Avansert søk

184 treff

Bokmålsordboka 89 oppslagsord

whippet

substantiv hankjønn

Uttale

vippit

Opphav

engelsk diminutiv av whip ‘pisk’

Betydning og bruk

liten engelsk mynde med kort, glatt hårlag

tverrstripete, tverrstripet

adjektiv

Betydning og bruk

som danner striper på tvers
Eksempel
  • tverrstripete genser

Faste uttrykk

  • tverrstripete muskulatur
    muskulatur med tydelige fibrer, motsatt glatt muskulatur

tupere

verb

Betydning og bruk

kjemme det underste håret oppover og det øverste glatt over slik at frisyren virker fyldigere

taft

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

gjennom lavtysk, fra fransk; eller italiensk av persisk taftan ‘dreie, spinne’

Betydning og bruk

glatt silke, silkestoff vevd som lerret;
tett og stiv toskaftsvevnad

såpeglatt

adjektiv

Betydning og bruk

glatt som såpe
Eksempel
  • veiene var såpeglatte

svaberg

substantiv intetkjønn

Opphav

av sva

Betydning og bruk

naken, glatt bergflate

sva

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt svað ‘glatt sted’

Betydning og bruk

strykefri

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som holder seg glatt uten stryking
    Eksempel
    • en strykefri skjorte
  2. om skole eller eksamen: uten stryk (2, 2)
    Eksempel
    • strykefri skole

stedvis

adverb

Betydning og bruk

på noen steder
Eksempel
  • vi venter regn og stedvis tåke;
  • stedvis iset og glatt på veiene

spindel

substantiv hankjønn

Opphav

tysk; av spinne

Betydning og bruk

glatt eller gjenget aksel i maskin eller redskap

Nynorskordboka 95 oppslagsord

glatte over

Tyding og bruk

Sjå: glatte
  1. gjere glatt;
    jamne ut
    Døme
    • glatte over blusen med strykejernet
  2. gjere strid, usemje, motsetnader, skilnader eller liknande mindre;
    mildne, bagatellisere
    Døme
    • det er betre å løyse problem enn å berre glatte over dei;
    • dei greidde til slutt å glatte over den gamle striden og samarbeide

glatt muskulatur

Tyding og bruk

muskulatur i innvolane som blir regulert av det autonome nervesystemet;
til skilnad frå tverrstripete muskulatur;

fin

adjektiv

Opphav

seint norrønt fínn ‘blank, glatt’; opphavleg av latin finis med tyding ‘avslutta, fullført’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • fin mat;
    • fin ordning;
    • fine opplevingar;
    • fine forhold;
    • ha det fint;
    • fint vêr;
    • det er fint å kjenne seg trygg;
    • fine ord og gode intensjonar
    • brukt som adverb
      • greie seg fint
  2. som det er lett å like;
    behageleg, pen
    Døme
    • fin jente;
    • fine klede;
    • fine fargar;
    • fint utsyn;
    • ein fin dag
  3. Døme
    • vere av fin familie
    • brukt som substantiv
      • skal du mengje deg med dei fine?
    • brukt som adverb
      • snakke fint
  4. Døme
    • eit tvers igjennom fint menneske;
    • ha eit fint sinn
  5. varsam, taktfull
    Døme
    • på ein fin måte
    • brukt som adverb
      • fare fint med sølvtøyet
  6. brukt ironisk for å uttrykkje skepsis eller mild kritikk
    Døme
    • det var ei fin historie;
    • du er meg ein fin fyr!
  7. tynn, spe
    Døme
    • fin tråd;
    • fin røyst
  8. glatt, mjuk
    Døme
    • fin silke
  9. småkorna, findelt
    Døme
    • fin sand;
    • fint regn;
    • fint mjøl
    • brukt som adverb
      • hakke noko fint
  10. kjensleg, nøyaktig
    Døme
    • ha fin høyrsel;
    • fine nyansar;
    • det er fint handarbeid å lage sylgjer
    • brukt som adverb
      • fint gradert
  11. Døme
    • fint gull
  12. brukt som forsterkande adverb: heilt, pent
    Døme
    • ho blir fint nøydd til å kome heim

Faste uttrykk

  • fin i farten
    rusa
    • han er alt temmeleg fin i farten
  • fin på det
  • fint lite
    svært lite
  • sitje fint i det
    vere ille ute

førareigenskap

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. evne til å leie (noko eller nokon);
    Døme
    • ha gode førareigenskapar
  2. evne til å styre eit køyretøy
    Døme
    • vise fram førareigenskapane sine på glatt føre

fløytepus

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

glatt, pen gut eller mann

barnerumpe

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

rumpe (1) til barn

Faste uttrykk

  • glatt som ei barnerumpe
    utan rynker eller furer

åleglatt

adjektiv

Tyding og bruk

glatt, sleip som ein ål;
òg om menneske: sleisk (2

whippet

substantiv hankjønn

Uttale

vipˊpit

Opphav

engelsk diminutiv av whip ‘pisk’

Tyding og bruk

liten engelsk mynde med stutt, glatt hårlag

underhål

adjektiv

Tyding og bruk

hål, glatt i grunnen (under snølag eller liknande)

uheppeleg

adjektiv

Tyding og bruk

  1. uheldig (1–3)
    Døme
    • det gjekk så uheppeleg til;
    • ein uheppeleg verknad
  2. som adverb: uheldigvis
    Døme
    • uheppeleg for meg var det glatt der
  3. Døme
    • uheppelege mengder