Bokmålsordboka
glorifisere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å glorifisere | glorifiserer | glorifiserte | har glorifisert | glorifiser! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| glorifisert + substantiv | glorifisert + substantiv | den/det glorifiserte + substantiv | glorifiserte + substantiv | glorifiserende |
Opphav
fra latin av gloria og facere ‘gjøre’Betydning og bruk
Eksempel
- filmen glorifiserer krig
- som adjektiv i perfektum partisipp:
Eksempel
- gi et glorifisert bilde av virkeligheten