Avansert søk

150 treff

Bokmålsordboka 47 oppslagsord

Nynorskordboka 103 oppslagsord

steady

adjektiv

Uttale

stedˊdi

Opphav

engelsk

Tyding og bruk

Døme
  • steady kurs

solaveksel

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk, frå italiensk sola (di cambio); av solo (2

Tyding og bruk

veksel som berre er utferda i eitt eksemplar

smaul

substantiv hankjønn

Opphav

samanheng med mule (1

Tyding og bruk

hugnad (i);
lyst (på)
Døme
  • ha smaul på noko;
  • hald smaulen dinstyr lysta di

slye 1

substantiv hokjønn

Opphav

truleg samanheng med sli (1

Tyding og bruk

person eller dyr (særleg bikkje) som flakkar ikring;
Døme
  • ha deg heim att, di slye

skuld, skyld 2

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt skuld, skule (2; skule (3 og skule (4

Tyding og bruk

  1. ansvar for feil, skade, uhell og liknande
    Døme
    • gje ein skulda for noko;
    • leggje skulda for det som hende, på ein annan;
    • det var deira skuld
  2. noko som ein er skuldig ein annan;
    Døme
    • skuld og gjeld;
    • setje seg i skuld;
    • stå i skuld
  3. i uttrykk med preposisjon: omsyn
    Døme
    • for mi skuldav omsyn til meg;
    • for kjennskap(s) skuld;
    • for moro skuld;
    • for den skuldfor det, i så måte

røsslyng

substantiv hankjønn

Opphav

av norrønt hross ‘hest’, av di planta vart nytta til hestefôr

Tyding og bruk

lyng med raudfiolette blomstrar;
Calluna vulgaris

rotaryklubb

substantiv hankjønn

Uttale

utt roˊtari- el. råtˊtari-

Opphav

engelsk Rotary club; av latin rotarius ‘som dreiar rundt’, av di at alle verva i klubben går på omgang

Tyding og bruk

klubb som høyrer til Rotary International, ein organisasjon som arbeider for velferd og solidarisk samarbeid mellom medlemene og nasjonane

pianoforte

substantiv inkjekjønn

Opphav

italiensk eigenleg piano e forte ‘veikt og sterkt’ (av di tonestyrken kan varierast)

Tyding og bruk

no sjeldan: piano (1, 1)

frustrere

frustrera

verb

Tyding og bruk

gjere sint og oppgjeven (av di ein blir hindra)
Døme
  • denne stoda frustrerer båe partar
  • brukt som adjektiv
    • frustrerande opplevingar

forteneste, fortenest

substantiv hokjønn

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ha god forteneste på aksjane;
    • 10 % forteneste
  2. det å ha gjort seg verdig til;
    det å fortene;
    Døme
    • det er di forteneste at det gjekk bra