Avansert søk

102 treff

Bokmålsordboka 45 oppslagsord

Nynorskordboka 57 oppslagsord

fjernstyre

fjernstyra

verb

Tyding og bruk

  1. styre fly, rakettar og liknande med radiobølgjer
    • brukt som adjektiv
      • fjernstyrte rakettar
  2. styre, regulere frå sentralt hald
    Døme
    • utkantane bør ikkje la seg fjernstyre

demme

demma

verb

Opphav

norrønt demma; av dam (1

Faste uttrykk

  • demme ned
    stengje vassføring slik at eit område blir lagt under vatn
    • kjempe mot forslaget om å demme ned store areal som i dag blir nytta til jordbruk
  • demme opp
    • stengje eller regulere elv, vatn eller liknande
      • demme opp ein bekk;
      • demme opp for vatnet
    • hindre, stanse (2;
      motarbeide
      • demme opp for påverknad frå det engelske språket;
      • demme opp for den negative folketalsutviklinga

curling

substantiv hankjønn

Uttale

køˊrling

Opphav

av engelsk curl ‘krølle, tvinne’, om rotasjonen til steinen; jamfør curle

Tyding og bruk

spel der ein sender blankslipte steinar over ei isflate mot eit oppmerkt målfelt medan ein kostar isen for å regulere fart og retning

blyfarge

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

kvart av fleire blyhaldige salt brukte til fargestoff
Døme
  • regulere bruken av blyfarger i keramikk

blendar

substantiv hankjønn

Opphav

av blende (3

Tyding og bruk

innretning på ymse optiske apparat (til dømes fotoapparat) som tener til å regulere lysverknaden

bass

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom italiensk basso; frå mellomalderlatin bassus ‘djup’

Tyding og bruk

  1. djupaste mannsrøyst
    Døme
    • syngje bass
  2. songar med bass (1)
    Døme
    • han er bass i koret
  3. djupaste røyst i ein komposisjon
    Døme
    • setje bass til ein melodi
  4. del(ar) av eit musikkinstrument som får fram dei djupaste tonane
    Døme
    • eit piano med rik klang, særleg i bassen
  5. djupaste del av eit tonespektrum
    Døme
    • regulere bassen på radioen
  6. kortform av kontrabass, elbass
  7. i hornmusikk: tuba

ballast

substantiv hankjønn eller hokjønn

Uttale

balˊlast; balasˊt

Opphav

frå lågtysk , føreledd truleg av bar ‘tom’; jamfør last (1

Tyding og bruk

  1. noko tungt (ofte sjøvatn) som blir fylt i eit tomt fartøy så det skal bli støare
    Døme
    • ta inn ballast
  2. i overført tyding: kunnskap, røynsler, karaktereigenskapar som kan gje støtte i livet
    Døme
    • ha nok ballast til å reise ut i verda
  3. noko tungt (særleg sandsekker) til å kaste ut frå ein ballong for å regulere høgda
  4. underlag på jernbanespor, oftast pukk eller grus;
    Døme
    • ballast langs togskinnene

Faste uttrykk

  • gå i ballast
    la fartøyet gå utan last, men med ballast