Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
8407 treff
Bokmålsordboka
4207
oppslagsord
gluten
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
latin
‘lim’
Betydning og bruk
blanding av ulike proteiner i kjernen til hvete, rug og andre kornsorter
Artikkelside
glottal
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
fra
latin
Betydning og bruk
om språklyd: som dannes ved
glottis
Artikkelside
glorifisere
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
latin
;
av
gloria
og
-fisere
Betydning og bruk
gjøre eller framstille noe som bedre enn det er
;
forherlige
,
forskjønne
(1)
Eksempel
filmen
glorifiserer
krig
brukt som adjektiv:
gi et glorifisert bilde av virkeligheten
Artikkelside
glossar
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
latin
;
fra
gresk
Betydning og bruk
samling av gloser med forklaring til en tekst eller et verk
Artikkelside
gloriøs
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
fra
fransk
;
av
latin
gloriosus
Betydning og bruk
berømmelig
,
ærefull
,
lysende
(2)
Eksempel
en
gloriøs
fortid
Artikkelside
gletsjer
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
tysk
,
av
latin
glacies
‘is’
;
jamfør
fransk
glacier
og
glasial
Betydning og bruk
isbre
Artikkelside
korrumpere
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
latin
‘skjemme ut’, av
con-
og
rumpere
‘bryte’
;
jamfør
kon-
Betydning og bruk
ødelegge moralsk
;
forderve
;
bestikke
Eksempel
makt
korrumperer
brukt som
adjektiv
korrumperte embetsmenn
forvanske
,
ødelegge
Eksempel
teksten er korrumpert
Artikkelside
funksjon
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
latin
;
av
fungere
Betydning og bruk
(evne til å utføre) oppgave eller arbeid
;
virkemåte
,
gjøremål
,
tjeneste
(2)
Eksempel
være ute av
funksjon
;
anlegget har flere
funksjoner
;
hjernens
funksjoner
;
hvilken
funksjon
har den nederste knappen?
bygget har en viktig funksjon som møtested for ungdom
i matematikk: variabel størrelse som er avhengig av en annen størrelses verdi og endrer sin verdi i forhold til denne
Eksempel
den totale mengden er en funksjon av tiden
følge, konsekvens
Eksempel
nåtiden er en funksjon av fortiden
i IT: operasjon eller handling en datamaskin eller lignende kan utføre
Faste uttrykk
tre i funksjon
begynne å virke
Artikkelside
fungicid
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
latin
fungus
‘sopp’ og
-cid
Betydning og bruk
middel som dreper sopp
;
soppdreper
Artikkelside
fungere
verb
Vis bøyning
Opphav
av
latin
fungi
‘gjøre, fullføre’
Betydning og bruk
gjøre tjeneste (midlertidig)
Eksempel
fungere
som trener
brukt som adjektiv
fungerende
statsminister
virke (tilfredsstillende)
;
fylle oppgaven sin
Eksempel
maskinen har sluttet å fungere
;
denne metoden fungerer godt for oss
brukt som adjektiv
et godt fungerende samarbeid
Artikkelside
Nynorskordboka
4200
oppslagsord
glottal
adjektiv
Vis bøying
Opphav
frå
latin
Tyding og bruk
om språklyd: som blir laga med
glottis
Artikkelside
glosse
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
latin
;
frå
gresk
Tyding og bruk
forklaring til eit gammalt
eller
framandt ord i antikke handskrift
;
randmerknad
Artikkelside
glossar
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
frå
latin
;
frå
gresk
Tyding og bruk
samling av gloser med forklaring til ein tekst eller eit verk
Artikkelside
gloriøs
adjektiv
Vis bøying
Opphav
frå
fransk
;
av
latin
gloriosus
Tyding og bruk
ærefull
,
ærerik
,
lysande
(2)
Døme
ei gloriøs fortid
Artikkelside
gloria
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
frå
latin
‘ære, ry’
Tyding og bruk
fast innslag av lovprising i liturgien til gudstenesta eller messa i enkelte kyrkjesamfunn
i overført tyding: velstand, glans, suksess
Døme
alt er ikkje berre gloria i livet
;
det var lite gloria i vente for henne
Artikkelside
element
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
latin
elementum
‘grunnemne, grunnsetning’
Tyding og bruk
i kjemi:
grunnstoff
(1)
i antikk naturvitskap:
urstoff
del av eit heile
;
grunndel
,
ingrediens
,
komponent
Døme
setje opp hus av prefabrikkerte element
;
dei ulike elementa i forteljinga
;
eit forstyrrande element i saka
særleg i fleirtal: personar som høyrer til i eit samfunnslag, ein organisasjon eller likande
Døme
destruktive element
;
ytterleggåande element
særleg i fleirtal: naturkrefter
Døme
stri mot elementa
i
fysikk
: apparat som gjev elektrisk straum ved kjemiske prosessar
;
del av elektrisk
batteri
(4)
i matematikk: del av ei
mengd
(2)
Faste uttrykk
dei fire elementa
jord, vatn, luft og eld
det våte element
vatn, væske
;
sjø, hav
i sitt rette element
i sitt naturlege miljø
;
der ein liker seg
Artikkelside
korrekt
adjektiv
Vis bøying
Opphav
frå
latin
;
jamfør
korrigere
Tyding og bruk
som ikkje vik av frå sanninga
;
som stemmer med røynda
;
rett
(
3
III
, 2)
;
nøyaktig
(1)
Døme
gje korrekte opplysningar
;
eit korrekt sitat
etter reglane
;
feilfri
,
lytelaus
Døme
korrekt framferd
;
ein korrekt herre
Faste uttrykk
politisk korrekt
som samsvarer med rådande oppfatningar
Artikkelside
jus
2
II
,
juss
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
latin
‘rett’
Tyding og bruk
lære om rettsreglar og juridisk metode
;
rettslære, rettsvitskap, lovkunne
Døme
studere
jus
;
vere professor i
jus
Artikkelside
pellet
,
pellets
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
engelsk
,
av
latin
pila
‘kule, ball’
;
jamfør
pille
Tyding og bruk
lita kule
eller
sylinder av samanpressa materiale
Døme
kraftfôr i pelletar
Artikkelside
ressurs
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
resurˊs
Opphav
frå
fransk
;
av
latin
resurgere
‘stige opp att’
Tyding og bruk
mengd av middel, råstoff eller liknande som ein har til rådvelde
Døme
tilføre tilstrekkelege økonomiske ressusar
;
vi har store
ressursar
i Nordsjøen
;
vasskrafta har lenge vore ein viktig
ressurs
som etterledd i ord som
naturressurs
i fleirtal: krefter, evner, energi
;
jamfør
ressursperson
Døme
ha store menneskelege
ressursar
Faste uttrykk
fornybare ressursar
naturressursar som blir danna på nytt i naturen, og som derfor ikkje blir uttappa når dei blir brukte
Artikkelside
Forrige side
Side 7 av 421
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100