Avansert søk

120 treff

Bokmålsordboka 19 oppslagsord

Nynorskordboka 101 oppslagsord

sløresegl

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

segl til å bruke under slør (1, 1)

skaut

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt skaut, samanheng med skyte; eigenleg ‘noko som skyt fram’

Tyding og bruk

  1. hjørne på segl saman med tauet som høyrer til
    Døme
    • sitje med skaut og vol
  2. tørkle brukt som hovudplagg av kvinner
  3. hos dyr, særleg storfe: teikning øvst i panna og på issen

skarabe, skarabé

substantiv hankjønn

Uttale

-beˊ

Opphav

gjennom fransk; frå latin

Tyding og bruk

  1. bille som høyrer til familien Scarabaeidae, og som lever i og av gjødsel
  2. forsteining, attgjeving av ein skarabé (1) brukt til segl eller amulett i det gamle Egypt

sjekte

substantiv hokjønn

Opphav

Tyding og bruk

liten segl- eller motorbåt med spiss baug og akterstamn;

signet

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå latin ‘lite segl’

Tyding og bruk

lakkstempel

sigle 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

kanskje samanheng med norrønt innsigli ‘innprenta segl’

Tyding og bruk

på kvern: kort jernbolt innfelt i øvste kvernsteinen og festa på tvert til øvste enden på kvernkallåsen

sigillografi

substantiv hankjønn

Opphav

sjå -grafi (1

Tyding og bruk

vitskap om segl (1

sigill

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå latin

Tyding og bruk

segle 2, sigle 3

segla, sigla

verb

Opphav

norrønt sigla

Tyding og bruk

  1. kome seg fram, flytte seg med hjelp av segl og vind
    Døme
    • skuta seglar godt;
    • skipet segla forbi
    • frakte, reise med seglbåt
      • segle langs heile kysten
    • navigere, styre (2
      • segle etter landemerke
    • gå i fart
      • han segla i fem år som stuert;
      • båten segla på Sør-Amerika;
      • segle i medvindòg: ha medgang;
      • kan du segle meg over fjorden;
      • segle til sjøs
  2. drive, flyte (med vind og straum)
    Døme
    • stokken segla nedover elva
  3. fare glidande eller svivande gjennom lufta;
    flyte på vengene
    Døme
    • ørna segla høgt oppe på himmelen
  4. Døme
    • han ramla og segla heile bakken ned på bakenden
  5. skri vørdeleg
    Døme
    • frua kom seglande inn i sid kjole
  6. Døme
    • segle over ende

Faste uttrykk

  • segle frampå
    renne på grunn
  • segle inn
    tene på fraktinntekter
  • segle sin eigen sjø
    overlate til seg sjølv

sekret

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå mellomalderlatin ‘utskild, løynd’, eigenleg perfektum partisipp av; latin secernere

Tyding og bruk

  1. væske som blir utskild ved sekresjon
  2. i eldre tid: privat segl (1, 2) til ein fyrste