiaris
Døme
gå tur med hunden
;
høyre hundane gøy
;
folk som held hund
;
gjere eit søk med hund
som etterledd i ord som
buhund
elghund
fuglehund
politihund
trekkhund
rå eller ussel person, òg brukt som skjellsord
Døme
din feige hund!
brukt som kraftuttrykk:
pokker
,
fanden
(
1
I)
Døme
kva hunden er dette for noko!
fy hunden for ein dag det vart!
brukt i namn på stjernebilete som kan minne om ein
hund
(1)
Døme
Den store hunden
;
Den vesle hunden
Faste uttrykk
der ligg hunden gravlagd
dette er den den verkelege årsaka
;
slik heng det saman
ein hund etter
svært lysten på
;
vill etter
ein hund etter ros
;
ho var ein hund etter å lese
ein vittig hund
ein vittig, morosam person
galne hundar får rive skinn
den som er uvørden, får svi for det
gå i hundane
gå til grunne
ikkje skode hunden på håra
ikkje døme nokon etter det ytre
raude hundar
barnesjukdom med raudt utslett
;
Rubella
som ein hund
brukt for å forsterke noko negativt: veldig, svært, særs
fryse som ein hund
;
vere lydig som ein hund
som hund og katt
i stadig fiendskap
dei levde som hund og katt
Artikkelside
høgdetrening
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
uthaldstrening
i tynn luft for å auke produksjonen av raude blodceller og dermed auke prestasjonsevna
Artikkelside
agglutinere
agglutinera
verb
Vis bøying
Uttale
aglutineˊre
Opphav
frå
latin
‘lime, feste til’
Tyding og bruk
særleg
om mikroorganismar og raude blodceller: klumpe seg saman
Faste uttrykk
agglutinerande språk
språk der (grammatiske) tydingselement blir lagde til ei fast ordstamme utan at denne forandrar seg
;
til skilnad frå
flekterande språk
tyrkisk er eit agglutinerande språk
Artikkelside
hemoglobin
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
gresk
haima
‘blod’ og
latin
globus
‘kule’
Tyding og bruk
fargestoff i raude blodceller
Artikkelside
granat
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
latin
granatus
‘som inneheld kjernar, kornete’
;
jamfør
granitt
Tyding og bruk
granateple
eller
granattre
krystallinsk
halvedelstein
som ofte blir brukt til smykke
Døme
ein stein med raude granatar i
prosjektil med holrom til sprengladning
eller
kjemisk stridsmiddel, røyk
og liknande
Døme
ein udetonert granat
som etterledd i ord som
branngranat
geværgranat
handgranat
Artikkelside
granattre
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
6–8
m
høgt, tornete frukttre i sørlegare strøk med glatte blad, raude blomar og raudleg, velsmakande frukt
;
Punica granatum
Artikkelside
kvit
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
hvítr
Tyding og bruk
med same farge som nyfallen snø (eit fargeinntrykk som kjem fram når mest alt lyset blir kasta attende)
Døme
kvit skjorte
;
teikne på kvitt papir
;
det kvite huset
;
smile med kvite tenner
;
ete fiskebollar i kvit saus til middag
som etterledd i ord som
drivkvit
snøkvit
om hår og skjegg:
kvit
(1)
av elde
Døme
bli heilt kvit i håret
om person: med unormalt lys hudfarge, til dømes på grunn av sinnsrørsle eller hardt strev
Døme
vere kvit av sinne
;
vere kvit og bleik av inneliv
om person: med lys hudfarge
Døme
ei kvit kvinne i 50-åra
brukt som substantiv
det økonomiske gapet mellom kvite og svarte i USA
brukt som substantiv: sjakkspelar med kvite brikker
Døme
kvit vinn med remis
;
springaren til kvit vart sett ut av spel
om eldre forhold, brukt som substantiv: antirevolusjonær, antikommunistisk (etter den kongelege franske lilja)
Døme
kampen mellom dei raude og dei kvite
Faste uttrykk
det kvite i auga
den kvite senehinna i auga
ho var så sint at vi berre såg det kvite i auga
gå kvit
om sjø eller bølgjer: ha skumtoppar
sjøen går kvit
heise det kvite flagget
overgje seg
kvit brur
brur kledd i kvitt
ho skal stå kvit brur
kvit elefant
noko dyrt og unyttig
kvit fisk
fisk som er kvit i kjøtet, til dømes torsk og sei
kvit jul
jul med snø
kvit lygn
lygn for å spare nokon for ei lei sanning
;
naudlygn
kvit magi
hekseri og trolldom som ikkje skader andre
kvit månad
månad utan alkoholbruk
kvit slavehandel
handel med personar med kvit hudfarge, særleg kvinner, som blir selde som billig arbeidskraft eller til prostitusjon
kvit som eit laken
svært bleik
han vart kvit som eit laken i andletet
kvitt brød
finbrød
kvitt flagg
parlamentærflagg
kvitt gull
legering av gull, kopar, sink og nikkel som er mykje brukt i smykke
kvitt kjøt
kjøt frå fjørfe, særleg kylling og kalkun
forbruket av kvitt kjøt har auka
på det kvite lerretet
på filmduken, ved filmen
skyte ein kvit pinn etter
gje opp som tapt
;
gje opp vona om
Artikkelside
haukeklo
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
klo
(1)
på
hauk
(
1
I
, 1)
finger med form som
haukeklo
(1)
Døme
ho har raude, lange negler som haukeklør
Artikkelside
hjarter
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
tysk
Herzen
‘hjarter’ og
fransk
coeur
‘hjarte’
Tyding og bruk
kortfarge eller spelkort uttrykt med raude
hjarte
(4)
;
jamfør
kløver
(2)
,
ruter
(
1
I)
og
spar
(
1
I)
Døme
to sikre stikk i
hjarter
;
melde
hjarter
;
spele ut ein
hjarter
;
leggje liten
hjarter
frå bordet i første stikk
;
sitje med fem
hjarter
;
hjarter
ti
Artikkelside
Forrige side
Side 7 av 11
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100